Vikholmen i allslags vær

1. mai våknet jeg til hvit hage - men flott vær! Det var vel rimelig klar beskjed om å padle. Jeg var litt slapp, og gadd derfor ikke å laste på bilen og kjøre noe sted. Jeg bestemte meg for å ta en tur til Sandøya, for å se om det kunne ligge sel der og kose seg i sola.

Det var ikke så mye fres bortover mot Verholmen, men det er nå grei fart på Nordkappen så det gikk unna. Jeg så og hørte et par haveller på turen, det var trivelig. Det er søte fugler.

Så plutselig lå denne her og lyste opp i sola! Hva i alle… Jo, det er det! Lundis! (Beklager dårlig kvalitet på bildet, men det er altså bare bevismateriale.) Da er lundefuglene på plass, også på Sortlandsundet.

Borte ved Vik lå det et par elinger (søringspråk: byge) og truet. En smule kontrastfylt dag, kan man si. Jeg liker egentlig slike dager, de blir så varierte. (Noen ganger gir det jo også veldig kule bilder.)

Ved Vikøya så det sånn her ut under overflaten. Ser jo nesten ut som salat. Ja, bortsett fra fargen da. På Vikøya var det forøvrig masse fugleliv. Måker av diverse sorter holdt et veldig spetakkel, og helt nede ved vannkanten tasset en flokk snøspurv rundt. Søte, men for små for kompaktkameraet.

Nei, det drysser ikke aske ned fra himmelen. Snø, heter det. Elingen innhentet meg nemlig før jeg forlot Vikøya faktisk, det gikk fra vindstille til 5 m/s på et blunk. (Jammen lønte det seg å ta med vindmåler i vindstilla, he he. Jeg gjettet riktig også!) Ganske herlig, faktisk, det er nå litt kjedelig med det der speilblanke havet. Og så er det litt stilig å se så konkret hva litt vind gjør med overflaten.

Men, det var jo ikke en eneste sel å se på Sandholmen! Skjønner forsåvidt godt at de ikke gidder å ligge der på solseng der når det snør.

Fjæreplytt

Etterhvert kom sola tilbake. Disse fjæreplyttene satt rett og slett og sov. De brydde seg lite om at jeg vekket dem også - bare flyttet seg en halvmeter om jeg kom helt for nært.

Vikøya ble litt sånn mysterious på avstand i det variable været.

Fjellet Reka ble også litt mysterious, på en litt annen måte.

På retur var jeg en tur i land på Vikøya. Der har antagelig stormen spilt tre-domino i vinter. Men viktigere, jeg fikk sjekket at det er fine forhold for å henge opp hammocken her. Før eller siden blir det nok en overnattingstur hit ja.

Mer undervannsfotografering. Kul effekt?

"Vi står han a!"

Så nesten litt ut som jeg var på fjellet her - men det er altså bare Vikøya, dette også.

Vi har da svaberg som går rett ned i havet, vi også. (Bare det er flo…)

Her fant jeg jammen meg ei lita vik med ei steinstrand. Har padlet forbi Vikøya noen ganger før, uten å oppdage den. Mulig den ser noe annerledes ut når det er fjære, rett og slett.

Her er sporet fra turen. Ikke kjempelangt, men akkurat sånn passelig. Hadde nok blitt litt lenger om jeg hadde hatt mat med meg. Halvannen mil er i grunnen absolutt maks uten mat.

GoProen lever sitt eget liv innimellom, men det kan bli litt utradisjonelle bilder av det.

Ved Verholmen var det så fint at jeg tok en ekstra runde. (April ble litt dårlig kilometermessig, så jeg tenkte å starte mai sånn høvelig bra…)

Men i all verden, hva ser jeg når jeg runder holmen? Folk? I kajakk? Her? Midt i mitt territorie?!

Jo, så sannelig. To stykker. De drev attpåtil og fisket - etter flyndre! Det skulle være mye flyndre her hadde de hørt, særlig rødspette. (De hadde riktignok ikke fått noe foreløpig, men.) Da skal jeg jammen meg prøve det selv en dag.

Da jeg kom tilbake til naustet bestemte jeg meg for å gjøre unna mai-rulla først som sist. Men neida. Første forsøk feilet, og jeg fikk ikke åra tilbake på plass. Ut av kajakken. Jaja, reentry - neida. Ny reentry - neida. Grrr. Tror jeg klarte det på sjette forsøk - da var jeg så kald på hendene at det gjorde direkte vondt. Men den kom! Jeg har rullet i mai!

Aner ikke hvorfor jeg slet sånn med å få den til - men det kan vel ha med å gjøre at jeg hadde padlet en passelig tur, og attpåtil var sulten. Ikke direkte overskudd. Men det er vel i slike tilfeller man har størst sjans for å komme til å trenge rulla, så det holder ikke som unnskyldning. Det der må jeg bare få på plass.