Gustad-Skårvågen, huler og ASKR

Opphavet er journalist, så ble jeg med ham på oppdrag sist mandag. Vi skulle fotografere lang ramble på ASKR på sin vei - vi gamblet på Mårsundodden, og jammen padlet de gjennom. Film, og bilder fra her og seinere på dagen, finnes HER.

Mesteparten av feltet. Ca. 40 padlere. Det var så stille og lite drag i sjøen at jeg lurte på om de hadde tenkt seg innom hulene også? Hm. Når jeg tenker meg om - kanskje JEG skal dra innom hulene, rett og slett?

Javisst skulle jeg det. Her har jeg akkurat satt ut ifra Gustad. Det var i grunnen ikke verst plass å sette ut, så fikk jeg parkert bilen hos ei jeg kjenner som ikke var heime. Fine Inuken sto jo igjen på taket, så greit å ha den litt unna veien.

Jeg padlet av gårde langs holmer og skjær - plutselig ble stillheten brutt av mbrrææææ, mbrrææææ. Der lå det en gjeng geiter og søkte skygge i små sprekker og sånt. De har det nok også varmt. (Jeg padlet i t-skjorte selv.)

Motsatt vei fra der jeg skulle, ligger Engnyken, teisten og Spjøten. Innenfor der ligger Sandviksanden - sikkert masse folk der nå i dette knallværet. Men nei, dit skulle ikke jeg - i steiksol er det mye bedre med kalde huler enn varm sand! Ja!

Den her lå i overflata og koste seg til den kjente ferten av meg. Da strakte den seg, snuste i lufta - snudde seg rundt og kastet et foraktelig blikk bortover, før den senket seg sakte (og demonstrativt) ned i vannet og forsvant.

Denne grønnfargen lyste så herlig opp sammen med det brune og blå.

Flaskfôret. Et av mine favorittsteder - ikke særlig fint for å gå i land med kajakk, men det er en fin spasertur ut fra Straumsjøen forbi Vikan. Forsåvidt også en ok tur videre rundt til Åsand også (samme vei som jeg kom padlende fra), men det er litt ulendt noen steder. (Ikke tungt, bare kjipt med høy/tuete vegetasjon.)

Her oppdaget jeg noe jeg hadde glemt - ei lita strand på andre siden. Hm, hvorfor har vi aldri dratt hit på tur tro. Ser ikke ut som den er velsignet med navn en gang, på kartet. Mystisk.

Hurra, jeg fant den første hulen! Den var litt videre forbi der vi lette sist. Så stille som det var nå padlet jeg inn selv om jeg ikke hadde hjelm på. Den var ikke spesielt stor, men null problem å padle helt inn i den og snu der inne.

Fine farger var det der, også. (Eller om dette er neste hule, jeg husker ikke helt. Var inne i to.)

Pretty cool, rett og slett.

Padlet videre inn til den ene stranden i Skårvågen. Det hadde såvidt begynt å blåse litt etter jeg passerte hulene, så jeg vurderte å ta på meg tørrdrakten før retur. På stranda var det folk, deriblant ei dame som sto med hendene godt plassert i siden og glodde bort i min retning, så jeg passet på å bli en del lenger enn jeg hadde tenkt. (I tilfelle hun prøvde å sørge for det motsatte - sånt må ikke belønnes.)

Bergodden. Ikke riktig like kul som Knivskjelodden, men kul.

Tyvjo. Den har jeg sett mange av de siste dagene, litt pussig for jeg har ikke sett noen før det i år. Men nå herjer den villmann og stjeler mat fra de andre fuglene.

Mulig jeg fant ut hvorfor den tilsynelatende fine stranda er så upopulær. Den lå plutselig i skygge - og gjør antagelig det store deler av dagen. Dessuten var det klegg her. Kleggstranden hadde det blitt om jeg skulle sette navn på den.

Jeg er veldig god på å ta bilder av fjell med meg selv inkludert - dette er da det beste av x antall bilder.

Maneter er det visst også blitt skikkelig tiden for nå. Både glassmaneter og brennmaneter i massevis. Den her var rimelig stor også!

Da jeg kom tilbake til Åsand, var det bare to damer der. Ingen padlere. Stilig. Det innebar at jeg hadde allverdens med tid. Jeg rigget meg til på Husøya for å ta bilder når de kom, og her ser vi altså en av de første.

Resten fulgte - vel, ikke like bak direkte, det var laaangt strekk i feltet. Men de kom, alle sammen.

Her er de første kommet seg i badingen. Ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er fast leirplass?

John hang fremdeles med han også. Misunte ham ikke helt å padle den kajakken, men. (Sånn blir det fort når man må leie.) Ellers bra.

Noen var mer slitne enn andre, da de svingte rundt siste neset.

Malene og Magne var i hvert fall i strålende humør fortsatt. Malene har kul kajakk, svart og hvit. Den husker jeg fra det året jeg var med selv - damen husker jeg først fra en senere tur.

Her bæres det ved til den årlige badstua. Jeg skal passe på å nevne at jeg var med og bar ved, så ingen kan komme her og si at ikke damene også bærer ved.

Badstuovnen var intakt, ryktene om dens død var det nok ingenting i.

Tipper det smakte rimelig godt med mat etter fire mil i kajakken i løpet av en dag. Min tur var ikke riktig så lang, men lenger enn jeg trodde ser jeg i ettertid. Tøft, jeg teller jo kilometer.

John og Rachael slapper av, de hadde visst ikke fått mye søvn natten før.

Mystisk engelsk mat.

Og jada, man måtte smake. Her er bevis for at det ble smakt.

Så var det tid for å komme meg hjem igjen. Det gjensto bare å krysse over fjorden tilbake til Gustad. Selvsagt kom det en båt ut fjorden akkurat da jeg var utpå der. Hm. Bli kjørt ned av redningsskøyta ville kanskje ikke ta seg helt bra ut for noen av oss. Jeg stoppet. Kanskje interessant å høre når de faktisk så meg? Tok fram telefonen og ringte. Feil nr så klart, jammen bra jeg ikke ringte for et hasteoppdrag...

Jaja, de kjørte meg i hvert fall ikke ned.

Dagens rute sånn cirka.