Ringstad-Ramberg, multer og ASKR

Sist helg var jeg sjåfør. John var blitt oppmerksom på ASKR gjennom bloggen min (som han ikke skjønner særlig av, selv med googletranslate), og kom til Norge sammen med padlevenninnen Rachael for å være med i år. Tøft! Det var bare at de hadde ikke helt funnet skyss fra Tromsø... Så jeg dro til Harstad lørdag og hentet dem, og kjørte dem videre til Kråkberget for registreringen søndag. (John diskuterer her Taran med Dag til høyre.)

På vei til Kråkberget kjørte vi forbi en bil med en dame som satt baki. Aldri sett henne før, så vi vinket og kjørte videre. Men da vi stoppet på en utkjørsel senere kom det forbi en bil med kajakk jeg kjente igjen - Lene! Hohoooi!!! Denne bilen kom like bak, det viste seg å være Kristin som jeg har fått med meg via Lene på internett. Da har vi henne plassert. I kategorien for "særs velorganisert bil"...

Registreringen startet ikke før nokså sent på Kråkberget, men det var knallvær så jeg hadde det i grunnen ikke travelt. Ikke spesielt fristende å stappe seg ned i en kajakk så fort som mulig, nei. Men bade? Niks. (Det tok da disse også en halv evighet å komme uti, etter sigende på grunn av kråkeboller og diverse.)

"Det er ganske varmt i overflaten!"

Etter langt om lenge og lenger enn langt, hadde britene mine fått registrert seg og ordnet leiekajakkene og i det hele tatt, og var godt plassert på Ringstad hvor lang ramble skulle starte i år. Etter en middag der var det blitt ettermiddag og såpass kjølig at jeg anså det kjekt å padle - her vinker John og Dag meg av gårde etter å ha hjulpet meg med kajakken.

Photo: John Bunyan, jbkayaklog.blogspot.co.uk

John har forresten sin egen blogg der han har lagt ut beretning fra ASKR i tre deler. Ta gjerne en titt der, fine bilder og godt skrevet. Del 1 her, del 2 her, del 3 her.

Ja! Multene var begynt (såvidt) å modne!

De var ganske store også, faktisk, ville ikke trodd det etter en så tørr sommer. Men multene har vel røtter laaangt ned i torva. 

Den her var litt malplassert, men jeg tror også han var rimelig dau.

Disse her hadde jeg glemt av, men det er visst tiden for dem også nå.

Jeg tok en sving innom Ringstad igjen så utlendingene fikk smake på norske multebær, der var det begynt å fylles opp i bakgården etterhvert.

Så var det tid for en padletur. Jeg ringte en barndomskompis som var hjemme for tiden, og avtalte å møtes. Jeg skulle padle til barndomshjemmet hans, smart plan. Her ser vi Hongværan forut - ilandstigningsforbud der ennå, og det kan jeg i grunnen forstå. Der var den største ternekolonien jeg har sett så langt, blant annet.

Passet på å padle gjennom den lille passasjen, men det var så blikkstille at det nesten var kjedelig.

Her oppover gikk det an å padle siden det var flo - jeg kom faktisk helt opp til rett nedenfor huset. Men det var så grunt at jeg anså det rimelig risikabelt å bli værende. Bare vannstanden gikk ned 10 cm, ville jeg måtte gå laaangt på leirbunn for å komme ned til sjøen igjen.

Så, det ble retur til Ringstad og bil tilbake. :)

- Og ja, jeg skulle egentlig vært ute og padlet alfabetet nå, men på grunn av syk medpadler så sitter jeg heller hjemme i stua og råtner. Så da kan jeg like gjerne få blogget meg ajour imens.