Smines-Våje on my own

Egentlig skulle jeg observert et teknikkurs i helga, men det ble det ikke noe av. Hva skulle man gjøre da? Våje? Det fristet. Vindretning ren nordøst var jo perfekt - men 8-10-12 sekundmeter? Litt i meste laget for å dra utover alene kanskje. Hm.

I løpet av kvelden og natta endret imidlertid yr.no på varslet sitt - det meldte mindre og mindre vind. Hurra - da pakker jeg, og drar! Så får det ende på Feigingholmen (Hjellsandøya) hvis det blir alt for ille. Det er en plan. Det er fint der også.

Det var litt vind på Smines, men slett ikke ille. 5-6 m/s kanskje. Nøyaktig som forventet, med retning og alt. Jeg ventet med å krysse over sundet, for akkurat da jeg var på tur over så jeg denne her i det fjerne. Syntes den kom fossende så fort, men egentlig kunne jeg nok padlet både over og tilbake i mellomtiden... Men den ser altså veldig skummel ut forfra! Litt sånn sint-båt, dette her.

Sommerfarger fremdeles, takk og pris. Høsten kan vente noen timer til. Hvor mange hjerter teller du i fjellsiden, forresten? De kommer tydeligst fram på denne tiden.

Nordøsten snor seg rundt Skogsøya, så jeg hadde passelig medvind helt hit imot Hjellsandbukta på vestsiden. Her var det stille, så det er tydeligvis ikke på nordøstlig retning fallvindene kommer ut fra fjellet.

Kartmappe, men kartet er av den vanntette sorten. Ikke Nordeca sitt kart, de der som selges i de aller fleste butikkene. Nei, jeg fikk omsider (det tok jo sin tid siden alle heller selger de andre) snusen i at Statens Kartverk sin serie går an å få tak i - de er også vanntette, men de har både land- og sjøkartinfo! De vil helst ikke selge dem, men du får tak i dem for eksempel HER. (Klikker du på linken er du skyldig meg en tjeneste, ha ha ha.)

Det er forøvrig Hjellsandøya som ligger mellom tomlene her. Og lykta på Våje ser vi øverst.

Plutselig spraket det i VHF'n som sto på. Sprak sprak sprak!!!

Jeg fikk med meg at det var Bodø og Vardø radio, men hva det var de ville for noe var ikke så lett å høre. Ut ifra klokkeslettet var det ikke værvarslet men de der andre meldingene - men det var umulig å tyde hva de faktisk sa. Ok, da er ikke dette plassen å trenge kontakt med dem, da vet vi dét.

Like rundt "svingen" var det såpass rolig at jeg kunne padle litt imellom skjærene. Men jeg var klar over hva som ventet like etterpå...

Ja, så klart. Her hadde nordøsten snodd seg rundt øya og kom rett imot. Men det var jo akkurat som jeg regnet med, og det var ikke allverdens til bølger så det var null problem å fortsette fram til Våje.

Plutselig fikk jeg øye på noen rare lyse steiner bortpå et av de største skjærene. Det viste seg å være sel, så klart. Kult.

Jeg vurderte å padle litt forbi hytta og ut i bølgene, men fant det best å gå i land for å spise og sånt med en gang. Herlig å være framme. I hytta var det så ryddig og fint som jeg ikke kan huske å ha sett det før, ved var samlet og stablet oppetter veggen - noen har gjort en sjau der i sommer. Kjempebra!

Men kunne de ikke gjort noe med de edderkoppene med det samme, he he he. Jeg satte opp teltet jeg hadde med (har vært her før...).

Jeg tok en tur opp i lykta, ville se hvordan forholdene var ut forbi der, og måle vinden.

Vindmåleren glemte jeg selvsagt å ta med, men sånn her så det ut videre nordover. Litt vind og litt bølger, men ikke grov sjø akkurat. Det var fint, gledet meg til dagen etter.

Tenk at vi har en hytte med sånn beliggenhet å padle til. Aaaaaah! HVER gang jeg er her ute lurer jeg på hvordan det kunne bli så lenge siden sist. (Også når det bare er noen måneder siden.)

Selv om det ikke var superlenge siden sist nå, så hadde det vært bra med besøk der ifølge hytteboka. Det er bra folk bruker plassen!

Det var lille-teltet som fikk være med denne gangen.

Det er masse rester etter det gamle livet på Våje. Rart å tenke på, at for noen år siden så var det full action her. Skikkelig rart. Her har det vært folk ganske sikkert siden før vikingetiden, ble avfolket på 50-tallet. Ta en titt HER på hvordan det så ut før i tiden. Litt trist, på en måte.

Dette kan vel ikke være sløke, dette må være ekte kvann? Masse kvann? Skulle ta med frø (de skal helst sås tvert), men det ble selvsagt avglemt denne gangen også.

Det er rimelig grei utsikt utover vågen. Hytta til høyre.

Denne her traff jeg på oppi lia da jeg gikk en tur på stien. Jeg fant en masse krekling også. Ikke ei eneste blåbær.

Mur fra gammel tid dette også. Lurer på om vi må få i stand en tur med litt historie om plassen en dag. Hva er det som har vært hvor, og sånn. Hvordan levde de egentlig. Vi burde jo vite det, som besøker plassen så ofte.

Mange artige planter her ute, også, om man bare tar seg tid å se etter. Men jeg vet ikke hva dette er.

Ikke dette her heller. Noen som har peiling? Finner ingen av dem i boka. Alpine fjellplanter?

Nåja, de var ikke høyere opp enn som så... Men dog, de så jo litt lave og knuslete ut.

Lykta snart i solnedgang.

Det er i grunnen greit at sola har begynt å gå ned. Da kan jeg få sove sånn høvelig godt i telt. Jeg gjorde faktisk det, uten noe som helst over ansiktet. (Pleier å ha maske over øynene, men har ikke sånn i dette teltet, så jeg har brukt en t-skjorte eller genserarm tidligere i sommer...)

- Og der kom solnedgangen. Det kan ikke bli stort bedre enn å sitte på svaberget her ute og bare se det skje, mens man hører lyden av havet.

God natt!