Taen - Rull, tull og en tulling

Vi skulle møtes på Taen for litt padling - alt etter været. Speilflatt hav tilsa ikke direkte bølgetrening i hvert fall. Merkelig få frammøtte til avtalt tid - hadde det ikke kommet en kjørende helt fra Narvik hadde jeg stått der alene. Jaja, det går fint å padle bare to stykker, så vi satte ut for å padle en tur og kanskje øve litt rulle og redning etterhvert.

Det har vært en utrolig disig helg. Men innimellom kom sola helt gjennom, og det ble ekstra fint.

Jeg padlet Nordkappen, ja. Jeg fikk jo beskjed i vinter at løsningen på situasjonen med den, var at jeg skulle få ny i løpet av sommeren. Har det kommet ny? Nei. Og sommeren er definitivt over. Purret for fire uker siden for å høre hva ståa var - null respons. Purret igjen for to uker siden - null respons. Dette begynner å bli drøyt useriøst. (Det er nå faktisk ni måneder siden Nordkappen kom.)

Jaja, det var bittelitt drag i sjøen så vi padlet bortover langs land her for å få det lille action vi kunne.

En fin dag, rett og slett.

Som sagt - veldig disig! Det var bare såvidt vi kunne ane Litløy og Gaukværøy i det fjerne. Som regel ser man dem tydelig, og det ser ut som det er kortere dit enn det er. Ikke i dag.

Da vi nærmet oss skarveholmen traff vi på masse krykkje. Hva gjør de her da? Har ikke sett så masse krykkje her ute før. Det har kanskje med årstiden å gjøre?

Lenger uti holmene var det mer drag i sjøen, slake dønninger. Likevel ikke mer enn at vi stort sett kunne padle akkurat der vi hadde lyst, imellom hvor som helst.

Masse fugl var det - her lurer jeg på om det er et par steinvendere jeg har fått bilde av? De står på skarveholmen. Vi ser rester av reir på toppen.

Svartbaken var også tøff. Den lettet først men da vi var kommet nærmere kom den og satte seg igjen. Han hadde vel sett oss an som greie folk.

Disse her derimot... Like skvetne som vanlig.

Facebook oppdateres. Dersom jeg også hadde sjekket Facebook, hadde jeg sett at jeg hadde fått melding fra en kar som ble litt sein. Jeg ville også fått vite at han var lenger bort og lette etter oss. Men FB sjekker jeg jo ikke på tur.

Jeg så ei gul kule, og regnet med at det var noe bruk i sjøen. Hvis det er krabbeteiner så skal det stå navn og adresse på, så jeg padlet bort for å sjekke. (For hvis det var, da ville jeg jo visst at det var et ok sted å sette teine, he he.) Det viste seg imidlertid at kula var på ræk, rett og slett. Og når jeg tok den opp av havet, dukket denne karen fram. Jeg tror det er rognkjeksyngel, til bedre forslag kommer på bordet.

Fjæreplytt på berget.

Etterhvert følte vi for litt snack og beinstrekk, så vi padlet bortover (til der Tom nettopp hadde vært) for å gå i land på stranda.

Der ble vi imidlertid møtt av han her (tullingen), og en vær. (Boergeitebukk tror jeg han her er.) De sto bare og glodde. "Kan ikkje du prøv å gå i land" lød det bak meg. ("Tøffingen" fra Narvik, dere vet.) Joda, det kan jeg jo, så jeg padlet videre mot sandstranden.

"Skal vi ikkje heller gå i land på andre sia?"
- Koffør det?
"Det e vel meir le der."
- Le fra hva måtte jeg spørre, det var jo ikke et vindpust. Jeg fikk ikke svar. Men jeg antar det kanskje var eimen av den her han mente - for han stinket. Geitebukken, altså.

I hvert fall, en lang omvei var det - og disse kom jo etter oss i alle fall.

Nuvel, han ser kanskje artig ut, men jeg syntes ikke han var så artig. For det første stinket han død og pine. For det andre var han innpåsliten. For det tredje - så oppdaget jeg plutselig en rød pinne under buken på den - som det sto en sprut ut av. Samtidig snudde den seg med kjeften til og DRAKK av seg. YÆK!!!

Så straks han nærmet seg kajakkene, stakk jeg. Jeg skulle IKKE ha ham i nærheten av kajakken, selv om den er et misfoster. Disgusting skapning. Stein-Evert insisterte lenge på kaffepause på land, men han ga seg etterhvert han også.

Så rullet jeg og testet sculling. Ting var annerledes med Nordkappen når jeg har padlet så mye Avocet. Men det gikk nå på et vis. (Hver snutt er to ganger, så man skal kunne se alle feilene ekstra godt, he he.)

Så padlet jeg bortover og tok dette bildet mens han andre byttet batteri i kamera. Syntes det var kult lys.

Så padlet vi inn til Taen, og der var jammen meg både Trond og Monica og Frida og Johan og Tom midt i grillinga. Stein-Evert stillet med utvidet kjøkken, og laget seg herremåltid til lunsj.

Etterpå var det mer rullings. Stein-Evert rullet med årepose (snart klar for å rulle uten!), mens jeg rullet ene og andre veien, og en del på rad på den gale siden. Det gikk helt fint, så jeg vet ikke hvorfor jeg automatisk velger den andre når jeg går rundt og bestemmer mens jeg er under.

- I hvert fall, hele gjengen fant hverandre til slutt, og det var i det hele tatt en fin tur og dag!