Gimsøystraumen - straumpadling

Som nevnt før, klarte jeg å glemme favorittåra mi sist jeg var i Lofoten. Så jeg var veldig åpen for å slenge meg med lofotfolket på ny padling denne helga. "Vi kan jo velge Henningsvær med litt bølger og kafé etterpå eller under fjellet og leker oss i "grinda vårres" kom det fra Jann. Hurra!
- Men bare fem minutter etter kom det ny melding. Gimsøystraumen. %&/%$%&/
(Sies av reint prinsipp, hadde jeg vært helt imot straumpadling hadde jeg jo heller blitt hjemme. Men jeg LIKER det ikke.)

Det er altså den vi ser på bildet over, før start. (Tatt med kompaktkamera fra godt oppå brua.)

"Skarv på brufot"

Nesten så jeg skvatt da jeg så ned, så kult var det sett ovenfra.

Morten kom kjørende fra Vest-Lofoten for å være med, han hadde med seg sitt nye vidunder og foretok en høytidelig avduking av navnet selvfølgelig, sånt må jo skje når man er sammen med fint folk.

PS (padleskipet) Bob-Bob. I blå refleksbokstaver, som matcher detalj-blåfargen på kajakken. (Nei han har ikke bestilt en Valley, så han har fått de detaljene han skulle ha. Hadde bare det merket hatt en kajakk jeg kunne tenkt meg å ha...)

Foto: Frode Winger

På kommando kan jeg smile også i nærheten av straum. Bra folk har vett å si fra før de tar bilde.

Rundt øya. Nei, et forsøk på å komme rundt. Boyd kom seg rundt etterhvert - men ikke jeg. Drit. (Cruxet er der han er i bildet.)

Pauser med smalltalk innimellom. Fra venstre: Morten, Jann, Boyd, Frode, Brian og Espen. Brian kom faktisk hele veien fra Bodø, så jeg ble lite langveisfarende i forhold.

Nytt forsøk. Ikke f***. Til slutt fant jeg ut hvor hen jeg måtte peile meg inn, og kom meg forbi. Men tror ikke det var så bra at jeg oppdaget det, for vips så begynte jeg å sige bakover igjen, uten at jeg egentlig skulle være kommet uti det kjappe. Grrr. Slappet nok litt for mye av et øyeblikk der ja.

Neeei, ka dokkker sei, tid for pause?

Jepp. Litt kronglete ilandstigning, men greit nok.

Flott i sola.

Så var det i gang igjen. Boyd i farta. Jeg var ikke så fornøyd med disse rundingene, de var litt i veien. Mye lettere med sånne klare "kanter" imellom.

Men nå var lyset blitt veldig fint, så det var bare å knipse i vei.

Sjekk dette bildet da, det er jo nesten ikke til å holde ut! Det er nesten så det må på veggen. (Hadde det bare blitt tatt med skikkelig kamera, så. Men nei.)

Foto: Frode Winger

Frode knipset også bilder, så her er jeg.

Så var det på tide å ta turen oppover. Ferge seg bortover til et sted det var greiere å padle opp. Mhm. Det var jo en fin plan, og det gikk strengt tatt greit å komme seg opp også - men jeg hadde ærlig talt ingen snøring hvorfor det gikk så bra... Disse skillene flyttet på seg til stadighet, men hva som foregikk - ikke spør meg...

Men som sagt, så kom jeg opp. Her drev Morten og Boyd og sto i ro der framme. Såkalt surfing. Dette er også et konsept jeg ikke forstår. Vannet renner altså nedover, og så blir det små bølger som lager nedoverbakke motsatt vei som man kan surfe ned motstrøms... Eller hvordan det blir...

Etterhvert kom alle seg opp, så det ble litt crowded i bakevja, men det var plass.

Jann surfer på denne ingentingen som alle andre enn meg ser.

Morten har kjørt nybåten rett opp på skjæret, og sikter med kameraet...

på Espen, fersking i fersk båt, tester det samme.

Så begynte folk å padle hjem, så da var det på tide å finne ut av disse såkalte surfegreiene folk synes er så stas. Jann lå på siden og kommanderte (det var han selv kommandert til). Hit og dit. Nei det var vel egentlig bare "hit hit".

Så plutselig stoppet bare alt på en måte opp, og ingenting skjedde. Hællo? Så der lå jeg. Jaja.

- Men e det berre det her?

Responsen uteble. Eller, jeg har egentlig ingen anelse hva jeg eventuelt fikk til svar, jeg hører jo ingenting med neoprenhetta, med mindre det vræles. Men det skjedde jo lite der, så jeg justerte nå hit og dit og att og fram for å se hva som skjedde med dét. Og det var jo at man kom litt hit og dit og att og fram. Ingenting som spyttet meg ut noe sted.

Verre var det altså ikke. Som vanlig. 

Nei, men da er det kanskje best å komme seg til land før det blir mørkt?
(Noen ville nemlig gjerne ha lys mens han skulle sette opp TELTet. Seriously. Vi fant forøvrig ut at om man plages litt ved oppsett av telt, så hjelper det straks med litt inntak av rødvin. Fungerte utmerket. Notert.)

I hvert fall, vi satte kursen tilbake igjen. Så dro noen av oss til Henningsvær for å spise, men der var alt stengt! I hvert fall noen timer akkurat da vi var sultne. Så det ble Kabelvåg istedenfor.

Fin tur - so long! Ses ved en senere anledning.