Vintersolverv - overnatting på Våje

Vintersolvervtur til Våje. Værvarslet spøkte på forhånd med litt av hvert, men det polare lavtrykket stakk et annet sted, så da vi satte ut fra Smines var det flatt hav og gode greier. Bare noen sminus minus. Vi var knapt kommet oss utpå før det dukket opp et par niser. De forsvant så snart noen snudde baugen og padlet i retning dem, som vanlig.

Årets nest korteste dag. Ikke direkte lyst, men flott himmel.

Hjellsandøya til venstre - cirka halvveis.

Det lå noe mørkt vær uti havet, men det så ut til å dra forbi. Vi merket imidlertid ganske tidlig at det var trøkk i havet. Vindstille fortsatt, men har ikke opplevd så mye drag så langt inn før. Lovende, sett bort ifra at ikke alle på turen var like erfarne. Det var vi heldigvis sånn høvelig klar over, og siden det ikke var noe som helst vind å hanskes med var det jo bare å kjøre på og se det hele an etterhvert.

Her er det man får første følingen med hvordan forholdene blir den siste halve mila. Det brøt på begge sider av passasjen som forventet, men det gikk greit å gå imellom. Ikke alt for ille, med andre ord.

Å være erfaren havpadler var riktignok egentlig et klart uttalt krav for å få være med på denne turen, så noen har i ettertid satt spørsmålstegn ved at vi lot noen være med som nok ikke akkurat var det. Forståelig, og greit nok. Men skal man bli det så må man jo få prøve seg i bølger sammen med noen? Og når bedre anledning til det enn når det er bølger uten et snev av vind? (Ok, en del bedre dersom det ikke var vinter, men dog...) Værmeldingen var grei for returen også så jeg synes det var greit nok.

Her begynner vi å komme ut i periferien, det er like kjekt hver gang. Storhavet rett ut, og de ville fjellene inne på øya - herlig!

Så veldig mye lenger kom vi ikke før vi måtte ta en liten justeringspause i flåte, for å ordne bedre sittestilling i den ene kajakken. Det gikk vel bare sånn halvveis, men verre var for min del at jeg begynte å bli uvel... Det holdt akkurat, måtte stirre mye på land etterpå, men så gikk det snart greit igjen.

Det ble passe morsom sjø etterhvert. Det blir jo noe rotete når tungsjøen kommer durende inn og treffer fjellveggen og går i retur. Med en så stabil kajakk som Avocet må det nesten være såpass for at det skal bli gøy uten vindbølger.

Taran viste seg forøvrig igjen som en imponerende god kajakk. Utrolig hvor mange gode egenskaper de har klart å stappe inn i én og samme kajakk. Dårlig sittestilling for han som padlet den, men det tror jeg nok er forskjellig fra kropp til kropp. Andre er storfornøyd med setet også.

Jeg må seriøst sjekke ut den Tarantellaen når den en gang dukker opp i nærheten. (Lav volum av Taran 16. Nordkapp ser jeg jo ikke ut til å noengang få, så noe må gjøres - å padle dagsturkajakk på overnattingstur er no DRIT.)

Flytehoder - alltid like gøy! Og særlig mye gøyere enn når folk blir helt borte like etter... Det ble kjipe bilder, altså, men jeg fikk omsider ett som var kult.

Etterhvert begynte vi å skimte lykta og deretter også hytta på Våje. Litt synd at ikke turen var lenger, men det er jo ikke lyst allverdens tid om dagen. Så jeg motsto fristelsen det var å ta en liten tur videre rundt odden en tur. Greit å få pakket ut mens det fortsatt er lys.

Vi tok innerleia i dag, det var nok best å roe litt ned på slutten av turen for sikkerhets skyld.

Hytta på Våje i vinterdrakt.

Det er enkle kår i hytta, men det er jo også det vi liker så godt med den.

- Men utsikten er vel det aller beste! Fornøyde karer har kommet fram og har startet feiring av vintersolverv. Den foregikk forøvrig i rolige former, om man trekker ifra en uventet men rimelig kraftig salutt etterhvert.

Litt usikker på om dette er fra ankomsten eller morgenen etter egentlig, men det må med for å vise mer av de flotte omgivelsene.

Så, en smart sak - BioLite. Jeg har kikket på sånn på nett noen ganger, senest dagen før turen. Har sett lur ut, men jeg har trodd den var nokså mye større. Slett ikke dum sak dette her, burde kanskje stått på ønskelista til jul. Nå fikk jeg i hvert fall sett den i praksis - likte det jeg så.

Varmt og trivelig rundt peisen - en stund. Sjekk ringen som er lyst opp (i Photoshop) til venstre i bildet... Stille før BÆNG! 
Salutten smalt noen timer før vintersolverven, men da smalt det også så det holdt. Ny HMS-paragraf i klubben foreslås til "ta på hørselsvern før gassboks plasseres over varmen". (Eller helst, ikke gjør det i det hele tatt...)

Så lenge det går bra, blir det jo bare en god historie i ettertid. Men så mye flaks som det der kan man egentlig ikke regne med å ha, og det spørs om ikke det var lue med øreklaffer som berget venstreøret mitt den kvelden der. Jeg kjente trøkket i trommehinna likevel. Gassbokser varmes innafor jakken! Det hadde jeg forsåvidt fått beskjed om før turen, men det hjelper jo lite at jeg er obs selv når ikke alle andre er det. ;)

Jeg hadde med speilreflekskameraet som jeg har kjøpt for testing, etter at det andre led drukningsdøden brått og uventet her en tidligere tur. Strekene i bildet er på grunn av dårlig stativ (glatt plastbøtte på snø), ikke lang lukkertid. Langt ifra noe blinkskudd, men Våjehytta i nordlys er det nok ikke så veldig mange som har bilde av fra før, om ikke annet.

Bioliten ble satt inn på soverommet for å varme opp. Forbausende mye futt i den lille saken. Ikke store rommet dette, men det går en tredje madrass mellom sengene så strengt tatt god plass, ha ha.

Nåja, det var ikke helt kveld ennå. Primitivt på hytta, med ett og annet moderne innslag... Artige kontraster.

Denne brennende planken så jeg et monsterhode i da jeg tok bildet, men nå ser jeg det ikke helt lenger... Men flammer og glør er da tøft uansett.

Etterhvert ble det både kveld og vintersolverv, og det påfølgende som skjer er jo da at det blir morgen. Spising, pakking og så avgang for retur. Om natta blåste det til tider heftig, men da vi sto opp var havet lagt flatt. Det hadde nok blåst i motsatt retning av bølgene dagen før.

Padlere blir små i disse omgivelsene. I dag kunne vi følge land tilbake.

Samme flotte himmel som dagen før, og i dag padlet vi med de aller fineste tegningene rett imot.

Ørn. De var overhodet ikke interesserte i å flytte på seg i denne kulden. Vi så forresten villsau på knausen innafor - helt til gevirene tegnet seg tydelig mot himmelen. Fra da av var de rein...

Siste halvdel på returen er seig, men vi fikk heldigvis ikke så mye motvind som jeg hadde sett for meg ut fra varslet kvelden før. Det er seigt nok uansett, man vil jo helst ikke bli ferdig med turen når det er så flotte farger.

Når det er som dette, tror man jo at det er lyst. Det virker jo lyst. Men når det kommer en båt på kryssende kurs, og den svinger unna tvert når man slår på lyset, skjønner man jo at det er mørkere enn man er helt klar over. Det gjør jo noe med synligheten også. Forhåpentligvis ville han sett oss uansett - men det spørs vel om ikke det ville skjedd noe senere. Forøvrig veldig kjekt med det lyset på vesten, som er så lett å slå på. Den der NaviLighten er ikke så lett som den burde være å få på, når det er minusgrader.

Tur til Våje på vintersolverv er en tradisjon som bør fortsette, i hvert fall, det er helt sikkert.