Arktisk kjerringmoro i Troms! AWPG - padlesymposium for damer only (nesten) - Del 1

Damesamling på Sommarøy igjen. Det var sånn stemning på samlingen i fjor, at jeg bestemte meg nokså tidlig for at jeg skulle være med i år igjen. Jeg regnet med etter det "kurset" i fjor, at jeg kom til å trenge det for å få tilbake padlegleden. Den klarte de riktignok ikke å ta fra meg, men denne samlingen har fokus på alle de riktige tingene etter min mening. Rett og slett et forbilledlig arrangement, som gir et kick til padlegleden istedenfor å suge ut.

Litt spent var jeg selvfølgelig på om stemningen kom til å være lignende i år, siden det kom til å være en ny gjeng, men det ville vise seg.  Aud og jeg oppdaget i Lofoten i Pinsa at vi skulle bo sammen på Sommarøy. Det skulle riktignok ikke bli sånn likevel, men Aud inviterte meg til å overnatte hos henne underveis, og det tok jeg henne på ordet på.

Jeg fant fram, ble installert og så var det kveld (for det var det allerede da jeg kom), og da jeg sto opp var hun dratt på jobb. Gjestfriheten blant padlere er imponerende. Utpå morran satte jeg kursen mot Tromsø, jeg tenkte stikke innom et par butikker underveis.

Jeg fant XXL og noen andre butikker, det ble sånn passelig dyrt. Så dro jeg innom Alfa Fritid, dét ble dyrere enn jeg hadde tenkt. Han har diverse diverse som ikke står i nettbutikken, viste det seg. Jeg kjøpte et par ekstra av de neseklypene som funker (de gode gammeldagse), ny dekksbag, og noe mer småtteri. Gunn og Kirsti hadde begge av helsemessige grunner måtte melde avbud, så jeg handlet  brillesnorer med flyt i for dem, som trøsteshopping. Ja, den kunne de jo ikke ta seg av selv, når de ikke var med.

Hos Alf stakk det stadig innom damer som var på tur utover. Plutselig kom det innom tre stykker, hvorav jeg kjente igjen Vibeke fra i fjor. De skulle innom Eide handel, så jeg heiv meg på slep. Oi, for en butikk, så trasig å ha handlet på Spar allerede. Her kunne man virkelig bli sulten, og inspirert i matveien.

Utenfor traff vi Ragnhild også, men hun skulle handle først så vi duret utover mot Sommarøya. Det hadde regnet og regnet mens jeg kjørte nordover kvelden før, så mye at det var umulig å ta forbikjøringer også på rette strekninger, på grunn av sikten. Men nå klarnet det opp, og her har jeg stoppet og knipset et bilde av stemningen.

Oppdatert: Her står jeg også og venter på bilen med Vibeke & Co, for jeg lurte på hvor de ble av bak meg. De hadde først sørget for at jeg ikke kjørte feil i samme kryss som i fjor, ved å suse forbi og bråstoppe. Da havnet jeg foran. Og nå var de forsvunnet helt bak meg, uten at jeg kjørte veldig fort… De var bare ute på sightseeing, visstnok. (En uplanlagt, sådan.)

Så veldig mye rein langs veien i år. Disse her lå og slanget seg i den ene, trange fjorden vi kjørte gjennom. «Her har det nå vært mye lettere å bare kjøre over», tenkte jeg på et punkt (jeg husket siden i fjor hvor lang den var), men droppet å ta turen ned i fjæra og ut i sjøen. Det var bra, ikke bare fordi jeg mistenker at bilen ville protestert siden den ikke er amfibiebil, men da hadde jeg jo ikke fått sett disse her, heller. De er nå litt søte da, og lå i ro sånn at det gikk an å få bilde.

Da vi kom fram var det blitt litt omkalfatring med hvem som skulle bo med hvem, så Aud var flyttet ut. Men Ragnhild som kom alene fra Harstad og Aina som jeg hadde klart å lure med i Gunn sin plass (hurra!) og jeg fikk bo sammen, med veldig hyggelig selskap i tre og en halv dame fra Tromsø. (Ikke at noen var halvkjønnet altså, men ei som ville bo i telt som planlagt fikk gjøre det og være sammen med oss i sjøhuset sånn ellers.)

Når alle var ferdig installert var det presentasjon av instruktører og deltakere og sånn vanlig infogreier, og så var det klart for første workshop. Den var felles og obligatorisk for alle, og startet med noen runder ut i vannet. Jeg fikk nå avkreftet min teori om at det er trykket når jeg sitter i vann som gjør at drakten lekker - den gjør det også når jeg er uti vannet, helt vanlig. :( Svindyr drakt, villedende pris tolv tusen - så jeg er ikke blid for det. Men det ser ut til å være et mikroskopisk hull (ser det ikke, bare det som kommer gjennom), så det lar seg nok tette med litt aquasure eller no.

Redninger ble det også øvet på. Her var det litt forskjellige varianter. Vi kunne godt fått mer info her, men ellers er det jo god trening å øve redninger uansett. 

Her demonstrerer Pernille egenredning, med støtte i åra.

I starten av workshopen nådde Aina også fram, fullt klar for sin første padlesamling her. Droppet knallfest med jobben for å delta, det er ikke verst. (Men så har hun beinharde masere i klubben sin, så det er ikke lett å slippe unna. Eller egentlig er det vel én maser. Moi.)

Plutselig kommer det et ambulansehelikopter! What? Hva skjer?! Folk løper som gale høns opp for å se, og håper ikke det er noe alvorlig fatt.

Ha ha! Neida, det er bare kjendisbesøk. M. Gilbert & Co har vel fått snusen i at det er en kjempegjeng damer samlet her, så da tar man flyveien i tilfelle man har blokkert veiene for menn. Smart.

Neida, noen hadde bekjentskapet i orden, så de hadde ordnet oss en overraskelse. Her skulle det øves! Hurra! Øvelser liker vi! Men først, litt briefing, påminning om nødnummer og førstehjelp, og så videre.

Men etter kort tid ringte telefonen. Mhm. Vi avventer. Ok.
– Det kan hende vi må dra, sier mannskapet, og fortsetter om nødnummer.
Så ringer telefonen igjen. Båt brenner ved Gibostad – av gårde.

Så plan om øvelse måtte mannskapet gjøre om til reell situasjon, og fly fra oss. Thank you and goodbye, liksom. Æsj. ÆSJ!!!

Jaja, godt vi hadde med oss grillmat.

Noen hadde med seg campingstol av klasse.

Stemningen var generelt god.

Noen hadde gått på land –

mens noen fortsatt øvet utpå.

Ok, forrige bilde var egentlig fra tidligere, det går litt i ball her. Men disse tror jeg kanskje… Øve gjorde de i hvert fall. 

Til venstre er arrangør Monica med ryggen til, Ingrid i midten og Anna til høyre var to av de trivelige damene Vesterålen og Harstad fikk bo sammen med. :)

Men hurra, det hadde ikke gått så verst med den båten og de greiene, så helikopteret kom tilbake. Nå fikk vi full info, og det ble klart for øvelse.

Her er vi i gang. Fire damer fikk være med ut i kajakker, mens resten av oss sto på land og så. Helt greit å for en gangs skyld bare være tilskuer.

Det er nokså kraftig vind under et sånt helikopter, det visste vi jo. Men her har altså den tomme kajakken flakset av gårde og truffet flåten, hm. Det gikk høvelig bra, og damene konkluderte kjapt med at det var lurt å fylle tomme kajakker med vann så de ikke skulle være så lette – siden gikk det bra.

Artig å se på også, selv om de i kajakk nok hadde det (definitivt) mest skøy.

Vrooom.

Fortsatt god stemning. Bra det er advart om varme drikker, så folk skjøner at det skal være vin eller øl oppi disse holderne.

Vrooom.

Damene fra Furuflaten var også med, hyggelig å treffe dem også igjen her.

Vi lar dette bildet avslutte kvelden, tenker jeg. Sånn blir man mottatt når man kommer «hjem» til sjøbua. God stemning. :D