Valberg - Pinsepadling med Furuflaten hos Martin

Pinse. Martin hadde invitert til pinsetreff på Offersøy ved Leknes i Lofoten, og det passet meg fint. Nils-Jakob skulle nedover i løpet av søndag var planen, og jeg hadde nærmest lovet å komme hvis han dro nedover, så da måtte jeg jo holde ord. Stein-Evert som til vanlig padler alene i Narvikområdet syntes også at selskap var en god idé, og dro nedover han også. I tillegg dukket Tom Einar opp i løpet av lørdagskvelden, og så var det allerede kommet en hel gjeng med folk fra Furuflaten.

Jeg har aldri hørt om Furuflaten før, så jeg var litt skeptisk og lurte på om dette var folk som snakket en forståelig dialekt. Det kunne jo være en indre vestlandsbygd eller noe sånt, men det viste seg å være fullt forståelige folk fra Troms. Greie og hyggelige var de også, til alt overmål. Dette lå an til å bli et par skikkelig trivelige dager.

Furuflaten er for øvrig et sted som har vært på tv i Norske Attraksjoner, fordi alle som bor der har diverse andre navn enn de egentlig heter. Se bare HER.

Etter å ha fått smake på marinert, grillet kvalkjøtt og hilst på de andre lørdag kveld, var det passelig sein morra i knallfint vær på lørdag. Siden været var så fint der vi var, kjørte vi til Valberg for å padle. Der var det nemlig mye overskyet den dagen, og tilløp til regn. Så smarte var vi… Men skydekket var i det minste høyere enn sist jeg var der. Ei fin strand, dette her, ikke noe å si på naturen rundt.

Fotografering må til, selv om det er grått. For anledningen med GoProen plassert på dekk, det er en stund siden.

På vei ut fra Valberg på kosetur. Litt grått, men humøret er på topp. Martin i svart, så er det Hilde og Helge. (Prøver å lære meg navn. Det har blitt mange nye i det siste, så det går sånn passelig. Rett meg hvis feil.)

Nar-viking (må ikke forveksles med narr-viking) klar for det meste. Til og med rulling, om det skulle passe sånn. I verste fall tar vi ei Narvik-rulle, den skal vi komme tilbake til. Den som leser får se.

Herlig lys hadde vi på turen – noen ganger. Jeg liker jo sånt vær, litt sånn skiftende og med lys som stråler gjennom skyene her og der. Så dette var topp!

*Fikser og styrer med fotoapparater, derfor ligger jeg bare her bak og slenger, mens jeg funderer på Narvik-rulla.*

Så kom vi ut til holmer og skjær og måtte velge rute. Vi var så mange at det var greit å dele gruppa i to. Noen ville snirkle inne imellom holmene, mens andre hadde lyst på mer action og kjenne på bølger fra yttersia. Seks av elleve dro utover for å finne mer action, mens de fem andre lette etter spennende saker inne i skjærgården.

Allverdens action var det ikke å velge i lenger ut på en så stille dag, så vi måtte bare gjøre det beste ut av det som var. Her er det demonstrasjon av hvordan man kan surfe over en stein i en liten passasje – men det endte med at Aud konkluderte kjapt og greit: "Æ trur IKKE vi ska prøve det der". Tom Einar for anledningen i flunke ny kajakk. Kajakk er en bruksgjenstand – så det gjør ikkeno med ei lita ripe, som vi ser. Den er jo rock solid, må vite.

Vi var ellers enige i Auds konklusjon og padlet videre, her sjekker vi litt hva som skjer langs berget, og kjenner på bølgene som duver opp og ned. Hvis dere sjekker hvor Furuflaten ligger hen på kartet (langt inni en fjord inni Lyngen), så skjønner dere at dette er fine greier, men også litt uvant.

Men vi må videre, på jakt etter mer! Videre, videre!

Det var Lasse som var mest gira på fres. Her fikk han det. Vi fant en sånn stein som vi kunne padle inn rundt forbi, der det freste litt bølger inn og splæshet rundt. I de største bølgene ble han nesten borte bakom der.

Etter "Æ trur ikke vi ska prøv det der"-konklusjonen var Aud noe skeptisk til det vi foreslo, naturlig nok. "Ska du lån hjelmen min?" fikk bare sånn passelig respons. Ikke så veldig interessert.
– Ok, da låner du hjelmen, så har du den på om du plutselig trenger den.

Vips, så padlet alle etter tur gjennom, både innover og utover, og det gikk helt greit med alle sammen. Et fint sted å prøve seg uten allverdens risiko. (Også med tanke på gelcoat, he he.)

Her er Lasse på tur gjennom, han fikk litt utfordring fra siden. Det gikk bare godt!

Etterpå ble det testing av egenredning, det gikk også bare godt.

God stemning, tror disse furuflatingene også syntes yttersia var morsom.

Aud fortsatt i min hjelm. Synes den så bedre ut på henne, til og med. Urettferdig, ha ha! Her på tur til nytt sted igjen. Vi må jo sjekke ut alt som er av fres rundt her.

Her har vi funnet et nytt sted, og Tom Einar er borte og sjekker hvordan det ser ut på nært hold. Etterpå sjekket han det enda nærmere, sånn at han skulle være helt sikker på å måtte reparere på den flunke nye kajakken. I hvert fall måtte han det, uten at vi trenger å rippe opp i hele historien.

Lasse har vært gjennom brottet og kommet tilbake igjen med bredt glis. Tom Einar er på tur gjennom, bak der et sted. Jeg forholdt meg i ro siden jeg ikke hadde hjelm, etter merket på Tom Einars kajakk å dømme var det antagelig lurt.

Men så sa klokka at vi måtte tilbake til avtalt sted for pause. Det var snakk om noe grillings, så folk var ikke så veldig vanskelig å be.

Så begynte det å regne…
Og Jo har fått seg hatt.
(Mel. Petter Edderkopp)

Etter en trivelig lunsj på land, var Stein-Evert klar for å komme seg tilbake igjen. Godt å kunne balle seg inn i ei hette og alt, i dette gråværet. Tenk å kjøre fra finværet til der det regner, for å padle. Javel var det holmer der, men dog. Med fasit i hånd virker det jo helt teit.

Men hadde vi padlet i finværet, hadde jeg ikke fått dette bildet, så det var kanskje ikke så dumt likevel.

Rainy day. Det ble etter hvert trøblete å ta bilder, med stadige droper på linsa. Her er vi i hvert fall på retur.

Inn mot kirka og stranda på Valberg igjen. Denne nye kajakken til Tom Einar burde vi hatt et nærmere bilde av egentlig, den har en synlig men noe spesiell fargekombinasjon. Kan vanskelig beskrives, egentlig. Når man SKAL ha en EmPower, og de har én på lager og man skal ha en NÅ, så må man bare ta den fargen man får…

Vel inne på land prøvde noen seg på rulling og rulleforberedende øvelser. Nar-vikingen heiv seg også på for å demonstrere Narvik-rulla. Mye fliring blei det i hvert fall. (Narvik-rulla oppsto på en tidligere tur, der Stein-Evert veltet på grunt vann, og "klatret" seg opp på åra. Rimelig godt, det ene forsøket her.)

Her kan man se hvorfor.

En fin dag på havet, selv om det ble litt regn og gråvær på turen. Vi var i hvert fall ikke plaget med vind, det er helt sikkert. Blikk stille hele veien. Og disse furuflatingene var en gjeng med godt humør og artig humor, fine å være på tur med. Vi oppdaget attpåtil at vi var flere av damene som skulle på samling på Sommarøya neste helg, det var jo ekstra artig.