Nappstraumen - Pinsepadling i Lofoten hos Martin

Første del av Pinsepadlingen i Lofoten finner du HER. Søndag formiddag kjørte furuflatingene hjemover, og vi som ble igjen skulle ta turen ut Offersøystraumen, og inn i Nappstraumen. Nils-Jakob ble imidlertid ikke med i dag heller, rett og slett fordi han aldri dukket opp i Lofoten. Vi håper det var en god fest, he he. ;)

Nok tyn, som vi ser var det et aldeles utmerket vær denne dagen. Vi hadde sjekket Den Norske Los og tidevannstabell for sånn høvelig peiling på når det ville være hvordan i straumen, vi var dog litt spente på hvordan det hele faktisk hang sammen. Det er jo en lang straum.

Også i Lofoten har de visst sjømerker som er litt på halv åtte og kan være godt skjult på høyvann og i bølger, men de har kommet på noe lurt – merke dem godt. Smart.

Stein-Evert og Martin kommer under brua, lurer på om jeg kan få solgt dette bildet til Freia. Riktignok ingen kyr, men ellers ser det jo helt likt sjokoladereklamen deres ut?

Nappstraum! Nå er det like før, mannfolkene er gira selvfølgelig. Og jeg kan som vanlig styre min begeistring for straum, men det er nå så. Det har vært snakk om å besøke en hule, så da er jeg med uansett! Hule er kult.

Tom Einar har nettopp vært i Wales og padlet, så han padlet jo tvert uti. Dette blir jo bare småtterier i forhold. Selv kan jeg ikke huske sist jeg var i en straum, så jeg var litt spent på hvor mye jeg kom til å huske.

Jaja, skulle vi til hula så måtte vi forbi, så det var bare å peise på. Det var nå slett ikke så vanskelig, selv om det kruset litt på overflaten. Litt vrient å se hvordan struamen oppførte seg, for det kom litt vind oppå. Men supersterk var den nå ikke, så det gikk greit nok likevel.

Foran meg forsvant Stein-Evert og Tom Einar, og bak meg forsvant Martin. Hm. Jeg ville jo til hula, men jeg ventet selvfølgelig til Martin dukket opp ved siden av meg. Han syntes ikke han fikk god nok trøkk med den grønlandsåra si, så vi løsnet euroåra han hadde på bakdekket sånn at han fikk bytte.

Imens seilte vi nedover (bakover!) i full fart med straumen, sånn at vi til slutt var et stykke bakom der vi startet. Og lenger ut i straumen, der det var enda mye mer fart… Ups.

"Rykk tilbake til start"

Vi padlet og padlet og padlet, men det tok sin tid å komme framover. Gikk litt lettere når jeg kom nærmere land, men det var likevel peise umulig å ta særlig innpå de to som lå langt foran. Men plutselig kom de seilende nedover igjen. Her er vi tilbake ved utgangspunktet igjen.

Hula slo vi fra oss, det så ikke ut til å være så veldig gode ilandstigningsforhold der uansett. Eller hva det var. Stein-Evert ble plutselig veldig kaffetørst, så han snudde for å gå i land og sette på kjelen. Den der straumen kunne bare strømme sin vei for hans del, tror jeg.

Vi andre skulle snuse litt mer. Først øvet vi litt på å bryte inn og ut, men det var rotete straumskiller. Her har vi bestemt oss for å padle gjennom det verste, og innover. Martin ligger og gruegleder seg. Det gikk hvitt foran oss. Tøft.

Tom Einar tok ytterleia, Martin ville ta innerleia. Jeg tok innerleia sammen med Martin, og Tom Einar kom susende innover etter kort tid han også. Det var litt morsomt bortover.

Ser ganske smått ut og det var forsåvidt ikke enorme forhold heller, men om man ser i forhold til Martin her så er altså bølgene litt større enn det kan se ut til ved første øyekast.

Ett sted var det sånn stilig opplegg at vannet liksom gikk en vei, og så kom det kule bølger man kunne surfe litt på, andre veien. Eller motsatt, ja i hvert fall. Det virket ulogisk, men funket.

Så tok vi en tur i land, men ikke der hula var. Mannfolkene hadde litt tanke for Stein-Evert også, som satt alene og drakk kaffe ett eller annet sted. Jeg syntes ikke synd på ham, han hadde helt sikkert med seg kamera. Selv om det er et fint prinsipp å være ilag, når man drar på tur ilag, på en måte.

Ble ikke like kult bilde som jeg hadde planlagt at det skulle bli, men litt tøft ble det. Tror hula er der borte et sted nede til høyre for den toppen en plass. Folk gikk i skytteltrafikk til og fra der, så vi på land. 

Men næh, vi skulle ikke dit. Vi måtte finne Stein-Evert og sjekke at alt sto bra til. For alt vi visste kunne han jo ha glemt kaffen og sitte der helt på gråten, eller noe. Så vi padlet i retur.

Nå tok vi ytterleia. Den var kul, og en plass (uvisst om det er akkurat her) sa kajakken boinki-boinki-boink! Skikkelig tøft. Du vet sånn som når man splætter over en krapp bølge og boinker bang ned på baksiden – i sprettbølger skjedde det sånn av seg selv både foran og bak på kajakken. Artig.

 Martin i godt driv utover.

På leting etter Stein-Evert.

Vi fant han! (Jeg går sterkt ut ifra, når jeg finner slike bilder på kameraet, at det er å anse som en søknad om å få bli blogget. Herved innvilget.)

Dette bildet ble ikke helt som planlagt, uvisst hvorfor. Jeg hadde vært så smart å skulle tørke padleskoene før jeg kjørte til Lofoten. Dermed sto de bak boddøra, i støveltørkeren, da jeg kjørte nedover. Så jeg måtte låne vinterstøvlene til Tom Einar (uvisst om han fryktet vinterføre siden han tok dem med), og de er vel størrelse 44 eller no, mens jeg bruker 37 til vanlig. Så de var egentlig kjempestore.

En annen ting han hadde med seg, var den nye idol-drakten til Kokatat. Jeg har vært skeptisk til denne glidelåsløsningen, som deler drakten på midten. Det så fryktelig kjekt ut å kunne ta av seg jakken i slikt vær – men jeg har forestilt meg at den digre låsedingsen måtte være veldig ekkel. Han påstår at han ikke merker den.

Her er bilde av hele drakten, inkludert ei linselus til venstre der, i dvask-gult.

Denne karen har nok sett bedre dager.

Så var det tid for retur. Vi måtte tilbake til huset, men det var nå blitt 2. pinsedag og på tide å kjøre hjem. En fin tur, både dagsturen og pinseturen til Lofoten generelt.