Gaukværøy og Litløy, ny runde, nye folk

Tom ville på tur. Jeg ville på tur. Den var grei, vi ble fort enige om å dra på tur sammen. Men han ville på tur til Gaukværøy, mens jeg ville til Svellingan. Har vært en del på Gaukværøy i det siste så... Og i Svellingan gjenstår det to poster.

Jaja, vi ser jo på bildet at det ble jeg som ga meg. ;) Det er begrenset hvor mye jeg kan argumentere  og kjempe mot å padle til ett av de flotteste turmålene vi har.

Siden vi valgte dette turmålet, fikk vi også selskap av Reidar på tur utover. Fra blå himmel var det nå begynt å sige inn litt skyer fra havet. Vi var litt spente på om vi kom til å få den flotte solnedgangen som lokket utover.

Vi gikk i land på Skjæringstad for en strekk på beina og for å sjekke strekket bortafor moloen. Her kan det bli humpete med tungsjø i visse retninger, men denne dagen var det helt greit. Ellers imponerende steinarbeid som er gjort her i tidligere tider.

Men framme ved stranda der vi skulle overnatte fikk vi oss en liten overraskelse. Her var det masse folk! Hunder og unger og båter og en masse leven. Hm.

Vi gikk i land på den lille stranda bortenfor, og sjekket forholdene der – etter at vi hadde fulgt Reidar bortom øya, før han padlet i retur. (Jada, jeg har kjøpt ny selfiestang, om noen lurte på det. Egentlig før Hamarøya, men tilkoblingsdingsen var fastrustet på den gamle, så den er først tatt i bruk nå.)

Foto: Tom Pål Holdø

Her var det såpass greit at vi like godt slo oss til ro. (Jeg hadde bare med meg én plastpose! Noen andre har satt alle sine borte hos meg før bildet ble tatt!)

Det kan man forstå?

Ja, det blir ikke de beste bildene i dette innlegget, for det vanntette kameraet ble liggende igjen hjemme og på speilrefleksen måtte jeg ha 105-mm, for allroundobjektivet var ikke å finne da jeg skulle dra. Men siden har jeg fått reparert det andre vanntette kameraet så nå har jeg to siden jeg ikke hadde tid å vente og kjøpte nytt – da må det da i all verden gå an å få med seg minst ett på turer heretter.

Tom hadde kjøpt seg av disse billige gapahuk-teltene, vi var begge spente på hvordan det ville funke. Det sto av seg selv kun med plugger i kantene på gulvet, det var bra. Selve bunnen var veldig Europris-presenning-aktig, men det var ikke annet å vente. For en tur i finvær eller som pausely virker dette helt supert - og attpåtil altså billig.

Solnedgangen ble ikke helt som på bildene Eirik hadde fristet med noen dager før, men det var heller ikke noe å klage på. Like fint, bare på en annen måte.

Flott kveldslys, rett og slett. Nå har det begynt å bli så mørkt på kveldene at det er lurt med lys. Jeg hadde faktisk med hodelykt, bare ikke batterier det var strøm på... Men vi så greit nok likevel.

Til middags var det fløtepoteter og hvalbiff. Noen av de på den andre stranden kjenner jeg til fra padleklubben i Bø. Fred kom bort for å se hvem det var kom hadde ankommet i kajakk, og Tom lurte på om han kunne høre om noen hadde salt og pepper. Vet ikke om han kan ha smakt hvalkjøtt før – men han fant etter hvert ut at jeg hadde rett i at det slett ikke var nødvendig. Så godt kjøtt har nok med smør. (Men marinert og krydder er godt det også, for all del. Det er bare ingen krise uten.)

Utsikten da jeg våkner søndag var dessverre som forventet. Helt overskyet. Og verre – det regnet. Buhu. Jeg burde få meg en vekkerklokke som høres ut som regn på teltduk, for da er jeg lys våken på sekundet. (Det tar vanligvis en times tid, minst. Regn på telt? Vips, våken.)

Jeg hadde vært smart nok til å kjøpe et par kurver med jordbær fra Jordbærgartneriet. Det er de beste bærene som finnes, rett og slett. Ingen vits å mose dem for å blande med sukker – de er så søte fra før at det ville bli kvalmt. Og skjært i skiver ligger de jo i ro, i motsetning til syltetøy. Perfekt frokost.

Go morn'

Padleklubben fra Bø drar hjem, he he he. Kommer på ikke mindre enn TO motorbåter.

Helt grei plass, selv om jeg lå i nedoverbakke. Det gjorde faktisk ingenting.

Foto: Tom Pål Holdø

Jeg har jo vært på denne posten X antall ganger nå, men vi måtte jo bortom uansett, og skrive i boka. Tom har dessuten noen poster å samle... Eller?

Dette er for øvrig sannsynligvis den postboka av de som Brottsport satte opp i fjor, som det er flest folk som bruker. Folk som kommer med vanlig båt skriver også her, og jeg ser at Vesterålen Turlag også har vært innom og notert seg i boka på de siste turene. Trivelig, jeg tenker vi sikkert lar den stå her ute, siden folk later til å sette pris på det.

Det sluttet å regne, men veldig mystisk så var det kjempevarmt! Tror jeg målte 17 grader før vi satte ut. Kjemperart, det er jo straks september og overskyet og ute i havet og i det hele tatt. Padlet ut i kortermet med tørrdrakten nedpakket, det fikk den fortsette å være. Det var evig varmt nok. Vi pakket ihop og padlet mot Litløy. Her har vi kommet et godt stykke allerede.

Jeg begynner å bli litt kjent imellom skjærene der ute, det er litt kult. Nå var det ikke mye sjø i dag heller, men litt vind så herfra og rundt inn havna fikk vi litt gøy. Småsurf inn der husker jeg ikke å ha hatt før, det var kul vindretning.

Landgangen på Litløy var oppe i dag også, men Tom har jo ikke vært her ute og ville i land. Her var det ganske rolig, men et styr å løfte kajakkene opp i steinene.

Og se hva vi fant der! Blå manet! Eller nesten lilla, egentlig. Bare synd den hadde gått seg på land stakkar, så den var nok dau. Men det var skikkelig stilig. Den var nok rundt 40 cm i diameter. Stilig! Men i boka står at blå brennmanet bare blir 20 cm. VG skriver at den ikke blir større enn 25-30 cm. Hva er dette for en kar da? Kul uansett, men bildet er sendt til Havforskningsinstituttet så får nok vite mer om hva det er når karen får sett på det.

På vei bort til kaia fant vi dette her. Øverst en rekke med ringbolter, og nederst steinklossersom var festet på berget. Noe opplegg som ikke er helt ferdig kanskje?

Til høyre i bildet ligger kajakkene. Her står jeg oppe ved huset. Normalt sett skal vi vel se Lofoten her, men det var veldig, veldig disig.

Her er det nok kjekt å sitte og se på utsikten.

Eller her...

Eller her...

Veldig stilig utedo. Maritim touch kan man si.

Veggpynt må man jo også ha på en skikkelig utedo.

Ned til stranda var det vi skulle, for å sjekke campforhold for eventuell framtidig klubbtur. Høstfarger... Fint men vemodig.

Utsikt litt mer mot vest, så ser vi Gaukværøya der vi kom padlende fra. Tror det kan bli en bra klubbtur utover hit en gang. Skal gjøre enda litt mer research, men det må bli bra. Ganske så sikkert. Blir du med? Vi fant ut at det er god plass der nede, og fint på mange måter.

Var det i fjor det var gressbrann her ute? Enten det, eller så var det året før. I hvert fall vistes det ganske godt fremdeles, selv om det også har grodd greit til.

Tom har funnet undringsgloben. Den går an å sitte inni, uten at jeg har prøvd det. Norsk avdeling av Amnesty International er globens høye beskytter. Intet mindre, faktisk.

Nymotens fyr. Står ved siden av det gamle, og har lyset nokså mye lavere. Kan det være bra da?

Etter å ha gått att og fram på øya gikk vi tilbake til kajakkene og kronglet dem ut på havet igjen. Det er egentlig bare tull å gå i land der det er mellomstore steiner. Mye bedre å gå i land på store berg, der man bare drar i land kajakken, ferdig med det. (Det var bare mer drag i sjøen der, og jeg hadde ikke tørrdrakt...)

Like før Svinøya traff vi på turister. Det var mange båter ute, og de aller fleste har fiskestenger pekende alle veier. Da er det plassert i søring- og utlending-båsen. Altså turister. (Det finnes noen få unntak, men de er så få at det regnes ikke.)

Her har vi kommet på innsiden av Svinøya og er straks tilbake ved Kleppelva. Jeg var ikke lei meg for å ha blitt lurt, tryglet og bedt om å bli med hit istedenfor Svellingan. Men det spørs om ikke det blir en tur dit også, i løpet av høsten. (Men da skal jeg ha batteri i hodelykten. Og vanntett kamera med. Disse Iphonebildene blir litt blury.)