«Vi kan sikkert vise litt redninger eller sånt», sa jeg til en av arrangørene. Vips sto det overalt i avisene at vi skulle ha "oppvisning og redninger", som en av de mest promoterte tingene. Skitt. Jaja, redninger kan vi jo, så vi får gjøre det beste ut av det.
Da helgen nærmet seg meldte detmer og mer sikkert knallvær, og flere meldte seg til å stå på stand. Her er det Trond og en kompis som står på stand.
På markedet var det alle mulige greier. Mat, nakkemassasje, malerier, ullprodukter, brukte saker og ting og en hel del mer. Masse folk og god stemning.
Vi har jo verken banner eller noe sånt fint, bare noen laminerte A4-plakater. Men så fikk Dag tak i en bukk, som vi kunne lime dem på. Trond sin kajakk er samme som vi lodder ut i lotteriet, så den fikk pynte opp på brygga. Det blir slett ikke verst stand det her, skjønte vi etter hvert.
Foto: Trond Larsen |
Foto: Hjalmar Martinussen/Øksnesavisa |
Action! Jeg har besvimt så klart, og RS Knut Hoem har svømmer i vannet for å hente meg. For det er så grunt der vi ligger at selve skøyta ikke kommer til.
Foto: Hjalmar Martinussen/Øksnesavisa |
Foto: Hjalmar Martinussen/Øksnesavisa |
Her trekker de oss inn.
Heldigvis har vi med oss Trond som har lært seg å stå i kajakken, det imponerer jo alltid. Nesten litt som på sirkus, dette likte folk.
Etter at både egenredning og kameratredning var demonstrert, testet vi å gå alle i vannet. Men vi hadde ikke akkurat husket å planlegge hva vi skulle gjøre, så det tok vi på sparket.
Anja reddet seg selv, mens jeg svømmepadlet bort til Trond med kajakken på slep. Så dro Trond den opp over sin kajakk og tømte den, så tok vi kameratredninger til alle var oppe. Kameratredning mens han var i vannet og bare hang på min funket helt fint faktisk. Det har jeg aldri testet før, var slett ikke sikker på hvordan det ville gå. (Men man bør kanskje være obs når man kommer opp, at man ikke går videre ned igjen.)
Så viste vi et par varianter av kontakttauing. Sleping med flåte utgikk, da jeg ikke hadde helt kontroll på hvor den lange slepelina var hen. Den var i hvert fall ikke på meg, eller øverst i rotet i bilen.
Masse folk på brygga som vi ser. Det var her langs kaikanten at det meste foregikk. RS Knut Hoem til høyre så klart, til venstre har vi «Lykken» som Kystlaget kom på. De hadde også med seg forskjellige båtmotorer som sto og laget lyd. Sånt må man ha på markedsdager et sånt sted, viktig for hele stemningen.
Så ble det rett og slett for fristende for oss som var hyret for padling. Vi måtte jo bare ut og padle en tur. Selv om det var noe allmektig drag i sjøen, gikk det fint an å padle. Det var jo vindstille – man måtte bare være obs på skjær og sånt.
Vi var en liten snartur ute, dønningene var store. 5–7 sekunder ble horisonten borte i slengen, og på noen av skjærene sto spruten kjempehøyt.
Men vi måtte jo selge flere lodd, så vi ble ikke så lenge.
Utenfor Nyksund står ikke sjømerkene rett opp akkurat |
Jo, så var vi innom et galleri der jeg kjøpte meg nytt fiskesmykke. «Ute og ræk» står det bakpå, laget av faren til Chipo, Eirik Tendeland. De er skikkelig fine, jeg var bestemt på forhånd at jeg skulle ha et. Egentlig skulle det se helt annerledes ut, men et sånt som jeg så etter hadde de ikke – men dette var en steike kul erstatning. Jeg digger lokal glasskunst. Hilde Tendeland hadde også kjempefine smykker til salgs. Det var nesten så jeg kjøpte et av dem også, men "heldigvis" var det "feil" farge på sølvet på det som jeg var mest fristet av.
Det var nok lurt, for da kom vi oss utpå igjen. Heller tvilsomt om vi ellers hadde klart det, for det var jo varmt så man ble litt slapp og sånn.
Det hadde roet seg veldig utpå, og rimelig fjæra sjø blitt. Dette skjæret brøt det stort sett over sist gang vi var her, mens det nå stakk høyt opp og var rimelig rolig.
Nuvel, det var evig nok action for de som ville ha, på sine steder. Her padler vi litt utover mot det største brottet, og det ble ikke verst livat innpå der. Utmerket for å kjenne litt bevegelse, se hva som skjer, høre bruset av havet og i det hele tatt. Med god retrettmulighet når det ble nok. Perfekt, egentlig.
Trond prøver å surfe litt innover.
Dette bildet hørte kanskje til første turen, men fint er det jo uansett.
Tur nummer to ble heller ikke så lang, men vi fikk så det holdt med bølger innafor brottene. Så vi behøvde ikke mer, heller. Det var fortsatt såpass at jeg ikke syntes jeg trengte å padle til Skipssanden (ut forbi alle brottene og videre bortover nesten til Stø) alene, det kan jeg gjøre en annen gang.
Dermed ble jeg ikke værende over i Nyksund likevel. Men Line & co. og Dag kom dagen etter og solgte ytterligere noen lodd. Tilsammen fikk vi inn en hel del penger, og bra med blest rundt klubben. Flere trivelige padleprater med folk, og mange positive tilbakemeldinger på oppvisninga.
Så kjekt å ha ferskinger som synes det er kjempegøy å gjøre ting i kajakken annet enn å padle rett fram, også. :) (Og beintøft av dem å stille opp i "oppvisning" og prøve seg på helt nye ting!)
Jeg ble igjen for en liten fotorunde i Nyksund før jeg dro hjem, etter at jeg hadde fått med meg solnedgangen. Fikk med meg en releasekonsert og greier. Gjorde avtale med en kunstner om at hvis jeg kommer over lik i fjæra så skal jeg ringe ham så snart jeg har tatt de beinene jeg vil ha selv. (For når han har vært der kommer det ikke til å være noe igjen, he he.) Han driver på med bein og sånt.
Dette er ikke Nyksund, men Jennestad hovedgård da jeg kjørte hjem.
En kjempefin dag i Nyksund, både til lands og til vanns. Ser slett ikke bort ifra at vi stiller opp her til neste år også. Det var rett og slett kjempegøy på alle vis
God jobb og flotte bilder. Fint å lese, Marian!
SvarSlettTakk for det. Håper du hadde en fin bursdagspadling. :)
SlettYou did a great job again Marian. It is always a pleasure to visit your blog. ;-)
SvarSlettGreetings from the Netherlands!
Gert Jan
www.gertjanhermus.nl
Thanks!
Slett