Fargefargefargefargetiiiiiiiiiiiiiiiiiden… Straumsnes–Bøstrand–Snarset

Foto: Mareno Leonhardsen

Siste dag i ferien, samme flotte vær som dagen før. Det vil si, det var kaldere med mindre vind. Jeg skulle padle med Bent men han var senere ute enn meg. Så jeg fant på å padle fra Straumsnes utover, så kunne vi møtes på havet når han var klar. Den var grei – men der jeg pleier å sette ut fra var det frosset til! Det har jeg ikke opplevd før. Det måtte bli flytebrygga, og det gikk fint. Men som vi ser – en del slush i vannet.

Men så var det noen minus også. *Hutre*

Kroppen var tung, jeg har kommet i skikkelig dårlig form. Det gikk tregt framover syntes jeg. GPSn sier at det ikke gikk riktig så tregt som jeg trodde. Og møtestedet ble dessuten nokså presist der Bent hadde anslått – tett ved Nisa.

Etter en oppdatering på gårdagens padling (vi hadde begge padlet samtidig i Bø, men på hvert sitt sted for vi visste ikke om det da), padlet vi utover. Ut mot lyset og fargene.

Bildene yter ikke himmelen den minste rettferdighet. Havet så ut som det hadde på seg gullkjole. 

Sånn her, bare mye mer intenst.

Gimsøystraumen hadde fått seg en stein midt i. Det må vel være en av holmene uti Ulvøyværet, vil jeg tro.

Tanipa til venstre.

Vi fulgte holmer og skjær og etter hvert land bortover. Det var godt med bevegelse og kraft i havet i dag også, men uten vindbølgene som var dagen før.

Fanfariske farger.

I Lokkøy-området traff vi på et kult troll jeg ikke har lagt merke til før. Det hadde til og med hår og ansikt. Et av de kuleste jeg har sett.

Det var ikke lett å snu ryggen til disse fargene. 

Men vi ville sjekke Lokkøy-området litt nærmere, så vi gjorde det likevel. Er det noen gunstige plasser å sette ut her tro? På denne plassen fant vi en del ved, men det var for kaldt til at vi orket å gå på land. Så den ligger der fremdeles.

Vi sjekket hele veien men noen perfekte steder var det definitivt ikke. Et stykke før her så vi forresten en oter, men den likte oss ikke og forsvant kjapt.

Nedenfor Bøstrand skole som jeg gikk seks år på kom vi forbi dette skjulet her. Gåsejakt-kamuflasje kanskje? For eksempel. Noe sånt.

Nå begynte vi å nærme oss tid for å snu tilbake mot Snarset. Men det er ikke lett når denne himmelen lyser lenger ut.

Man må i hvert fall sørge for å få tatt nok bilder.

Ved kirken oppdaget vi en gjeng svaner. Så dukker det opp en gjeng til – elleve stykker var det faktisk der. Kanskje ikke så rart, alle vannene har vel frosset til nå.

Tracket fra turen.

Det er ganske mange sjømerker som står på skakke. Denne her hadde ikke veivisedingsen på toppen heller, sånn som de pleier. Så litt slaskete ut.

På vei tilbake padlet vi langs land og litt imellom, men steike det var kaldt på hendene. Og føttene.

For de som ikke visste om det, så er Bent som vi ser en sånn rosapadler. Ikke rosablogger altså, men han har blogget noen bilder fra turen han også. De finner du HER.

Det poseres.

Den bittelille stranden tett før vi var framme, måtte sjekkes for ting som har kommet på ræk.

Jeg tok bilder imens. Det er jo svinkaldt å vase rundt på land.

Men vi måtte på land likevel, for nå var vi jo framme.

3 stk. bilder Mareno Leonhardsen

Sjåføren min tok noen bilder da vi kom. Han hadde fulgt med på Spot'n, så han visste presis når vi dukket opp.

Det var synd å gå i land, men nå er ferien over og det var diversediverse som må gjøres. Men nå har jo dagene blitt stadig lengre i flere uker, så det blir nok mer flott lys framover.