Vinterpadletreff 2016 - Offersøy - Del 3

Del 1 av treffet finner du HER, og del 2 finner du HER. Søndag ble det endelig litt action, padlemessig. Riktignok ble det ikke så lang tur, men det var litt bevegelse i havet! Hurra! Som vi ser på bilet, flere enn meg som likte det. Glisene var enda bredere denne dagen.

Først var det så klart sjauing av kajakker, briefing og sånt – og her ser vi en runde med noe yoga-greier. Dette bildet er tatt omtrent i det øyeblikk de fleste falt av lasset, for å si det sånn. (Instruktøren nede i høyre hjørne.)

Så var det ut på tur! Langs land i gråværet, men foreløpig var det mest oppvarmingsbevegelse, og ikke så mye vind. Men den skulle øke på litt, så jeg var spent. Lenge siden jeg har padlet Han Tykje uten last i noe vind. Så det skulle bli spennende.

Tjuhu hvor det går! Som vi ser, et ikke helt perfekt fotovær, det kom dugg/dråper på linsa hele tiden. Goproen gadd jeg ikke, for den var omtrent tom for batteri.

Vi padlet litt innimellom langs land, delvis skjermet mellom holmer og skjær.

Runar holdt øye med baktroppen, som jeg slakket opp til innimellom for å få padle litt vanlig tempo en stund etterpå. Det blir litt sånn intervallpadling i flokk. Padle vanlig tempo, ups der er man nesten forbi alle. Vente, knipse bilder, sånn da er man nesten bakerst. Padle vanlig tempo, ups der er man… og så videre. Men da får man jo tatt bilder av de fleste, padlinga mi er jo litt oppstykket når jeg padler alene også, på grunn av fotograferinga.

Noen ganger husker jeg folk på kajakken om jeg har glemt hva personen het. Denne karen kjente jeg ikke helt sikkert igjen på land, men når han kom seg i kajakken var jeg ikke i tvil lenger. Vi var på tur sammen på Vinterpadletreffet i fjor også. :) Her er han vel med som turleder, om jeg ikke husker helt feil.

På tur innover igjen. Nå mot et sted som skulle vise seg å bli lunsjplass. Her har jeg faktisk aldri padlet før, stykket mellom Offersøy og Vågehamn er kun observert fra veien tidligere. Så det var også litt kjekt, med ny strekning.

Dette er et nytt bekjentskap, på vei inn mot stranden.

Da er vi i land. Bildet viser nokså nøyaktig hvilket vær vi hadde. Det var veldig grått og det som ellers følger med gråvær.

Men stemningen var god! Hufsa er fortsatt med, men nå bare på land – og det har kommet flere! Den ene hufsa etter den andre åpenbarte seg etter hvert som folk fikk fjelldukene ut av skottet på kajakkene.

Siden vi var kledd i det Ingrid mente var et aserbadsjansk kostyme tok vi en aserbadsjansk folkedans på oppfordring fra forsamlingen. Såkalt godt ment tvang. Noen burde tatt den usbekistanske også, synes nå jeg.

Klart for retur, og nå var det blitt bedre dreis. Hans Petter ledet an i front. Glisene var definitivt enda bredere etter pausen, bortsett fra på de som konsentrerte seg aller mest. (Men de gliste kanskje aller brdest etterpå, altså!)

Folk som drev og vinket til fotografen regnet jeg med hadde det helt greit i disse forholdene. Men såpass sent på vinteren når flere ikke har sittet i kajakken på månedsvis, regnet jeg også med at det vi hadde kunne være nokså heftig for noen.

I den anledning testet jeg ut en ny vri for å høre hvordan det sto til med folk underveis. «Går det bra?» gjør ikke helt susen, for folk svarer jo "ja" nesten uansett, man må bare tolke hvor innbitt ansiktsuttrykk de har, og tone/styrke på de to bokstavene. Så i dag spurte jeg heller folk «er det artig?» Jeg regnet da med at jeg i hvert fall ville kunne få et merkelig uttrykk i retur, hvis de ikke syntes det.

Til svar fikk jeg blant annet "Ja, bla bla bla bla bla" og bredt glis. Da er vi innafor, tenker jeg. Så fikk jeg et stivere glis og noe om å ha overlevd så langt, da tenker jeg det er litt mindre margin før vi er utenfor… Funket i hvert fall bedre enn "går det bra". Men andre tips mottas.

Som sagt, brede glis alle veier. Endelig noe som lignet litt på skikkelig havpadling. :) Borti her fikk vi forresten følge av båt, for sikkerhets skyld. Én kar var også voksen nok til å se sin begrensning, og ble like godt med båten når det ble mye bølger. Det er imponerende, jeg kjenner en del som aldri i livet ville gjort det, nærmest uansett situasjon.

Akkurat her fikk jeg testet kajakken litt ut, senkekjøl vs vind. Vinden kom fra sånn passelig retning i forhold til der vi skulle, men jeg fikk faktisk greit til både det ene og det andre som jeg prøvde på. Dog et lite helsike å ta bilder, for det er ikke alltid helt enkelt å få hendene inn i de muffene igjen i en fei, om det kommer en ekstra stor bølge fra siden.

I løpet av turen slo det inn prat på VHFn noen ganger. Strekk i feltet selvfølgelig, annet er ikke å vente i slike forhold. Men i det minste hadde vi kommunikasjonsmiddel som nesten fungerte. Når jeg sier nesten, så er det fordi den ene turlederen kalte opp den andre, som ikke hørte noenting før etter flere forsøk. Det skjedde flere ganger. Man hørte etter hvert da så det fungerte jo – men ikke tvert, altså.

Akkurat hvorfor vites ikke, for jeg hørte begge parter uten problemer. Men jeg noterer at det er lurt å teste ut plassering av VHF, rekkevidde og sånt i litt blåster og sjøsprøyt noen ganger før behov, sånn at man vet hva som funker og ikke. Lyd- og funksjonsmessig (jada, jeg snakket i den i dag også, man må jo øve) funker det for meg å ha min på skulderstroppen på vesten – men den kommer litt i veien for bevegelsen i padlinga. Notert på lista over ting som må testes mer for min del.

Da vi kom tilbake til Offersøy der de som skulle av gårde tidlig skulle gå i land, gikk selvfølgelig ALLE i land, og ikkeno mer padling. Så dett var dett, da var det bare å pakke og dra hjem, da. Greit nok, for etter noen netter i tremannsrom var det blitt en del underskudd på søvn, så å komme hjem til avslapping litt tidligere var ikke akkurat noen krise. (Joda jeg hadde ørepropper, men de ramlet ut i løpet av natten.)

I straumen under brua i Hestfjorden holdt straumgruppa på med sin workshop fremdeles. De startet noen timer senere, for at det skulle passe – straumen går når straumen går. Og det var visst nå. Fotografene syntes visst dame i bil var mer interessant enn Morten i straum.

Neida, det ble tatt massevis av bilder av Morten også, inkludert disse som jeg selv tok. Veldig fornøyd med denne serien, spesielt slutten, he he he.

Akkurat her angret jeg ørlite på at jeg ikke hadde meldt meg på straumpadling i løpet av helgen, hi hi.

Kanskje angret jeg egentlig litt mer akkurat her da. Det så litt morsomt ut, men jeg hadde ikke helt vært i stemning for straumpadling denne helgen.

Nok et Vinterpadletreff over, det svarte vel til forventningene både på det ene og det andre viset. Været er det jo lite å gjøre med, og det kunne også ha vært betydelig verre enn det var. Må man ha blå himmel på bildene får man heller photoshoppe litt, tenker jeg.

Flokkpadling er fortsatt ikke helt min greie. Noen stykker sammen er kjempegreit, men skal det være veldig mange så, tja. Synes det er greit å bruke tiden på dette likevel, for det bygger jo padlemiljø i nord, som er en god del av vitsen med hele treffet. Folk blir bedre kjent på tvers mellom klubbene, vi får ideer til senere, og er i det hele tatt positivt sett under ett. Padle egne veier kan jeg jo gjøre de andre helgene i året. Og treff av denne typen var jo gull verdt da jeg selv var fersk, ikke minst.

Det var flertall av trivelige gjensyn, nye trivelige bekjentskaper som jeg håper å møte igjen på havet senere også, og en del lærdom og fine påminnelser denne gangen også.