Ringstad–Guvåghytta, denne gang med nøkkel? Del 1.

Frihelg, tross vakt - hurra! Jeg glemte av hele VM i skreifiske i Lofoten da jeg fikk spørsmål om tur til Guvåghytta, så Lofotenfolkene måtte padle skrei uten meg. Det var is ved brygga da jeg kom, men sola tinte det mens jeg pakket. Likevel måtte jeg padle gjennom dette isbeltet med slush. 

Dagen før hadde jeg kjøpt meg ny fiskestang. Det vil si, det er egentlig en sånn pilk for isfiske, men den ser ut som verdens korteste fiskestang og skulle holde ørret opp til noen kilo, så den burde funke fint til å fiske sjøørret fra kajakk. Her er den i bruk for første gang. Lot snøret henge ute på turen bort til Guvåg.

Jeg snirklet meg imellom skjærene der det gikk an, uten alt for stor risk for å sette fast snøret. Det gikk stort sett bra, men jeg fikk noe tang på kroken.

Finnøya er en 10 på skjæret-post, så her måtte jeg jo innom en tur. Her var det også et belte med slush.

Ganske stilig spør du meg.

Rett og slett en fin dag. Jeg tok meg en runde på øya. Blåsa jeg hadde lagret her, var borte. Da er det vel noen som har sett nytte i den, og hadde enklere metode for å få den til land på enn en kajakk?

Denne slushen var fascinerende. I virkeligheten lå det ikke stille, det ble liksom vasket inn og ut av små bevegelser i havet – med en sniky lyd.

Hvem har bæsja? Her er det nok elgen som har vært på ferde. Kult at den har vært innom denne lille øya. Jeg prøde å se etter om den kanskje kunne være her fremdeles, men så dessverre ikke noe til den.

Rett og slett en superherlig padledag! Men siden det meldte dårligere dagen etter skulle vi tidlig bortover, for å ta grilling og denslags når det ble best vær. Så det var bare å haste videre, de andre var underveis til hytta per bil og føtter.

Etter å ha krysset over Jørnfjorden dukket det opp et oppdrettsanlegg jeg ikke har lagt merke til før. Det forklarer et par "desorienteringer" tidligere... he he he. Det ligger fortsatt noe der det lå anlegg før, men det er ikke merket godkjent lokalitet der så det er vel bare lagringsplass.

Jeg skulle padle den lille kanalen var meningen, men surprise – der inne lå det is, ja. Her var det bare å snu og padle utover igjen.

Et herlig padleføre, så jeg padlet på yttersiden av holmene, helt bort til støa. 

Tett utenfor støa sveivet jeg opp snøret, og la den nye fjonge stanga under en strikk. Ikke godt nok, for da jeg kom borti den litt feil så ramlet den i havet. Slike flyter ikke, tydeligvis. Jaja. Det ble ingen ørret denne gang. Når neste gang blir er ikke godt å si, da butikken ikke har flere sånne igjen. Nuvel, jeg er framme og dermed har vi en post til i boks.

Da jeg kom fram til Guvåghytta var halve gjengen allerede kommet. Inger Merete og gutta, Tobias og Edvart, satt i solveggen og ventet. For øvrig hadde jeg husket nøkkel - men det hadde de også med. (Jeg hadde sagt ifra at det kunne være lurt at de hadde med sin egen, i tilfelle de kom først. Det kunne jo også være at jeg kom til å glemme den igjen...)

Edvard og Tobias satte snart i gang med å lage sneglebarnehage. Det er sånt som man kan lage når man har ei fjære å finne snegler i. Etter hvert flyttet barnehagen inn i ei bøtte, der sneglene også fikk selskap av tanglopper og verdens minste krabbe. Og et levende blåskjell, det fant jeg selv.

Etter hvert skulle vi jo grille, så vi måtte jo spikke noen grillspyd. Tobias er godt vant med kniven, og fikset det i en fei. 

Herlig når sola varmer sånn som i dag. Det var litt sur vind, men vi fant oss et sted i le i fjæra. 

Pølser må til når vi har bål, vel? Vi hadde fiskekaker også.

Etter hvert kom Rose og Ask også, og thriller-banden var komplett. Her leter de etter kule ting i fjæra.

– Som for eksempel en steinpistol! Pang!

Jo, og så popkorn selvfølgelig. Jeg måtte jo få kasserollen testet på et ordentlig bål.

Det fungerte fint. Å miste hele greiene i bålet var ingen suksess, men ellers gikk det som det skulle. Det er nok lurt å ikke ha så fryktelig mye korn oppi i slengen, og så er det en fordel med mest mulig jevn varme – men det er noe ekstra med bålpopkorn. Det an anbefales.

Det syntes Edvard også.

Hvem får vi besøk av mens vi griller tror du? Nysgjerrig beboer i området stakk innom, men hvem var det? Den som leser får se, i neste episode, som du finner ved å klikke HER.