Guvåghytta-Ringstad turdel 2

Dag to på Guvåghytta ble litt mer grå og hustrig enn dagen før. Men først fortsetter vi historien fra grillinga, der vi stoppet i del 1 (som du for øvrig finner HER).

Vi fikk nemlig firbent besøk mens vi koste oss i sola på lørdag, av selveste Tjyvradda. Hun ble i hvert fall mistenkt for å ha stjålet fenalåroppskjæret vårt om natta forrige gang vi var her, så bare smulene lå igjen i yttergangen. Jeg husker ikke om Tjyvradda ble dømt, men saken var nokså klar.

«Ka dokker gjør? Æ skifta til sommerpels, derfor e æ litt mørk i trynet – om dokker lurte på dét.»

Sjekking av Yr.no for morradagens værvarsel. (Eller er det Facebook som oppdateres?)

Ask er ei bru. (Antagelig ei hengebru?)

A propos aske, så hadde de forrige gjestene ikke rydda ut asken etter seg. Nuvel, jeg syntes nå ikke det er så farlig om folk lar det brenne ut, men det lå nokså mye i ovnen så jeg fant det best å fjerne det før jeg fyrte opp. I gangen fant jeg ei halvfull bøtte å ha det i…

Vel, det var jo ikke noe problem selv om det ikke skal være sånn – ting kan fort glemmes av. Jeg glemte selv å sjekke om de andre hadde husket å tømme varmtvannskasserollen da vi dro.

MEN: Hva i all verden er det som gjør at bestikk stadig havner på merkelige plasser??? På utslagsplassen lå det altså en teskje??? (Tidligere har jeg funnet annet bestikk blant aska i ovnen.) Folk har jammen mye rart for seg.

Etter noen pølser og popkorn var det tid for ekspedisjon. Gutta hevdet hardnakket å ha funnet en død steinaldermann i en grotte, høres nokså kult ut spør dere meg. Sannhetsgehalten derimot, er jeg mer i tvil om. Men de hadde det i hvert fall gøy, virker det som.

Tobias ventet lenge, og lenger enn lengst, men fikk til slutt slukke bålet – til stor fornøyelse. Hos seg selv, ikke damen som ble full av aske, kanskje.

Etterpå tok vi en tur bort i vika der det er litt sand, tang og skjell og slikt. Det var imidlertid lite ræk å finne, pussig nok. Men noe fant vi da, av kule saker.

Bare man ser nøye nok!

Vi fant en liten krabbe, som var nokså tøff i trynet når han bare fikk tenkt seg om. Men det vi ser øverst til høyre er altså fingeren på en barnehanske, så videre stor er han altså ikke… Usikker på om klørne var såpass store at de hadde klart å klemme om kanten på en negl en gang. Men søt – absolutt.

Han fikk slippe uti igjen etter at vi hadde studert ham på nært hold en stund.

Solen gikk ned og fikset oss en nydelig kveldshimmel. Om kvelden dukket det opp nordlys over hele himmelen, men det var for kaldt til at jeg prioriterte å ta bilde. Nordlys har vi sett før.

Søndag morgen, det var blitt grått og hustrig ute som nevnt. Gutta boys er sendt ut, noe de egentlig ikke var så interessert i – men det fristet mer enn rydding og vasking, virket det som. What to do? Just hanging around…

I det nederste naustet er det loft der folk kan bo. Det flyttet en fyr inn der, men vi var ikke helt sikre på kutymen i slike tilfeller. Skal man la folk være i fred og la dem ta kontakt hvis de vil, eller skal man ta mye aktivt kontakt? Vi hilste da vi traff ham ute og lot det være med det – men regler for sånt fant vi ikke noe sted. Om mannen satt alene og sturet og leser dette, så får vi herved beklage at vi ikke var mer påtrengende.

Gutta fant etter hvert på litt mer å ta seg til, mens de voksne ordnet hytta etter oss. Her er det fektekrig, som vi ser.

Rose og Ask hadde med kule såpebobler, som det var god underholdning i å sprenge, en lang stund.

Så var det tid for retur. Etter en tur innom Guvåg med en sovepose jeg fraktet for de som gikk til fots opp til bil, bar det utover. Jeg skulle nemlig ha mest mulig medvind, og syntes dessuten det var greit med litt lenger padling. Det var nokså kjølig fortsatt, så jeg tok på hjelmen – den er varm.

Herlig føre utpå fjorden, men noe varierende vind. Men fullt overkommelig hele tiden, stort sett laber opp i frisk bris. Nordkapp-føre.

Siden jeg hadde tømt en tung sovepose ut på Guvåg var ikke kajakken direkte optimalt lastet, siden jeg ikke gadd å flytte om på grunn av det. Så jeg fikk en liten utfordring med styringa da vinden kom delvis fra siden, men det er jo bare fint – så blir ikke alt så lett, og jeg blir jævlig god.

Jeg tok turen innom Flæsa, for den er kul. Før i tiden syntes jeg det var nokså langt å gå dit ut med småbåten og 6 hk motor, mens jeg nå synes det er kort vei med kajakk. Tidene forandrer seg. På vei hit kom jeg forbi en umerket blåse igjen, lot til å være den samme som sist. Umerket er vel ikke lov - er det da å anse for tapt bruk, som jeg bør melde ifra om, så de ikke skal stå der og spøkelsesfiske? Eller er det mest sannsynlig en som ikke har gidda å skrive på, sånn at jeg bare skal drite i det? Eller bør man uansett melde fra, siden det ikke er lov? Vad tycker ni?

Helluuu, jeg har da ikke uuubåååt. Til tider var det faktisk gode muligheter for surfing, spesielt innover mot Buøya. Der ble det veldig surfbare bølger en stund, fikk et par susere innover der faktisk.

Jeg gikk i land på Buøya. Eller i hvert fall på det grunne området imellom Buøyene, for å være mer korrekt. Dette bildet er da for å vise en nymotens handsfree, som jeg fant opp da jeg skulle ringe – for å slippe å fryse på fingrene. Smart! (Det funket aldeles utmerket.)

Mens jeg sto der, kom denne karen flygende forbi. Det ble første gangen jeg hørte den i år, en etterlengtet, trillende lyd. Herlig når storspoven er på plass.

Sånn reagerer man på aprilvanntemperatur… Jeg verken ber til høyere makter eller dirigerer, men jeg fikk hjernefrys. Hetta var definitivt ikke langt nok ned i panna.

De som ikke følger Padlemia på Facebook men vil se filmen fra rullinga, kan klikke HER for å komme til filmsnutten.

En fin tur, takk til Inger Merete, Tobias, Edvard, Rose og Ask for fine dager på Guvåghytta. Her er det artig å være for både store og små, har vi fått bekreftet nok en gang.