Lifjord-posten i boks - med MS Sjølsøkk på tur

Wenche har oppgradert sin Hasle Excursion 500 (den er for øvrig til salgs!), til en P&H Scorpio LV. Den kom hun hjem med 30. mars, så det er nok ingen overdrivelse å påstå at hun var rimelig klar for å sjøsette sin MS Sjølsøkk! Her står vi parkert innerst i Lifjorden – posten midt i fjorden var dagens hovedmål.

Første delmål oppnådde vi imidlertid allerede underveis på kjøreturen, da vi så fire gravender i Vik. (Jeg så hele ni stykker der dagen før, det var ny rekord!)

Sara ble også med. Det er noen år siden vi padlet sammen på en tur i Lofoten, med masse folk fra forskjellige klubber. På den tiden var hun i Bodø-klubben, men nå er hun altså med oss – et trivelig gjensyn. Siden den gang har også hun oppgradert, fra å leie klubbkajakk til sin egen Tahe Greenlander.

Etter at Wenche hadde sjekket at hun kunne komme seg greit ut av denne nye doningen sin, gikk altså turen fra innerst og utover fjorden. Min plan var at været skulle klarne opp, men den slo feil. Vi fikk gråvær, og til dels regn et stykke utover. Jaja, bedre enn å sitte inne var det uansett.

Gunn var også med, så vi var til sammen fire damer på tur i dag. Hvor mannfolkene ble av det vet vi ikke, de satt vel hjemme og så i været, kanskje?

Ingen grunn til det, en fin dag ble det rett og slett. Men hva ser vi her? Celtic-åra liggende på dekk, hva er det for noe? Padler jeg med Shuna? Vingåra? Stormåra?

Nei. Saken er den, at jeg har fått ny reserveåre, og den ble testet ut i dag. Den er ikke så ulik den som lå på dekk, men den skal være litt tyngre og lengre enn den andre. Jeg var spent på om jeg ville merke stor forskjell.

Check! Da har vi Lifjord-posten i boks! Vi skulle egentlig ikke i land her ennå men padle litt videre utover. Men Wenche i nydoningen hadde dovnet av i føttene, så vi gikk i land for en beinstrekk og justering. Jeg har imidlertid ikke bilde av da hun veltet overende – avdovnede føtter holder ikke kropp videre bra oppe, for å si det sånn.

Ny fiskestang, ja. Den forrige varte jo under en mils padling men fungerte ellers bra, så her var det bare å kjøpe ny da jeg fant et ok tilbud et sted jeg uansett bestilte fra. Jeg heiv ut litt snøre siden vi skulle snirkle litt mellom holmer og skjær utover – kanskje kunne vi møte på en ørret eller noe.

Det var liten (null) respons på senkekjølen til Sjølsøkket, når hun flyttet på knotten. Men den var ikke kilt fast, den kom ut bare jeg var såvidt borti med fingrene. Jeg har ikke så god vett på de derre kjølremediene, så det var liten hjelp å få. Heldigvis var vi ikke så veldig plaget med vind.

Her kjente jeg meg igjen, selv om det er en stund siden sist vi har padlet akkurat her. Det er litt stilig med «fjellsiden».

Jeg likte åra, for å padle med. Under padling merket jeg ikke så stor forskjell, men når jeg skulle ta diverse tak så var det litt forvirrende. Det skjedde liksom ikke helt sånn som det pleier. Akkurat det der tar nok litt tilvenning.

Fjellene med snø ligger på Andøya. Odden er på Holm, så vi skulle etter plan A sette ut like rundt den. Men det er grusvei siste nokså lange biten av veien, så jeg orket rett og slett ikke og iverksatte plan B. Og det var vi i grunnen fornøyde med.

Snirkel snorkel imellom her og der.

Først ble vi liggende litt og fundere på hvilken vei vil skulle ta mellom noen øyer. Og så dukket det opp ei nise, som vi selvfølgelig måtte se litt på da hun kom forbi. Da vi så var klare for å padle videre, satt jeg selvfølgelig fast med fiskeutstyret i bunn… 

Heldigvis kom jeg meg løs uten å måtte slite av snøret.

Wenche trivdes bare godt i kajakken etter at vi hadde vært i land og justert. Fjerning av putene på siden gjorde susen, ingen mer avdovning i føtter.

Men nå var vi klare for en pause – og la kursen tilbake til stranda der fjorden er på det smaleste.

Der lå denne og ventet i mosen.

Og vi fikk mat i oss, uten at noen som helst kunne se det, vi var jo kamuflert som den reneste spesialstyrken. Bortsett fra rosa luer, kanskje.

Jeg fikk brukt den lille mattermosen min igjen, hadde med meg finnbiffgryte. Den gjorde susen! Men jeg er ikke helt imponert over hvordan den holder varmen – den gikk rett fra kok til oppvarmet termos, men den var bare drøyt lunken nå etter et par-tre timer. Jaja, det var fullt spiselig – og den hadde ikke vært helt full. (Når man ikke har mer, så blir den jo ikke det.)

Siden dette var en 10på skjæret-post var det jo på sin plass med et ekte selvutløserbilde. Og imens sto GoProen og foreviget hele prosessen…

Og sånn ble selvutløserbildet. Synes det ble litt tøft.

Nå var det bare å komme oss tilbake til bilene igjen, nå hadde vi padlet langt nok.

Gunn og jeg tok «innerleia» langs land, for å se om vi fant noe tøft, og for at jeg skulle fiske mer.

Denne her for eksempel, den var jo litt tøff. Kom liksom rett ut av ei tue.

Sånn her stor var den, ser vi når Gunn viser målestokk.

Først padlet jeg for langt ut. Så forklarte Gunn meg med marebakke og greier, og jeg padlet nærmere for at jeg skulle treffe fisken. Så ble jeg sittende fast. Og ganske i dette øyeblikk, slites snøret… Den kule sluken vekk. Jaja, da ble det ikke fisk på denne turen heller. Man blir ikke mye mett av bare å forsøke.

Sara og Wenche padlet mer midtfjords. Men der skravlet de i vei kunne vi høre såvidt, så de trivdes nok godt med det. Til og med da det begynte å regne igjen, var humøret på topp.

Det steg enda et hakk da vi kom tilbake til bilene, for her hadde det flødd så vi slapp med bare halve gåturen – maks. Hurra!

Veien til høyre i bildet er den kjipe veien vi slapp unna. Underveis var vi litt i tvil om hvor hen det var vi hadde bært over på en tidligere tur, det ser ut på sporet som at det var lenger til venstre der vi svingte til høyre, etter stranda. Så vet vi dét.

(Nei, jeg hadde ikke kart på GPSn for jeg har kjøpt ny, og har ikke klart å få overført de gamle kartene til den nye, selv om de ikke er låst. Heller ikke vil den se gratiskartet jeg har hentet på Frikart. Og laste ned nytt, dyrt kart jeg evt. kjøper på nett går heller ikke, ifølge Garmin. Så flunke ny GPS er ubrukelig til navigering per nå.)

Grått vær, men likevel flott tur.