Vestre Oksøy - Offersøy - solo havheng del 2

Joda, jeg hadde padlet til Vestre Oksøya, og lagt meg i hengekøya. Et nytt skjær er i boks. Har du ikke lest del 1 ennå, så finnes den HER. (Det ble noe krøll med vannmerkene på noen bilder. Sorry.)

Trasig at han skulle få så rett, han som ble hjemme fordi han trodde det kom til å bli så surt vær. Ja, ikke for meg altså, som vi ser.

Jeg våknet tidlig, men så var det ikke mulig å få sove igjen. Før etter en stund – og da sovnet jeg så til de grader.

Så jeg regelrett forsov meg. Egentlig hadde jeg tenkt å rydde ihop søppel sånn at det kunne hentes der, for det var det blitt ganske mye av. Men det får være til en annen gang.

Men det var fint tross søppel, altså. Man fokuserer jo på de fine tingene, sånn som dette sjømus-skjellet. (Såkalt sypute.) Dem er det også mange av i området.

Det var et fantastisk lys om morgenen, som gjorde at de fortsatt snødekte (i hvert fall delvis) fjellene kom ekstra godt fram inne på land.

Det hadde vært besøk på stranden om natten. Jeg hadde forsåvidt hørt fugl mens jeg lå våken, men det var i hovedsak ryper, tjeld og måker. Disse her må ha vært rimelig stille.

Det var rett og slett veldig fint hvilken enn vei man snudde seg så lenge man ikke så ned på bakken der søppelet befant seg!

10 på skjæret-posten dokumenteres. (Gule ullsokker til en lilla ulldrakt blir nok en schläger, tipper jeg?)

Øya er nå testet for havheng. Ytterst er det slike trær, som funket greit nok – lenger inn er det større og tjukkere stammer også. Her kan vi henge mange rundt i trærne.

Nei. Det bare å pakke ned og komme seg i kajakken, når det ser sånn her ut. Årets første solkrem-innsmørning ble et faktum.

Det var en helt riktig avgjørelse. 

Det blir i grunnen et annet landskap å padle i når ting speiler seg og blir dobbelt opp.

Det vises kanskje ikke riktig like godt som jeg syntes det gjorde, men her ser vi altså (var meningen) hvor kjekke sånne grustak er for navigering. Sår i landskapet er særdeles tydelige på lang avstand.

Jeg tok en sving innom Ramnøya, for å sjekke ut hvordan det var på stranden jeg hadde hørt om der. Den var ganske så lett å finne.

Flott var den også. Og så var den sånn som man bare kan dra over til andre siden.

Og sånn ser det ut videre bortover der jeg skal. En oter og ett eller annet knøttlite dyr hadde laget spor i sanden. Stranda blir mellom Store Ravnøya og Kalven, om du ser på kartet.

Jeg hadde som nevnt forsovet meg, så etter en kjapp lunsj dro jeg kjapt videre.

Jeg var også spent på denne øya (Hustad-Skjervøya), men den så rimelig utilgjengelig ut. Om litt skulle jeg få greie på at det skal være et sted med rullestein som går rimelig greit å bruke. Herfra så det ut som det gikk bratt berg rett ned i havet rundt det meste.

Jeg padlet nokså korteste vei mot Offersøy, men da jeg nærmet meg noen holmer så jeg noe suspekt søppel. Det var nokså stort, i flere farger. Jeg ble såpass nysgjerrig på hva det kunne være, at jeg satte kursen dit.

Det var som sagt suspekt det søppelet, og det dukket opp mer etter hvert som jeg kom nærmere. Og etter en tid gikk det regelrett opp for meg at det også faktisk beveget seg!

«Ka dokker gjør her?»

Søppelet var på ingen måte søppel. Det var to stk kajakker, og tilsvarende antall padlere. I all verden, drive og padle her ute på denne tiden av året… He he he. Jo jeg ble litt overrasket over å treffe på noen her ute, men det kan jo ikke være så rart når jeg gjør det selv. :) Bare ikke sååå ofte man treffer noen tilfeldig på havet.

Det viste seg at de gjorde ingenting spesielt, de bare var på padletur akkurat som meg.

Jeg slo følge med dem et stykke innover, det er jo kjekt med selskap. Artig kajakk den grønne der. Ikke akkurat en turvariant, men den er nok skøy å leke seg med.

GPSn var ikke mer hjelp i denne veien enn den andre. Ikke at jeg så på den heller, men. Sporet ser jo litt ut som en maursluker?

På tur bortover mot Offersøy møtte jeg på Asbjørn, denne røde båten. Den hadde et helt tog med oppdrettsringer bak seg, og gikk bare i 2–3 knop. Synes det ble litt tøffe bilder med de fjellene i bakgrunnen av båten.

Maurslukeren, nå med kart. Siste tredel av turen fulgte jeg land bortover på returen også. Men jeg fisket ikke, for denne fiskestang nr 2 ble borte i havet på samme vis som den forrige. Det er rett og slett jævlig uhøvelig å ha den foran seg på dekk – før eller siden dundrer jeg borti den med åra, sånn at den flakser av gårde og forsvinner i dypet. Tror ikke jeg gidder å kjøpe en tredje med det første.

Herlig tur, selv om hele helgen ble nedjustert til et døgn. Det ble ikke tid til alt jeg hadde planlagt, men da gjenstår det jo en del til senere også. Jeg fikk også testet den nye mat-termosen min, og den fungerte umerket. Det er også greit å vite til senere.

Jeg trodde turen var slutt, men også på hjemveien fikk jeg se kule ting. Denne her satt og beitet på et jorde nedenfor veien på returen. Jeg synes den var litt feit for å være hare og mistenkte den for å være kanin, men den er nå svart på tuppen av ørene, sånn som harene er. Så muligens. Søt var den uansett.