I mangel på plan, Litløy og supertur

Denne helgen ble ikke helt som planlagt, kanskje aller mest fordi jeg ikke rakk å legge en skikkelig plan før helgen. Fredag til lørdag dro jeg på hengekøyetur, bare sånn ren overnatting. Den kommer i bloggen etter hvert. Padling først. Det ble til at jeg tok meg en ny tur ut til Gaukværøy og Litløy, siden jeg først var i Bø.

Padlet rett over fra Svinøya til nordenden på Gaukværøy, der fant jeg denne figuren. Det vil si, litt etter hvordan man ser på den så er her minst to figurer i samme bilde.

Jeg var i land her en tur, men den blåsa som lå her for en tid siden var borte. Det er jo forsåvidt bra, kanskje eieren har fått den da. 

Det er veldig mye tareskog ved øya, lurer på hvor lenge det varer når de slenger ut et langt oppdrettsanlegg her. Og så denne kule blåsneglen. Den er det sjelden jeg ser – men så blir den visst bare to centimeter lang, så det er vel mest at man ikke legger merke til den.

Mye tareskog, og en del fugl.

Et par steder så mye tare at jeg rett og slett padlet meg fast. Styretak og denslags fungerte også sært dårlig når det var såpass fjære sjø.

Ellers var det ikke så voldsomt mye å se på innersiden av Gaukværøy. Det er jo litt fugl og sånt, men jeg så ikke noe nytt selv om jeg hadde solen på min side.

Da jeg kom bortover til Litløy var det imidlertid litt kule saker og ting. Litt vanskelig å få med på bilde, men hvis dere ser helt til venstre så kan man såvidt se at det damper av berget og tangen. I virkeligheten var det ganske godt synlig, faktisk. Ganske tøft, da er det passelig dose sommer?

Jeg la turen rundt øya, for å merke meg ruta. Den var som jeg husket den, så jeg tror jeg har det under kontroll. Greit å slippe leting når man er flere på tur sammen, som vi skal være i juli. (Du kan melde deg på hvis du vil bli med hit.)

Så kommer man padlende langs stein og atter stein, og vips, så åpenbarer det seg ei gresslette. Her har de helt sikkert hatt sauer gående, slått markene, tja, kanskje sågar et potetland? Rart å tenke på.

Etter hvert kom jeg rundt forbi fyret også, men jeg skulle ikke opp her, så det ble bare med fotoet. 

Litt forbi fant jeg denne! Tare selvfølgelig, men se den lille til venstre – søl. Den skal visstnok være ganske så eksklusiv, så jeg tok med meg et par sånne klaser for å tørke. Du kan få kjøpe den dyrt etterpå, he he.

Forbi fyret er det litt stein å padle imellom, og mer tareskog.

Ikke husker jeg lenger hva som var så morsomt, men det var i hvert fall fint å padle bortover her. 

Nedi sjøen var det også fint, bare annerledes. Kan de ikke dyrke tare her ute, eller enn å slenge ut oppdrett for å drepe alt (nesten, børstemark tåler visst det meste) på bunnen?

Alt etter hvordan man ser på dette bildet, så er det stein - eller stein og ei skjærpiplerke. Hvis du har hørt en psyko lyd i fjæra som høres nesten ut som en innbruddsalarm, så er det den. Den ser sånn her boring ut.

Tykje på land for en pause, med Lofoten i bakgrunnen.

I dag fant jeg ut hvor ravnen hekker. Ja, sånn for sikkert altså. Jeg hadde nemlig med kikkert og da ser man litt bedre. 

Jeg er litt usikker på hva denne karen heter. Noen forslag?

Grønn strandflekk.

Etter å ha tørket opp på land en stund satte jeg kursen ut i det blå igjen. Jeg hadde ikke det minste lyst til å sette meg i bilen igjen, så jeg fant ut at jeg skulle padle bortover, og inn Vesterålsfjorden.

Det var finfint, og da jeg kom forbi Farveisa så jeg dette her - noe skarpt rosa i fjæra. Det kan jo (nesten) bare være én ting?

Ja, ei blåse. Men den var ødelagt! Skitt.

Jaja, jeg fant ut at det må da gå an å reparere med noe plastikkgummigreier sånn som på plastkajakker, så jeg tok den med meg likevel.

 Denne gangen festet jeg den på baugen, for der lå reserveåra til en slags støtte…

Utsikten ble jo da slik, og stabiliteten ble cirka like dårlig, med såpass tyngde helt oppå der. Jaja.

Her er forresten ruta sånn cirka. GPSn lå igjen hjemme, men det ble mellom 2,5 og 3 mil denne dagen. 

Jeg sneiet såvidt en tur innom Havgløtt'n i Mårsund også, men hadde ikke gode fortøyningsgreier, så jeg droppet å gå i land.

Jeg kom meg imellom Mårsundodden selv om jeg hadde dårlig utsikt framover. Uten blåse hadde det vært lett, men med ble det den liten utfordring faktisk - finmanøvrering er jo liten vits når man ikke ser hvor man skal.

Det var etter hvert god dreis innover, blåse er visst godt vindfang. Så jeg padlet lenger enn jeg først hadde tenkt, og endte opp helt hjemme på Ramberg. Slett ikke verst tur, til å ha hatt null plan.