Klubbnaustet – Gjæva med Eirin og Trude

Litt kort varsel, men Trude og Eirin kunne bli med på en liten lørdagstur. Vi møttes ved klubbnaustet, og padlet en kveldstur til Gjæva. Den er en 10 på skjæret-post, og et fint turmål. på kjøreturen bortover var vindusviskerne godt i bruk, men vi fikk fint vær. Litt duskregn nå og da, men hadde vi ikke sett det på overflaten på havet så ville vi ikke visst det, så lite var det.

Endelig fikk jeg et bilde der man ser ordentlig hvordan disse ser ut. De er superkule! De ser ut som kråkeboller med lange pigger, men er ikke i nærheten. Hvis man rører ved dem, så blir de borte og du ser bare et hull i sanden igjen etter dem. Det er vel en form for anemone, som trekker seg inn i sitt gode skinn når den blir skremt. Graver man den opp av sanden så er den bare en skinnfille med sand på – men veldig fin og dekorativ når den står sånn som dette og viser seg fram.

En liten kule fløt i vannet på samme sted som sist, så den måtte sjekkes nærmere. Den hang selvfølgelig i enden på et tau. Men tauet var så fullt av greier atdet var ikke bare å dra det opp for å se hva som er i enden.

Jeg håper ikke det er en teine eller noe annet som står og fisker jevnt. Dette er noe av det som vokste på – som jeg tror er spiselig! Da vet jeg hvor jeg har sånt stående, til jeg blir sulten på sånt.

Siden Eirin har flyttet hit nettopp, lette vi fram en hel masse artige greier på turen. Her ser vi det ikke så lett på bildet, men oppe på øya står en rype og følger vaktsomt med oss. Den fløy litt att og fram og varslet da vi kom. Ikke helt typisk rypeoppførsel slik jeg ellers har sett. Kanskje den hekker her akkurat nå?

Jeg fant meg en flott, lilla kråkebolle (tom sådan), men måtte litt nedi vannet for å få tak i den. Det var også ganske bortkastet, da jeg la den under strikken på kajakken og der knuste den etter hvert…

Som om ikke vi fikk sol og flott vær på turen? Det var silkeføre, rett og slett. 

Her ute ligger Gjæva og venter. Det ser ikke ut for at sauene har blitt satt ut ennå, de pleier å ha noen værer gående her ute.

Eirin fikk straks mer dreis på kajakken når fotstøttene var riktig innstilt. Det er absolutt en fordel å nå dem, så man får sparket godt ifra. 

Endelig framme på Gjæva. Møysalen var litt gjemt i skydekket, men vi vet at den er der.

Det var også en oter her, stakkaren gjemte seg under treplatten her.

Noen måsegg presenterte vi også for den nyinnflyttede. (Og fjernet oss raskt fra øya da vi så at det var reir så nært der vi satt, så måkene fikk hekke videre i fred.)

For første gang i år beit noen på kameratredning uten noe som helst forsøk på unnskyldninger for å slippe. Det var ja tvert fra begge to. Et litt angrende blikk da det bar til stykket og skulle gjøres, men ellerrs lite mukking.

De byttet på, sånn at begge fikk prøvd begge rollene. (Jeg derimot, slapp fint unna med min fotografunnskyldning, he he.)

Begge fikk selvfølgelig bestått, det gikk aldeles kjapt å få dem opp igjen, for begge to. Dette kan vi øve i litt bølger også, uten problemer.

Etter hvert var det blitt såpass sent at vi måtte komme oss i retur, men vi fikk sett på ett og annet på returen også. Når man padler på nokså fjære sjø får man jo sett godt der det er grunt, og i dette området er det mye kråkeboller, sjøstjerner, koraller småfisk og så videre.

Her er cirka rute vi padlet, det ble nok en drøy mil i dag. Passelig for en kveldstur.

En fin tur rett og slett, i trivelig selskap. Takk for turen, damer. :)