Øra – Skatvågen (post) – Hovden

Forespørsel om dagstur ble grunnet knallvær utvidet til å bli overnattingstur. Videre ble én natt utvidet til to, av samme årsak. Vi skulle padle fra Øra ved Eidet, innom 10 på Skjæret-posten på stranda ved innløpet til Skatvågen, og så campe i Hovden ytterst i Malnesfjorden. Knall rosa hjelm på dekk foran Goproen er for øvrig ingen høydare, som vi ser.

Dette var opprinnelig plan for totalruta. Øra er i enden til høyre, vi satte en bil igjen i den andre enden. 

Om noen synes bildene ser litt mørke ut, så er det nok korrekt. Vi kom seint i gang. Det var litt av et styr for å komme seg av gårde, bilhenting, kajakkhenting, migrene, medisiner, diverse diverse. Men på tur skulle jeg. Og det var herlig å komme seg på havet. 

Mens vi hadde pakket og ordnet utover dagen, hadde det skyet til. Men vi var optimistiske, og ga blaffen i det. Himmelen var da slett ikke så verst der framme, heller.

Første post på turen er i boks! Dette er stranda utenfor innløpet til Skatvågen. (Som er postnavnet - man bør gjerne ta seg en sving innom vågen også, når man først er her.)

Det må jo dokumenteres med en skikkelig selfie. 

Fikk ikke helt til å tro på at det var kommet enda et oppdrettsanlegg i fjorden, men joda. Den mystiske båten vi lurte på om hadde kurs for oss var en diger greie i tilknytning til anlegget. Har sjekket kartet i ettertid, og det er ikke mindre enn fire lokaliteter i denne ene fjorden. Jeg håper ikke de har lov til å ha fisk i alle fire samtidig. (Heller tvilsomt)

Turen ut fjorden var i all hovedsak en ren transportetappe. Her nærmer vi oss camp – tenk at det har bodd folk her under fjellet? Kort vei til havet, som var veldig viktig før i tiden.

Vi fant stranda vår da vi rundet odden. Den er stor, så vi siktet oss inn på enden av den, under fjellet. Der så det fint ut, og kanskje litt le for vinden som vi etter hvert hadde fått litt av.

Vi fikk da med oss litt kveldshimmel.

Her har jeg satt opp det minste teltet mitt, mens Bent satset på tarp. Det blåste noen vindrosser innimellom, så jeg var litt spent på hvordan det ville gå med både telt og tarp.

Det var aldeles nydelig ute da jeg våknet, og teltet hadde det gått fint med. Men tarpen – og mannen – var vekk! Hm… Det var da merkelig.

Utpå natten hadde tarpen pisket ham såpass i trynet at han hadde gått over til annen ordning. Dette så ikke helt ubehagelig ut da.

Jeg hadde heller ikke sovet allverdens bra, årsaken ser vi her i bildet. Et drønn for hver gang bølgene kom inn på stranda, istedenfor schwooooosch som det vanligvis sier. Men bølgene var kule å se på, noen ganger spratt de rett opp igjen i det samme de smalt ned.

Kan ikke klage på teltplasseringen. Like fornøyd er jeg med teltet i år også, perfekt telt for meg dette.

Nokså perfekt at blomstringen er i gang også. Tror dette er en slags sildre, som jeg ikke husker videre navn på.

Dorullholder må man jo ha.

Foto: Bent Bakkan

Vi var litt trøtte om morran, men så snart mat var inntatt og sånt så var det bare å rydde ihop for å komme seg videre. Vinden var i grunnen ganske som meldt, roet helt ned. Vi var snart klare for yttersiden.