Hovden – Nykvåg – blåsefangst – Sandvika

Fra Øra til Vinjesjøen var planen – så langt har vi padlet 7 km fra Øra til Malnessjøen – tett før Hovden og Skiftesanden mange kjenner fra ASKR. (Den med fiskehesjer på. Der er det nå hjeller isteden, ser ikke like kult ut dessverre.) Del 1 ligger HER i bloggen, nå er det klart for å pakke ned og komme seg videre. Sandvika neste stopp.

Selv om jeg hadde sovet dårlig hadde jeg ikke lagt merke til at det romstererte oppi fjellet, men Bent hadde visst hørt lyder. Nuvel, vi lå i trygg avstand fra fjellet uansett, tror jeg nok.

I innløpet til havna i Hovden lå denne saken her – "Nyhavn" heter den, treffende nok. Jeg trodde det var Kystverket som holdt på, men såvidt jeg leser i lokalpressen så er det ikke det. De har gjort seg ferdige med sitt, men så har de lokale ikke vært tilfredse, og fortsatt jobben. Sånn får man ting gjort, antar jeg. Både Nyhavn og Vestbor står registrert på Fiskeridirektoratet ifølge AISn.

Dette er andre gang jeg ser vindmølla i kajakk fra denne siden. Forrige gang var da jeg var med på ASKR i det jeg har funnet ut må ha vært i 2010.

Trehyrna sett fra nord-nordvestish. En dag skal jeg opp på den.

Foto: Bent Bakkan

Fantastisk padleføre. Litt i overkant flatt for lengre strekk sånn som fra Hovden til Nykvågen, men det var vårt eget valg å ikke dille bortover langs land. (Nykvågen ca. midt i bildet.)

«Vinterfesket e over!»
Her ligger en del båter under skreifisket, men i dag var det ikke en eneste båt å se utenfor her, før litt senere.

Forbi Nykvågen begynte vi å passere nykene som ligger «strødd» rundt her. Hvis dette er den første til høyre, noe jeg ikke helt husker nå, så er det Fuglnyken.

Yttersiden. Det er noe eget ved den. Dette området går inn på lista for aktuelle dagsturer, det er helt klart. Akkurat nå skulle vi padle ganske langt, men det er fullt mulig å padle fra Nykvågen for eksempel, på en fin dag, og ta det som en kortere tur for flere.

Måsnyken under armen, kanskje? Eller blir det Spjøten? Litt usikker på akkurat hvor jeg er hen på kartet her, men tipper det var i Kråkskjærområdet.

Foto: Bent Bakkan

Så fikk vi øye på noe stilig vi ble liggende og se på en god stund.

Denne her var nemlig superkul. Steinene er større enn man skulle tro, og grønnfargen var knallgrønnere i virkeligheten, for å si det sånn. Utrolig tøff formasjon.

Denne var også tøff, den kan jeg ikke huske å ha sett før. Ganske tynn i bladene. Det er logisk nok en rødalge, som kalles dulse, el. søl. Den skal visstnok være både etterspurt og eksklusiv, så jeg sier ikke et pip om hvor den befinner seg hen. (Hvor denne turen gikk hen er jo da et hint, men. Mer får dere ikke.)

Som seg hør og bør i Glimmervalbukta, så lå det noe og glimret der framme. Det glimret i rosa! Kan det være ei blåse? Det må sjekkes!

Foto: Bent Bakkan

Hurra!!! Det var det! Det kjedelige var at det sto navn på den, men på den annen side så betyr jo det at det faktisk er noen som har bruk for den, istedenfor at den blir liggende på min parkeringsplass i ubruk til snøfresen tar den, som den forrige.

Det var ikke allverdens ideelt å gå i land her, så Bent tok vare på kajakken min mens jeg var oppe i ura. Blåfargen på himmel og hav skal være rimelig korrekt - i hvert fall ikke for mye. Herlig dag!

En ting var å komme seg på land, det gikk rimelig greit. Jeg bare suste inn på en stein, hoppet ut, sendte kajakken til Bent og hoppet i land på en stein som heldigvis var like lite glatt som den så ut til. (Dette grønne er sånn der sleipt slimete greier, ja.) MEN det var ikke like enkelt å hoppe tilbake! Særlig med ei blåse med meg. Hm.

Foto: Bent Bakkan

Nuvel, det løste seg greit, man har jo tørrdrakt så det er bare å vasse. Blåsa hadde tau også, så vi fikk til å feste den bak på dekk. Det gikk aldeles utmerket, jeg måtte bare huske å ikke kante motsatt vei. (Hvor mye gidder man å kante på flatt hav uansett.

Foto: Bent Bakkan

Måsnyken? Eller hva blir det? De ser så like ut disse humpene som er slengt her.

Foto: IKKE Padlemia, men Bent Bakkan

Spjøten? Kul er den uansett hva den heter. Men nå var det på tide å gå i land, jeg var blitt sulten. Regelrett sulten, faktisk. Dessuten kunne jeg ikke padle rundt med denne blåsa hele dagen, det ville jo være kjedelig.

Vi satte kursen inn mot Sandvika. Her ser vi Trehyrna igjen, fra vestsiden. (Forrige var ca nornordvest, noe sånt.) Den er kul. Dere kan se veien gå fra midt i bildet til høyre, og følge bakken opp Sandvikhalsen.

Nærmere. Den er kul, Trehyrna.

En velkjent lyd dukket opp underveis, det viste seg å være RS Knut Hoem som kom durende forbi. De skulle videre bortover og hjelpe noen som hadde fått stopp, fant jeg ut etter hvert. Nuvel, så travelt hadde ikke vi det – tid for lunsj.