Etappe tre på helgetur rundt en god del av Bø. Etappe 1 var Øra til Hovden, den
ligger HER. Etappe 2 var fra Hovden til Sandvika, den
finner du HER. Nå skal vi fra Sandvika innom Åsand, forbi Flaskforet som vi ser her, helt til Gaukværøy.
Men ennå er vi altså i Sandvika, for en liten matpause. Jeg våknet med fortsatt migrene, og gnafser medisin for å komme meg videre. Pauser var derfor særdeles viktig. Her fikk jeg også lagt fra meg blåsa jeg fant, og vi traff på Eirik som var behjelpelig med å ta den med opp til parkeringsplassen, sånn at jeg kunne hente den der senere.
Så fint vær var det, om noen ennå skulle være i tvil. (Ikke mine fotspor da, men jeg fant dem.)
Bent holdt på med ett eller annet, så jeg fikk spist og fotografert litt mens jeg ventet.
Og irritert meg over en hund(eeier). En ting er å la hunden springe løs på utfartssteder der man må kunne forvente å møte folk. En annen og verre sak er å gjøre det i båndtvangtiden. En tredje og enda verre sak, er å la den springe løs i båndtvangtiden, og la den hoppe opp på fremmede mennesker, som den største selfølgelighet. Da vedkommende, etter at jeg to ganger hadde gitt høylytt uttrykk for at hunden måtte hute seg vekk fra meg hilste uten å det minste beklage hundens oppførsel mistet jeg mål og mæle. Er det mulig? Den kom bort til meg mens jeg satt og spiste, hoppet med forlappene opp og stilte seg der og tagg.
Jeg liker hunder, men denslags hundehold har jeg ingenting til overs for. Hva om jeg hadde vært redd hund eller hundehater, jeg kunne jo måkket den vekk?
Etter mat og drikke dro vi videre mot Åsand, vi skulle jo samle en post der. Ikke allverdens å se på den korte turen, men litt holmer og skjær var det jo, fugleliv, og sånt.
Jo, og så en hel masse tareskog. Blinket flott i sola.
Det gjorde i grunnen det meste annet også.
 |
| Foto: Bent Bakkan |
Vi padlet kanalen inn mot stranda, det er nå kulest.
Post i boks!
 |
| Foto: Bent Bakkan |
Post i boks 2
Jeg kjente på den korte turen fra Sandvika at migrenen var i ferd med å ta over turen. Det var nødvendig med en pause på land, og muligens rett og slett slå leir her for natten. Det er bedre enn å tøye strikken for langt. Bent hadde jo dessuten knapt sovet noe natta før, så vi trengte begge en strekk. I tilfelle flo, ble kajakkene fortøyd med dette snedige opplegget.
Denne utsikten kunne vi ikke klage på. Her oppe i høyden kom det etter hvert et vinddrag, men det er jo derfor man har fjellduken. En skikkelig pust i bakken, enda mer medisin og mat så fant jeg ut at vi kunne prøve å padle litt videre. Det var verdt et forsøk.
Det var litt mer skvalp på yttersida nå. Ikke voldsomme greier, men nok til at det neppe var innkommende i hulene. Vi prøvde å se hvor hen det er at Vesterålen turlag skal sette opp gapahuk, men det fikk vi ikke helt klart for oss. Men at det ikke er spesielt gunstig å komme seg i land der med kajakk, er nokså sannsynlig.
Lykta i Flaskforet (rett til venstre for min skulder) er alltid kul å padle forbi. Dette er jo et yndet turmål for folk til fots også. Herfra bort til Vikan er det et fenomenalt område med rullestein, spennende ting å finne på ræk, jettegryter og i uvær – heftige bølger og sjøsprøyt.
Flott fotomotiv er den også.
 |
| Foto: Bent Bakkan |
 |
| Foto: Bent Bakkan |
Rett og slett ganske heftig kul.
Videre bortover fra Flaskforet til Bergodden finnes det et par huler. Men i dag var det for mye plask til å padle inn i noen av dem – jeg så forresten bare den ene. Hvor den andre var hen er jeg litt usikker på, jeg har ikke fått plotta den inn på GPSn dessverre. Men det blir tur tilbake hit for å finne den igjen.
 |
| Foto: Bent Bakkan |
Vi snirklet oss bortover, det er veldig kult berg her. Langs hele veien vi har padlet i dag, egentlig. Blankskurt berg er jo også tøft, men jeg synes det er enda råere med disse vesterålske, helt forvitrede fjellsidene.
 |
| Foto: Bent Bakkan |
 |
| Foto: Bent Bakkan |
Noen steder var det ting å padle mellom også.
 |
| Foto: Bent Bakkan |
Om ikke lenge er mye av dette grønt. Det gleder jeg meg til, nå må det blir sommerfarger snart.
Etter å ha padlet en stund fant jeg ut at bare jeg tok det rolig, så skulle det gå greit å padle helt fram til Gaukværøy også. Her er vi underveis mens vi krysser fra der vi kunne tatt inn mot Skårvågen, rett over til Gaukværøy.
Den kryssingen ble langdryg. Vi så øya i det fjerne, men jeg syntes aaaaaaaaaaaldri den ble noe større. Det var jo flatt hav igjen, da går det tregt. Treeeeeeeeeegt.
Jeg motet meg opp med at det ikke var så langt til de første holmene, men da de første dukket opp var det enda laaaaaangt igjen.
Men men, ved å ta tiden til hjelp så nådde vi fram til slutt. Det er jammen ikke verst, når den ene knapt har sovet og den andre går på migrenemedisin så det holder. Det hadde jeg rett og slett ikke trodd!
Det gjorde i grunnen det meste annet også.
Post i boks!
Det var litt mer skvalp på yttersida nå. Ikke voldsomme greier, men nok til at det neppe var innkommende i hulene. Vi prøvde å se hvor hen det er at Vesterålen turlag skal sette opp gapahuk, men det fikk vi ikke helt klart for oss. Men at det ikke er spesielt gunstig å komme seg i land der med kajakk, er nokså sannsynlig.
Lykta i Flaskforet (rett til venstre for min skulder) er alltid kul å padle forbi. Dette er jo et yndet turmål for folk til fots også. Herfra bort til Vikan er det et fenomenalt område med rullestein, spennende ting å finne på ræk, jettegryter og i uvær – heftige bølger og sjøsprøyt.
Flott fotomotiv er den også.
Rett og slett ganske heftig kul.
Videre bortover fra Flaskforet til Bergodden finnes det et par huler. Men i dag var det for mye plask til å padle inn i noen av dem – jeg så forresten bare den ene. Hvor den andre var hen er jeg litt usikker på, jeg har ikke fått plotta den inn på GPSn dessverre. Men det blir tur tilbake hit for å finne den igjen.
Noen steder var det ting å padle mellom også.
Etter å ha padlet en stund fant jeg ut at bare jeg tok det rolig, så skulle det gå greit å padle helt fram til Gaukværøy også. Her er vi underveis mens vi krysser fra der vi kunne tatt inn mot Skårvågen, rett over til Gaukværøy.
Den kryssingen ble langdryg. Vi så øya i det fjerne, men jeg syntes aaaaaaaaaaaldri den ble noe større. Det var jo flatt hav igjen, da går det tregt. Treeeeeeeeeegt.
Jeg motet meg opp med at det ikke var så langt til de første holmene, men da de første dukket opp var det enda laaaaaangt igjen.
Men men, ved å ta tiden til hjelp så nådde vi fram til slutt. Det er jammen ikke verst, når den ene knapt har sovet og den andre går på migrenemedisin så det holder. Det hadde jeg rett og slett ikke trodd!
Vilken härlig tur ni hade o imponerande landskap med sanslöst lockande stränder på sina ställen! Gläds redan åt fortsättningen!
SvarSlettKajakande är livbejakande.
Herlig tur var det absolutt, og fristende strender er det overalt her ja. :) (Når man bare har passert en del hardbarkede berg først.) Fortsettelse kommer.
Slett