Tjeldøya og Kjærfjorden

Tjeldøya med Vesterålen Padleklubb – vi tok turen selv om over halvparten meldte avbud den siste uka. Varslet så ikke allverdens bra ut, men det så ikke helt ille ut heller. Det ble slett ikke så verst – omtrent vindstille lørdag – det var grått, men opphold og vi kunne skimte sola bak skyene.

Her har vi satt ut fra båthavna, og det var bare ett eneste skår i planen: Straumen hørtes ut som en foss.

Vi tok derfor en rekognoseringstur på land. Vi visste at straumen gikk innover, men ikke at den var så stri. Den var ganske bumpy et stykke, kunne det se ut for. I verste fall kunne vi bære forbi, men det er jo litt kjedelig… Vi fikk alle med på å seile nedover i flåte, så fikk alle erfart hvor stødig det er, med det samme.

Det humpet mer enn jeg trodde på det verste, så det var nok greit. Her ser jo stemninga avslappet og lattermild ut – og det er den – men det er nok en grunn for at vi fortsatt ligger i flåte, så lenge etterpå… GPSn viste 12 km/t akkurat der det humpet mest. Tror det var en grei måte å forsere hindringen på, så slapp vi noe styr.

Nuvel, vi skulle jo innover fjorden, så der kunne vi jo ikke ligge og slenge. Vi fulgte bjørkesiden innover.

Det var i grunnen en fin fjord, med fjell på alle kanter (utenom ut straumen). På den ene siden var det altså i hovedsak bjørkeskog, mens det på andre siden (antagelig solsiden) var mye furuskog. Altså, en hengekøyeplass! Tøft! Her må det bli havheng en eller annen gang. I likhet med en del andre steder.

Det var ikke så mange steder det gikk an å padle imellom, men der det gikk an måtte vi jo da gjøre det.

Det kom mange bekker ned fra fjellet. Der er vel derfor man har med seg snyltekopp?

Foto: Wenche Edvardsen

Godkjent! Det er noe eget med å ligge i tangen, stikke koppen nedi, drikke – og så smaker det ikke salt i det hele tatt. Tøft!

Wenche med god dreis innover, hun trives veldig godt i Scorpioen.

Her var det gått et ras nokså nylig, hele klipa oppi fjellet der har rast ut, så det lå et nytt lag masse øverst på ura. Man kan se at den har litt annen farge enn resten. Men sjekk også den kule fossen også!

Vannet delte seg sånn her tøft nede i terrenget. 

Lenger bort fant jeg raset. Det gikk faktisk helt ned til sjøen. Da jeg kom hit ble det litt ubehagelig, for sånn som ting lå, virket det som at raset har gått mer nylig enn jeg først trodde. 

Ganske spektakulært landskap egentlig. Her blir det nok veldig flott når skogen er blitt skikkelig grønn.

Innerst i fjorden er det strand å gå i land på. Det var så flott her inne at vi tok oss en laaaaang pause. Fjellduken er kjekk å ha, vi var jo rene Jerven-reklamen på denne turen.

Flott utsikt andre veien også. Ikke rart vi ble værende lenge? (Så lenge at vi måtte X antall ganger og flytte kajakkene lenger opp.)

Men til slutt måte vi komme oss av gårde. Vertskapet på campingen hadde nemlig hatt café, og vi skulle få komme og spise av restene. (!) Det viste seg for øvrig å være allverdens deilige kaker, vafler og sveler, og vi spiste oss rimelig mette før middag, alle sammen. Cafeen på campingen kan absolutt anbefales.

Vi padlet utover på furusiden av fjorden. Til og med helt her inne gikk straumen merkbart utover, så det var lett padling.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Jeg fant bekker på denne siden også, som det gikk an å drikke av. Veldig godt vann!

Vi var litt spente på straumen, men jeg hørte ingenting fossaktig da vi nærmet seg. Jeg padlet fram og kikket, og det var ikke mer enn tre prosent av hva vi hadde motsatt vei. (Muligens mindre.) Så vi tok sjansen på å padle gjennom hver for oss og det gikk aldeles utmerket.

Fin farge på denne båten her. Egentlig hadde vi ikke helt lyst til å gå på land ennå, men samtidig så fristet jo de derre kakene… Pluss at jeg måtte sinnsykt på do – igjen. Det er ulempen ved å drikke av "alle" småbekkene man kommer forbi.

Det var faktisk åpent toalett på denne utsettingsplassen. Og mens jeg var og testet det, så sørget mannfolkene for at kajakken min (og Wenche sin) kom opp til parkeringen. Service!

Etter å ha fråtset i kaker på kafé var det litt avslapping, og så fant vi veien opp til en gapahuk med utsikt over campingen og denne delen av Tjeldsundet. Her tester jeg en pussig innstilling på kameraet, som ga nokså sprø farger. Men utsikten er ellers korrekt.

Det var en herlig oppvisning i skyer og lys utover, i mange varianter.

Grillen er fyrt opp, snart klar for å fikse oss middag.

Den tok jeg ikke bilde av, men popkornet måtte foreviges. Det ble nemlig veldig bra – bortsett fra at vi manglet salt.

Det ble en flott tur til Tjeldøya. Selv om himmelen ikke var så blåfarget på dagen, var været aldeles utmerket. Fin temperatur også. De som ble hjemme kan bare notere seg at de bør være med neste gang, for her gikk man glipp av noe. Huset vi lånte var ytterst trivelig, men vi takker jo alle som meldte avbud for at vi fikk hvert vårt soverom, he he he. Så vi sov steike godt, også.

Vi avslutter denne gangen med en liten bildeserie: «Pettersen på fotosafari»:

+