Gjæva og Storskjæret

Jobbhelg betyr gjerne lite padling, men når søndagen er ledig må man jo ta seg en tur ut. Siden vi har stor padlehelg i Stokmarknes neste helg, så var det behov for å få kajakken bortover – så jeg kombinerte det med en tur fra klubbnaustet.

Jeg satte kursen mot Gjæva, til tross for at jeg allerede har samlet denne posten. For det første skal ikke 10 på skjæret bestemme hvor jeg skal padle, og for det andre så jeg steinvender her sist (tre stykker), og den hadde jeg lyst til å få bilde av.

Det fikk jeg dessverre ikke. Men jeg traff en lundefugl og masse terner og måker på vei utover. Ja, og så en og annen teist. Da jeg kom fram skulle jeg egentlig grille en pølse - men med meg hadde jeg bare stormkjøkken og gass - null mat. Den lå i bilen.

Ingen steinvender, ingen mat. Men i hvert fall skulle jeg ta en titt nedi vannet, jeg hadde nemlig tatt med meg svømmebrillene. Det var kaldt! Ikke direkte varmt i havet fremdeles, nei. Skal jeg ligge i overflata og titte ned, må hanskene på.

Men fint var det!

Som sagt, briller var med. Tenkte for en gangs skyld å rulle med briller på, for å se om jeg merket noe forskjell. 

Kan vel ikke si at jeg gjorde det, egentlig. Men siden juni er en sommermåned slo jeg til med ti ruller. Fem på hver side. Det gikk som smurt. 

Det gikk ikke som smurt for en gåsefamilie jeg traff på retur. På enden av øya holdt de til. Gåsemamma var smart, hun tok ungene med seg og gikk oppover på øya. Men så skulle pappagåsen virkelig vise at her er det karen som ordner opp. Så han gikk mot meg og ned til havet, og flakset av gårde utover som om han var skadet. Det kunne vært en smart ide, om det ikke hadde vært for at den ene ungen fulgte etter. Og faren la av gårde midtfjors, og den lille hadde ikke sjans om å følge etter. Jeg håper han fant de andre igjen etterpå i hvert fall, at ikke moren dro så langt.

Returen la jeg innom Storskjæret, for den posten hadde jeg ikke samlet ennå. Kjekt å ha. Her er det Børøya med Nordlaks og Skretting som bader i tøft kveldslys.

Storskjæret dokumentasjonsbilde. Og så fant jeg det jeg tror er sukkertang! Tøft. Fant også det største sjømusskallet (sypute) jeg har sett hittil i mitt liv. Den ble hel med hjem igjen, faktisk.

Det skjer forskjellig under vann. Disse her gir en pekepinn på hvilken vei strømmen går. Som regel går den mot meg, har jeg funnet ut.

Sporet fra turen.

Som man kan se av sporet så tok jeg snarveien fra Storskjæret. Men det var ikke fordi det gikk an, jeg måtte bære over noe greier. Det var sånn her stilig bunn.

Dette var rett og slett et kjempestilig sted! Her var alt mulig rart å se på. 

Sånn som dette her. Den var nå kommet opp av vannet, så jeg kunne få sett skikkelig nøye på den, klemt på den og sånn. Sær sak. 

Denne her var også litt sær.

Som sagt, litt grunt her, i meste laget.

Er dette en eremittkreps på jakt etter hus? Eller en annen kreps?

Litt skallet, denne kråkebollen.

En innholdsrik tur denne gangen også. Men maten ble det altså så som så med.