Hellfjorden

Jobbhelg, men det ble fri på søndag. Jeg pakket i bilen, og kjørte uten å vite helt hva jeg skulle. Jeg endte på Guvåg. Herfra er det nemlig enklest tilgang til Hellfjorden, som skal være en 10 på skjæret-post i år. Jeg har manglet bilde, men det skulle det bli orden på i dag. Attpåtil var det nordlig vind, altså motvind inn - og dermed forhåpentligvis medvind på retur!

Jeg hadde ikke padlet langt før jeg traff på disse her - to mellomstore otere. De var ikke så oppmerksomme på ting rundt seg, så jeg kom relativt nært.

 Ganske fine, jeg lå lenge og så på dem mens de plasket, jaktet og spiste.

Etter en stund padlet jeg videre. Ved Guvåghytta kom det ut to knallrøde kanoer ut på tur.

En solskinnsdag er det særlig flott her. Hovedhytta i midten, i naustet helt til høyre er det hytte i øverste etasje og naust nede. Til venstre er tilsynshyttekvarter, utedo og badstu. Et besøk hit anbefales absolutt.

Jeg stakk ikke innom noe hytte, jeg skulle jo videre. Men jeg tok en tur innom brønnen og fylte opp vannflaska for det hadde jeg glemt. Strengt tatt ikke nødvendig, det kom jo en del bekker ned fjellsidene innover, men. Det tenkte jeg ikke på ennå.

Dette lignet veldig på noe jeg tidligere har fått greie på heter angkøllepolypp eller tangblomst, Clava multicornis. De lever i tidevannsonen og sitter festet til forskjellige arter av tang. De danner krypende kolonier med polypper som blir 10 – 15 mm lange. Ganske tøffe, men små. Ser at det var faktisk mai forrige gang jeg kom over slike, også.

Etter en pause for å se på småtteriene begynte jeg på turen innover fjorden. Det var laber bris på de åpne strekkene, så jeg tok litt pauser bak holmer og sånt innimellom. Ikke minst fotopauser, så slapp jeg å blåse bakover imens.

Det er lenge siden jeg har vært innover her, og det var i grunnen finere enn jeg husket.

Jeg tror dette må være den minste brennmaneten jeg har sett. Ca. 3 cm i diameter, ikke rare greiene. Men trådene var nok like skumle.

Det siste strekket. Til venstre her går det an å bære over til pollen, men det droppet jeg. I dag skulle det padles hele veien. Jeg måtte jo sjekke ut hvor hen det kan være kulest å dokumentere 10 på skjæret.

Jeg padlet så langt opp elva som det gikk an. Ganske langt i dag egentlig, for det var nokså stor flo og jeg var her cirka på flo. Her har jeg en kvikk lunsj-pause på tur nedover igjen.

Enda litt lenger ut møtte jeg på den her. Den har jeg ikke sett før, så den måtte slås opp. På størrelse med sandlo, fløy litt a la rødstilken, men lengre nebb. Har kommet fram til at det mest sannsynlig må være ei strandsnipe.

Ternekolonien var ikke så fotovillige som jeg hadde tenkt. Men det var småmåsens skyld, som sto og hoia og fyrte dem opp. Kom ikke nærmere enn dette før de fløy opp.

På retur ble det fart i sakene, selv med god fart var det bra dytt i ryggen. Svosj så var jeg ute av fjorden. Det var ennå såpass flo at jeg kom meg imellom her, det går sjelden så jeg svingte inn.

Garmin Oregon 600 er jeg ikke fornøyd med. Så snart jeg beveger meg i nærheten av et fjell, så oppfører den seg dritings. Sånn var ikke den gamle. Noen mener den må stilles inn på avstand, det skal jeg prøve neste gang. Men det kan jeg ikke ha hatt før, for da lagret den nå punkter helt ned på 1 meter bevegelse, og det varierte veldig. Så pussig om den skal være så avhengig av det for å funke nå. Nei, dette liker jeg ikke, og jeg liker også dårlig at Garmin ikke svarer på henvendelser. Hva &%&)%& er det for noe?

Stille og fredelig ved Guvåghytta, ikke en sjel å se. Jeg var en rask tur i land i støa for å gjøre meg klar. Det var på tide med litt rulletrening igjen, lenge siden sist nå. Det var merkbart. Skulle ikke tro jeg hadde gjort det før. Her må det mer trening til. Først og fremst på vanntilvenning, blir jo "fri" for pust etter få sekunder. Det måtte egenredning til for å komme seg oppi. Jaja. Det skal øves mer framover nå, den må på plass igjen, og vannskrekken vekk. Basta.