Christian Radich, Svinøya-post og reentry-rulle!

Grått og trasig i dag også, men Christian Radich skulle komme til Skagakaia. Jeg kjørte til Bø for å få sett den, og det fikk jeg. Jeg så at den var på tur, heiv på meg utstyret og padlet fra Vinjesjøen for å rekke å se den på vei inn. Det rakk jeg såvidt akkurat.

Flere andre båter var kommet for å ta imot den, blant annet denne her.

Staselig skip, kan ikke si annet. Men i min uhøytidlige avstemning på Facebook, så er det den minste som går av med seieren som kulest.

Foto: Kristin Green Nicolaysen

Det er liksom ikke helt samme schwungen i dette bildet, liksom. Radich har schwung.

Men han var treg. Etter å ha ventet en stund så padlet jeg av gårde da han slapp ankeret utpå vågen. Tok meg en tur til et par holmer, og padlet litt innimellom.

Jeg skulle gjerne tatt en tur bort til Gaukværøy og samlet posten, men det er begrenset morsomt å padle lengre strekk i denne avocetn. Det går så ulidelig tregt hvis det ikke er bølger.

Da jeg kom forbi Skagan igjen, hadde Radich klart å snu seg. Jaha, kanskje den faktisk har tenkt seg til kai likevel da?

Joda. Det tok sin tid, godt over en time kanskje mer halvannen, før de lå til kai. Det får være lov på et så gammelt skip, men jeg var glad jeg ikke var om bord, sånt der har ikke jeg tålmodighet til. Jeg slo etter hvert på vhfen og fant dem, sånn at jeg kunne få høre beskjedene de sendte om bord. Gi ut litt på ankeret, dra inn foran. Nå går vi bakover igjen, dra inn her, gi ut der.

Straks ved kai, nå har jeg fått nok for dagen.

Denne her har jammen blitt tæret på, sjekk så tynne i endene! Superkult.

Jeg var litt i tvil om hva jeg skulle finne på nå, Radich-turen var jo litt spontan. En liten ilandstigning for et nødvendig ærend, så var jeg klar for det meste.

Jeg endte med å padle ut imellom holmene, siden det var så pass lite sjø. Da kunne jeg padle nærme både her og der. Gaukværøy får bli en annen dag, når han Tykje settes på havet igjen. Han er høvelig reparert nå.

Det var et yrende fugleliv, sel så jeg også. Jeg har tydeligvis ikke vært her ute på denne tiden av året før. Artigst var kanskje å se så mange ender svømmende med unger. Ikke helt uvant syn, men uvant å se så veldig mange i ett og samme område.

Sjømerker er egentlig ganske dekorative til tider. Artige konstruksjoner.

Det viste seg faktisk også å være krykkjekoloni her ute. Positiv overraskelse. Undrer om den har vært her lenge?

Jeg padlet bort til Svinøya etterpå, for nå var det på tide å prøve å få på plass rulla igjen. Der var det mye søppel av denne typen. Garn, kuler og sånt. Vi måtte ha vært flere hvis vi skulle få med oss noe av betydning.

Det går sauer her ute i år også, de sto og tok imot der de pleier.

10 på skjæret-selfien var litt vrien å få tatt med både meg, strand og Gaukværøya, men her er dokumentasjon som får være god nok.

Jeg oppdaget da jeg kom fram, at jeg ikke hadde med neseklype. Søren klype. Men jeg fant ut at det fikk være passende straff å rulle uten. Men for å ikke ha stressmomentet med å kanskje måtte ut av kajakken i tillegg, så hoppet jeg ut og startet rulla fra vannet. Re-entry - rulle! Uten neseklype! Det gikk kanon! Sauene ble så imponert at de løp derfra. Jeg padlet storfornøyd tilbake til bilen. GPSn påsto at denne småpadlingen ble halvannen mil, men den er ikke så pålitelig. Hvem vet. Jeg kom meg i hvert fall på havet selv om det var så grått, så jeg er fornøyd uansett hvor langt eller kort, særlig med vellykket rulle!