Med Finuken i Lonkanfjorden

Jeg har omsider fikset roret på Inuken, noe som betyr å sette på plass to små bolter og mutter sånn at det kobles til pedalene... Veldig enkelt viste det seg, men siden jeg trodde det var en mer komplisert sak så har det vært utsatt en stund. I dag bestemte jeg meg for å teste den, det er antagelig et par år siden sist jeg padlet den, så det måtte være på tide.

Jeg satte ut fra Kaljord, for å samle et par skjær. Det slo helt feil. For det første var vindretningen helt annerledes enn hjemme, så her var det litt vind bortover der jeg skulle. For det andre var det ikke lurt å prøve både Inuken og vingåra for første gang på en evighet, samtidig. (Litt småprøving i Tromsø tels ikke. Skikkelig tur må det være.) Så her er jeg rett og slett tilbake til kai, padlet kanskje fem meter før jeg konstaterte at her var det bare å snu.

Ikke at det egentlig var mye vind her ved brygga, men du all verden så ustabil den har blitt på den tiden! Som forventet, men om mulig enda verre.

Det gikk ikke så aller verst, men det økte på med ving og bølger etter hvert som jeg kom utover.

I tillegg var sparkebrettet veldig nært, lurer på om jeg kan ha lånt den bort til noen med kortere føtter? Neppe? Jeg måtte i hvert fall ha meg en tenkepause. Her sjekker jeg med GPSn hvor langt det egentlig er dit jeg skal, og hvor mye le for bølger jeg har bortover. (For kartet var merkelig nok ikke med i bilen, enda jeg lette det fram.)

Hadde jeg hatt nordkappen hadde det ikke vært noe problem, men med denne her trenger jeg mer tilvenning. Det var litt ukomfortabelt med så liten cockpit også. Ikke ideelt med skvalpesjø når jeg hadde feil spruttrekk - jeg husket ikke at den hadde oceancockpit... Som vi ser så ville jeg uansett ikke nådd å se hurtigruta ta nittigraderen ved Vedøya uansett. Det var liksom det kule som skulle skje i dag.

For langt bort, og for lite le, konkluderte jeg med, og snudde. Jeg har jo aldri vært innover Lonkanfjorden, så det var jo en fin anledning til å sjekke den nærmere ut, og samtidig få testet GPSn som har vært en smule idiot i det siste.

Her er ruta, omtrent sånn som den ble. (Der det ser ut som jeg har padlet idiot hit og dit, eller som om jeg padlet langs en linjal, er GPSn som kødder. Heldigvis ikke voldsomt mye i dag.)

Her har jeg kommet så pass i le at jeg tør å ta bilder med kompaktkameraet, tydeligvis.

Ganske fin utsikt innover fjorden. Fjellsidene er grønne langt oppover.

Likevel så er det mye stein her. Her ett av få steder det gikk an å padle imellom.

Det var forbausende mye hus og hytter innover fjorden, men lange biter uten også.

Nå ser det kanskje ut for at jeg har blitt litt mer komfortabel i denne kajakken? Den er egentlig ikke så ustabil, men den kjennes sånn ut, for den gjør ikke så markert motstand hvis du vil rundt. I tillegg hadde jeg pakket mye tunge greier i dekksbagen i mangel på dagsluke, det hjalp heller ikke på. Roret virket sånn som før, men det er jo lite utslag på det. Jeg syntes faktisk det var bedre å padle uten, selv om det til tider var noe vind.

Sånn ser fjorden ut utover, husket for en gangs skyld å snu meg og se andre veien.

Etter en tid tok jeg turen på land for å spise. Det var en god plan, men jeg hadde sviktet når det gjaldt punktet "ta maten med". Matpakken lå rett og slett ikke i posen med mat. Heldigvis hadde jeg to yoghurtdrikker istedenfor én, så jeg klarte meg.

Lonkanfjorden var forbausende fin, faktisk. Jeg forventet en mye kjedeligere fjordtarm.

Sjekk de fjellene her, for eksempel. Dette er innerst i fjorden.

Skyene la seg tettere mens jeg padlet innover, så jeg fikk ikke helt sett hvordan det ser ut her innerst. Men det står et skilt her, typisk verneområde. Aha, nasjonalparken sikkert. I ettertid viser kartet at jeg allerede har padlet en stund i nasjonalparken. Pussig å finne første skiltet først et stykke inn, men da er det vel ikke veldige restriksjoner. Det er jo en del hytter her uansett.

Det gikk nemlig etter hvert opp for meg at det er fra denne fjorden man gjerne starter når man skal gå Møysalen. Dette er Indre Nordbotn. Båten som går folk inn legger til litt lenger ut, ifølge et kart med ruta.

Da jeg begynte å padle utover la jeg mer merke til vinden, som jeg nå fikk fra siden og imot. Litt knøvlete med rorbåt som var greiest å padle uten ror, men det gikk relativt bra likevel. Her var det ei kul steinur.

Velkommen velkommen, takk og farvel, jeg var jo på tur UT av fjorden nå jeg da.

Dette huset hadde en fantastisk farge, det så man på lang avstand ja. Antagelig noen svaksynte som vil slippe å lete etter det.

På denne siden av fjorden fant jeg faktisk et par små holmer ytterst, som jeg kunne padle imellom.

Her holdt det til noen terner, men de var faktisk ikke rabiate. Flotte blomster, typisk vegetasjon for slike sterkt gjødslede plasser.

Dette huset lå bittelitt inn i fjorden, men det så nesten ut for at det går vei hit og at det er fastboende. Bildet viser for øvrig et fjell med typisk fugleskitt, somtyder på at noe har hatt reir her. Jeg var nysgjerrig på hvem det kan ha vært, men fant ikke ut av det denne gang.

Ytterst i fjorden lysnet det litt. Det stilnet litt av også - heldigvis, så jeg kom meg greit til kai. Det skal innrømmes at jeg grudde meg litt for akkurat den biten.

På hjemveien lysnet det enda mer mot Stokmarknes, dette var rett og slett et flott syn!

Dette var også på hjemveien, rett og slett ei blomstereng av tiriltunger! Herlig! (Parkeringsplassen ved tunnelen innafor Sigerfjorden. Herfra går man f.eks. opp hvis man skal ei flott rute til Snytindhytta.)

Vel hjemme så det ut omtrent som forventet. Kartet lå klart på stuebordet, mens matpakken lå tett ved kjøleskapet...

Dette ble da en tur som gikk helt skeis, for jeg skulle jo egentlig samle ikke mindre enn to poster på 10 på skjæret. Det ble null. Samtidig fikk jeg padlet en fjord jeg ikke har besøkt før, og når den i tillegg var fin så er det jo ikke bom uansett.

Finuken må padles mer, det er mye å gå på når det gjelder balanse, ingen tvil. Så får vi se når vi tør ta vingåra i bruk også...