Havsuletur

Ferie. Bortsett fra at jeg skal reparere han Tykje så er det ikke så mange konkrete planer ennå. Det er finest hjemme hvis det er fint vær, og det er det foreløpig. Det var ganske stille på lørdag, og meldte stille videre på søndag. Endelig - det betyr havsuletur. Han Tykje får ligge hjemme og tørke i påvente av reparasjon, så Avocetn får bli med på tur igjen.

Underveis dukket denne karen opp, han var også på tur tydeligvis. Yttersia av Hadseløy er sikkert flott å se fra høyden også.

Trude hadde vært på sjøslag dagen før, men jeg startet godt utpå dagen så hun ble med på tur likevel. Greit å være mer enn én når man skal så pass langt til havs.

Det er rundt seks kilometer ut til holmen med havsulene. Noen holmer og skjær underveis, men det er kun de aller innerste det er lov å gå i land på nå. Resten er vernet, og har ilandstigningsforbud i hekkeperioden. Men i dag gjorde det lite, det var fine forhold og lite vind.

På Kjeøya går det geitebukker, boergeiter. De stinker død og pine, det fikk vi bekreftet i år også selv om vi ikke var tett ved land. Fyttigeita for en stank. Men det er jo ikke lov til å gå i land her nå, så det er vel greit med noen stinkdyr som kan holde folk unna.

Det var litt skyer etter hvert, noe vi egentlig bare var glade for - ellers ville det blitt steike varmt. I tillegg var det litt tøft, for eksempel da denne her åpenbarte seg - et hull, sånn at vi fikk se i de indre gemakker i skylaget. Stilig!

Vi ble som vanlig møtt av først én speider, så to og tre, som fulgte oss videre fram. Det er fast opplegg, men i år tror jeg det kom noen flere enn vanlig.

Jeg hadde med speilrefleksen som jeg tok opp da vi kom fram der kolonien holder til. Det var så rolig på innersia av holmen at det gikk faktisk greit å fotografere uten flåte.

Vi lå lenge og kikket. Da vi kom frem lå det også en del sel på bergene, men de hoppet i havet mens vi komlet speilrefleksen fram fra skottet dessverre. Men hodene deres poppet jo stadig opp rundt oss, neppe så ofte de får besøk her ute.

Definitivt en favorittfugl, den er så staselig!

Vanskelig å si hvor mange de er. Men vi konstaterte i hvert fall ganske raskt at ungene er blitt store.

Mot Lofoten lå det et tjukt skydekke.

Titt tei! Selene var ganske så nysgjerrige, men turte ikke komme veldig nært.

I en avisartikkel fra 2015 står det at bestanden her er økende, og det var da 700 havsuler.

Her på yttersia av holmen var det litt mer bevegelse og risikofylt å ta frem speilrefleksen. Men jeg tok sjansen en gang likevel - det gikk bra heldigvis.

Her er det vi trodde var årets unger som var blitt store. Men ifølge fugleboka skal de være mer jevnt gråbrune. I så fall var her ingen unger som vi så... Hm.

Tilføyelse: Ved nærmere undersøkelse av bildene, viser det seg at joda, her var det heldigvis unger også! Til høyre i bildet er to store dotter, og så er det noen iblandet litt her og der. D var ganske store ja, men slett ikke flygedyktige enda.

Etter hvert kom det litt suspekte dotter her og der, og skylaget i Lofoten trekte nærmere. Vi hadde fått se lenge og vel på disse flotte flygerne, så nå var det tid for å sette kursen innover igjen.

Også ved Gaukværøy og Bø var det kommet suspekte dotter. Vi snakket for øvrig litt om det man gjerne har sett på naturprogrammer på tv, når de stupdykker. Det har jeg lyst til å se! Det tok ikke lang tid fra vi snakket om det, til det plutselig kom en susende, klar for dykk! Bæng! Det var akkurat like tøft live som på tv.

Her skulle vi padle gjennom trodde vi, men det gikk slett ikke i dag. Det var bare å snu og padle rundt.

Nå var det blitt litt magisk lys her og der, også.

Her var det mye bedre å padle imellom. :)

På vei inn forsvant fjellene vi siktet på helt fullstendig, faktisk.

På land! Kan ikke huske å ha måttet gå så langt her før, det måtte være ganske lav vannstand.

Det var tydeligvis flere enn oss som syntes dette var en fin dag for padling her ute. Men disse fulgte mest land.

Noen foretrakk å klatre i Trollskåla klatrefelt.

På vei hjem skulle jeg fotografere Møysalen passelig innhyllet i skydotter, da kom det jammen et fly og plasserte seg midt i bildet. Det ble jo nesten enda kulere, egentlig.

Skylaget la seg heldigvis høyt, så det ble ikke noe krise værmessig sett. Men nå må det repareres før det skal padles mer, tror jeg. Vi får se.