Workshop på Taen

Vinter i anmarsj, men vi heiv oss rundt og inviterte til sikkerhetsworkshop likevel. Jammen dukket det opp noen stykker også! Jeg var sånn passelig småsjokka, men det er jo veldig artig da, at seks stykker i tillegg til meg blir med på noe sånt i november. Tøft!

Vi begynte med en runde på land der vi gikk gjennom litt sikkerhetsutstyr og sånt, som de forskjellige hadde. Det er jo ulike løsninger folk har, og de ferskeste har jo som regel bare en sikkerhetspakke de har fått i butikken, men som de ikke nødvendigvis har fått noe opplæring i å bruke.

Vi startet med litt kameratredning, der folk prøvde heelhook-metoden i hovedsak. Det gikk bare godt med alle sammen.

Dessverre var det ikke noe som helst bølger, men greit nok. Vi fikk nå øvd på redninger uansett.

Jeg testet åreposeredning med heelhooken, funket like bra som vanlig. Jeg bare digger den der, fabelaktig enkel. Det vil si - det kan krølle seg til hvis man for eksempel ikke har skikkelig dekksrigg, men strikk... Så kan det jo også gå så lett at man tar overbalanse videre, og havner uti igjen på andre siden... Men sånn generelt, veldig enkelt, hvis man husker på alle de tingene der. Jo mer man øver, jo enklere å få det riktig.

Kamerattømming.

Egenredning med årepose.

Heelhook.

Redning her, redning der.

Eirin sin kajakk var ikke optimal for å feste åra under dekksriggen, for den var festet nokså lavt på kanten og nokså stram. Så det var ikke bare å få åra under, men det gikk med litt plunder.

God stemning!

Jeg hadde pyntet hjelmen i anledning høstpadlingen.

Man behøver jo faktisk ikke tau for å få fraktet en padlekompis av gårde, selv om det nok er å foretrekke spesielt om man skal langt. Greit å vite og ha prøvd. (Dessuten er det artig, synd det ikke var bølger å prøve i.)

Alle fikk også testet hvordan det er å ha to stykker på slep. Her hadde det nok vært mest ønskelig med bølger, for det skal ikke så mye til før det merkes godt at man har noen bak der.

En gjeng meldte seg også frivillig til å ramle i vannet samtidig. En brukte egenredning for å komme seg på rett kjøl, mens de to andre hjalp hverandre. Det tok litt tid, men da går det nok raskere neste gang. Vi fikk også se hvor fort man reker av gårde, selv om det nesten ikke er vind.

Til slutt en liten case, der Gunn har «veltet og fikk skuldra ut av ledd» i samme manøver. Her måtte to samarbeide om å få henne opp i kajakken igjen siden hun var «indisponibel» selv. To måtte støtte hjelperne så ikke de også veltet, mens en femte slepte gruppa ut fra land i vinden. Vel oppi kajakken igjen, kunne de snu slepet inn mot land, og får henne her trygt inn mot stranda.

Det ble mørkt raskere enn håpet, så vi holdt på så lenge det gikk. Dessverre ble det da vanskelig å lete etter tauelina som forsvant mens vi holdt på, så om noen finner den i området så må de hyle ut, da blir eieren kjempeglad.

Vi satser på en ny workshop til våren.
De som er nysgjerrig på hva lokalavisa skrev om arrangementet, kan ta en titt og se hvordan Eirin syntes dagen var, HER.