Roksøya og Reinsnesøya en flott vinterdag

I dag skulle det bli padling, det var helt klart. Hjemme hos meg var det overskyet, men jeg så nordover at strandlinja og sundet lå badet i sol. (Her sett motsatt vei) Så jeg lastet Inuken på biltaket og kjørte den veien.

Inuken, ja. Den har jeg ikke padlet siden i sommerferien så det var på tide at den fikk luftet seg. Hvis du lurer på hvorfor det er dråper på linsa og hvorfor vannet renner av meg, så har det med at jeg ikke lenger er vant med ocean cockpit... Så det gikk jo ad undas å komme seg om bord, og jeg er her på vei for å tømme kajakken for vann før jeg gjør et nytt forsøk. Passelig pinlig.

Skylaget fulgte litt etter meg, men det var likevel kanonforhold på havet i dag. Jeg har her kjørt ned mot Stamnes, og fant et ok sted å sette ut. Valgte å padle videre nordover, for å ta 10 på skjæret-posten på Roksøya. Det er en strekning jeg aldri før har padlet, faktisk.

Aha, det var dette skumle trekket ja. Hempa legger seg inni dersom man ikke er bevisst på å sørge for at den er utenpå. Glemmes det er man ille ute hvis man må løs i en fei. Grei påminnelse, ikke morsomt å sitte fast.

Jeg hadde ikke padlet langt før hurtigruta dukket opp, men jeg trodde ærlig talt at den hadde gått for lenge siden. Jeg var altså tidligere ute enn jeg var klar over, og hadde plutselig god tid!

Her har jeg aldri før lagt merke til at det står ei lykt. Men så har jeg heller aldri vært så nært. Artig å padle på helt nye plasser, også innen grei kjøreavstand.

Jeg hørte en merkelig lyd en god stund, og den åpenbarte seg etter hvert. Det så rett og slett ut for å være ei ferge som kom ned Risøysundet - til tross for at det ikke går noe fergerute her. Kanskje ei som skulle på verksted?

Jeg svingte til høyre etter odden, for å se hva som fantes der. Der var det flere strender! De så potensielt ut som et kult turmål. Selvsagt måtte det ligge ei hytte her også da... Men det skal gå fint an å campe 151 meter fra den, og fortsatt være i nærheten av stranda. (Joda, jeg har målt.)

Deretter padlet jeg fra odden rett mot Roksøya. Skarven syntes tydeligvis at jeg så litt suspekt ut, for den sirklet rundt meg mesteparten av veien. En av dem så nær at vi så hverandre dypt inn i øynene. Kule fugler, enda kulere på nært hold.

Vel framme ved Roksøya fant jeg en fin strand. Noen vil kanskje legge merke til at jeg nå har begynt å legge meg på langs når jeg skal i land - det stemmer. Best å ha støtte når man skal inn og ut av denne, i hvert fall foreløpig.

Men den var forbausende stødig å padle, jeg husker den litt mer ustabil enn jeg syntes den var nå. Mulig jeg hadde med meg mye tunge greier som roet den ned, jeg vet ikke.

Som sagt, fin strand. Fin kajakk også - Finuken.

Oteren har tydeligvis vært litt våt på beina da den tasset i rimet her. Veldig tydelige fotspor.

Fin strand, med Gavlfjorden og Gavltinden øverst i bildet.

Denne steinen var jo litt sær da. En firkantet kloss midt på ei myr liksom. Hele øya er mest bare myr, og så denne store steinen. Pussig, men kult.

10 på skjæret-post Roksøya må dokumenteres, herved er det gjort.

Rett og slett et fint sted, dette, merkelig at jeg ikke har kommet meg hit før. Det blir nok ikke siste gang.

Jeg hadde ikke padlet langt videre før jeg så denne mystiske ørna - hvorfor så jeg ikke den da jeg var på land? Det er jo tett ved der jeg spiste lunsj! Merkelig.

Når jeg først var ved Roksøya måtte jeg ta turen rundt hele, syntes jeg. Det er mulig man kan gå tørrskodd over til øya når det er helt fjære, det er jeg ikke sikker på. Men nå skulle det uansett være evig nært nok flo til å komme seg rundt.

Her satt en gjeng fjæreplytt og sov. De sov som stein til jeg var ganske så nært, men du snakker om bråvåkning når de først åpnet på øyelokket og så meg. Trivelig møte for min del, litt usikker på om de følte det samme. Det var i grunnen generelt mye fugl å se på denne turen. Vi har jo allerede vært innom både disse, ørn og skarv. Men jeg så også haveller her og der underveis, og hørte den fine lyden.

Her er jeg i det grunne området der det muligens blir tørrlagt ved stor fjære. Det var steinete, så jeg måtte være litt obs med dette skjøre karbonskroget.

Et stykke videre langs øya lå det noen merkelig plasserte steiner. De var liksom så langt fra land, og det var ikke nes, så det var litt unaturlig Noen få av dem så ut som selhoder, men mange ikke. Nuvel, jeg tenkte det var vel en grunne der da, som det lå noen stein på. Padlet veldig sakte for ikke å padle på noen.

Etter hvert forsvant noen av selhodene. Jaha, da var det vel sel som lå på stein da. Så forsvant noen flere. Også av de som ikke så ut som sel... Jaja, de tre siste var nå i hvert fall stein.

PLASK!!!
(Herregud som jeg skvatt! Den nærmeste var NÆRT!!!)

Dere ser to av plaskene over, og antagelig det siste selhodet. ALLE "steinene" viste seg å være sel som tydeligvis lå stille i overflata til jeg kom, i alle mulige rare posisjoner. Så ikke én eneste stein i området da jeg padlet over...

Nå begynner dagene å bli merkbart lengre, og sola har begynt å varme litt også. På vei tilbake mot bilen var fargene begynt å bli duse og varme, alt var ikke like iskaldt rett og slett. Havet lå fortsatt flatt.

Hæ? Hvor er jeg nå, glemte jeg å stoppe ved bilen? Det var rett og slett så fint at jeg ville ikke i land. Jeg sjekket hvor langt det var fra bilen til Reinsnesøya, og tok like gjerne turen dit også. Vips, så kan jeg krysse av for et skjær til, og jeg har jammen samlet meg årets første lodd i 10 på skjæret, da dette bildet er tatt ved enden av øya.

Her valgte jeg også å padle rundt øya, det er liksom ekstra stas med circumnavigation.

Jeg så forresten en enorm flokk med ærfugl her borte, men de lå litt for langt unna til at jeg kunne få noe bilde av dem. Men lyden hørte jeg godt, disse vinterlydene deres er trivelige å høre på tur.

Tilbake ved bilen, her lå det litt is nå som antagelig har kommet ut av bukta ved høyvann. Skitt, og så jeg som hadde tenkt å øve på rulla...

Nå har jeg jo allerede rullet i februar, så jeg er jo ikke nødt. Det var fristende å bare dra hjem, det skulle jo være bassengtrening om kvelden, dessuten. Kunne jo øve da.

Nei du, det får være grenser for pysing. Hette og neseklype på, klar for rulle. Det ble to stykker på den "gode" siden, de gikk kjapt unna og var heldigvis vellykket. Det ble noen ekstra på begge sider i bassenget senere, jeg SKAL få den skikkelig på plass igjen, begge veier. Jeg vet det går an.

Det ble ikke akkurat styggere ute etter at sola gikk ned. Her tatt på hjemveien, det er Reinsnesøya som ligger utenfor her.

Knallfin tur, årets første to-miler. Da har dagen blitt høvelig lang nok, og Inuken gjør nok at jeg raskere padler litt lenger, også. Det skal bli flere turer med den, må få opp farta. Neste gang kanskje med vingåre?