Isfiske på Pollåsvatnet - nå med fisk!

Påskeferie! I kjøleskapet sto fortsatt en boks maggot som ikke er tatt av ennå, så nå måtte noe gjøres dersom den skulle bli testet. Opphavet lette fram isboren. Lørdag dro vi til Pollåsvatnet og boret noen hull, men kameraet var glemt og det var så svinkaldt at både prøvefisking og min teltovernatting ble droppet. Ingen vits å pine seg selv.

Søndag hadde jeg kledd på meg mer, og det var bedre vær. Litt mindre av den sure vinden, og høvelig med sol – imellom bygene i hvert fall. Det er kort vei til Pollåsvatnet, bare opp til her vi står, og så ned til vannet. Men så skulle vi nesten over.

Hit, nærmere bestemt. Jeg hadde med pulken, da får man jo med seg alt mulig uten at det blir særlig klumsete å gå. (På flatt frosset vann i hvert fall.)

Vi hadde hatt einekvister og snø i hullene, det hadde fungert ganske så bra faktisk. Så de var omtrent åpne ennå. Isen er nå så tjukk at det var på hengende håret at vi klarte å bore hull. Noen få cm til så hadde boret vært for kort.

Men vi var altså akkurat innenfor, så her var det bare å fiske i vei. Han her karen fikk fisk nesten med gang. To stykker etter hvert. Urettferdig. Men mine blinker var det null lys i, mens hans virket. Ergelig det der, de koster jo litt og så er det få som virker. Pussig, og irriterende.

Røye. Den var veldig liten, men fisk er fisk! Små fisk er usannsynlig mye bedre enn ingen fisk! Dessuten, så er den jo ikke liten dersom man ikke har noe målestokk, sånn som her. Fisk.

Bål hører jo også med.

Solbærtoddy. Det var en del elinger, men sola kom fram innimellom.

Heggedalen i bakgrunnen.

Fiiisk! Etter hvert fikk jeg også fisk! Nesten like små som de to til han andre karen, men bare nesten. Nå var det 2-2, og jeg hadde fått den største! Som likevel også var veldig liten...

Forrige gang hadde vi ikke levende maggot, men nå hadde jeg kjøpt i god tid. I butikken hadde de røde, hvite, og én boks med fargeblanding. Jeg valgte da fargeblanding, som jeg regnet med besto av hvite og røde. Men det var flest blå og denslags... Jaja, det virket jo tydeligvis. :)

Det som ikke virket var trikset jeg hadde sett på tv, for å få tredd disse på kroken uten at all gørra tyter ut (og den dør kjapt). Det skulle være en slags hudfold i nærheten av «øyeprikkene», som man skulle tre kroken i. Men de er jo så små, at å finne den anså jeg håpløst. Men den der gørra som tyter ut var rimelig ekkel! Det endte med at opphavet tredde på den ene kroken, på den andre brukte jeg juksemaggot og én ekte. (Fikk en fisk på hver krok.)

Røya er jo egentlig en ganske fin fisk. Tror det er første gang jeg har fått den, faktisk. Bare ørret tidligere. Så er ikke jeg noe særlig til stangfisker heller da, har ikke tålmodighet til sånt.

Vi tok fiskene med hjem,  fisk er fisk. Det burde jo bli en munnfull eller to av disse fire til sammen. Folk spiser jo småfisk på boks, disse er jo større enn boksfiskene.

Men de var så små at de var faktisk vanskelig å sløye med vanlig kniv...

Oi! Denne hadde stappfull mage. Tydeligvis hadde matingen kvelden før fungert på denne. Den var nemlig full av maggot - både vanlige, og de som hadde forpuppet seg. Halve boksen hadde nemlig gjort det, så jeg hadde kastet mye. Fisken så det visst ikke som søppel, men mat.

Definitivt våre maggot ja... Fargeblanding. Tviler på grønne og blå finnes så mye i naturen til vanlig.

Syntes dette her så veldig suspekt ut, ettersom fisken var så liten. Men opphavet mente bestemt at det måtte være rogn. Fisken hadde også vanlig rogn, som var veldig mye mindre. Kan dette være slengere fra forrige gyting som den ikke har fått ut?

Klare for melblanding.

De passet jo ypperlig i steikepanna - den nest minste. (Den minste var riktignok den aller minste steikepanna jeg noensinne har sett...)

Mat. Med grønnsaker som tilbehør ble det jo en fin forrett. Definitivt ikke til å bli mett av, men jeg fikk en smak. Nok til å registrere at røye smaker helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Den var forresten helt hvit i kjøttet, de er kanskje bedre når de er røde?

Aner ikke - men fire fisk (og enda noen flere napp) på en fisketur er veldig mye bedre enn  null. Det er helt sikkert.