Austpollen - Trollfjordhytta - Trollfjorden med turlaget

Jekta «Brødrene» i Trollfjorden

I mange år har jeg tenkt at turen med jekta Brødrene til Austpollen, for å gå over via Trollfjordhytta og ned til Trollfjorden for retur også med Brødrene, må være en fin tur. Den årlige turen med Vesterålen turlag er jo alltid i ferien min, så det har hittil aldri passet. Men nå var jeg hjemme på hviledag etter en todagers tur med packraft (kommer senere i bloggen). Da er jeg vel her også i morgen tidlig tenkte jeg, og meldte meg på da det ble lagt ut melding om at det var noen ledige plasser.

Jeg har nemlig kjøpt meg vanntett bukse i år, så det var ingen unnskyldning at det meldte litt regn. Utsikten var det ikke supernøye med, da jeg har vært der oppe før. Jeg vet hvordan det ser ut. Men det kunne være artig å se terrenget opp på den siden jeg ikke har gått før, og den nye hytta de holder på å bygge. Her har vi kommet til Austpollen, og de første blir rodd inn til land fra jekta.

Fint med en tur med Brødrene igjen, det er mange år siden sist nå. Flott båt. Er du nysgjerrig på hvor vi er hen på kartet og sånn, så kan du sjekke HER.

Etter hvert var alle kommet i land, og vi var klare for å gå. Turleder Hugo her med en kort briefing før vi legger i vei oppover.

Litt imot beregninga var jeg ikke helt blitt kvitt gangsperren etter forrige tur. Det regnet jeg med ville gå over etter hvert når man bare kom i gang. Bare å ta det litt med ro, det er jo ingen grunn til å stresse oppover - turen opp til hytta er jo det som er nytt for meg.

Det var en flott tur også, mye finere enn jeg hadde sett for meg - tross gråvær. Vi hadde noe sol i starten, men så skyet det helt over.

Er dette kvann? Det fins jo noen planter som ligner, men jeg mener bestemt å huske at et kjennetegn for den skulle være at blomsterhodet er formet som en ball, ikke en flat skjerm. Men det er så lenge siden jeg har smakt kvann at jeg tok den ikke lenger for sikkert på lukten.

Etter hvert kom vi til et flott vann der det var pause, før vi gikk på rekke og rad innover. Her var det et stykke litt ubehagelig bratt nedenfor ettersom jeg ikke kan svømme annet enn om jeg når bunnen, men det var heldigvis ikke alt for sleipt. Så det ble ikke videre skummelt likevel.

Etterlatenskaper etter fornying av kraftlinjer. Det kunne de godt ha spart seg, klarer man å få inn nytt utstyr, så klarer man nok å få det gamle med i retur også. Men det er muligens gjort i en tid der sånt ikke var så nøye.

Her har vi begynt på stigningen etter vannet, og utsikten har begynt å bli enda bedre. Men også regnet har begynt å ta seg opp, så det blir straks våtere. Etter den forrige turen var det rett og slett litt lite futt i beina merket jeg etter hvert. Jaja. Tregt, men ellers helt greit.

Det er hytta (i det grå)! Når vi ser hytta er det bare en liten nedstigning igjen, så er vi der. Her var det litt ur så det var lurt å være forsiktig. Jeg holdt på å få en løs stein på foten, men på mirakuløst vis klarte jeg å unngå det, uten å slå meg kraftig noen andre steder heller. Skulle gjerne hatt det på film og sett i slow motion...

Framme! Tid for påfyll av energi før nedstigning. De høyeste toppene var borte i skylaget, men jeg vet hvordan de ser ut så jeg bare så det for meg.  Flere gikk opp på høyden for å se ned i Trollfjorden, det gadd jeg ikke. Jeg vet hvordan det også ser ut, så det får bli neste gang i finere vær.

Her er nyhytta, som det fremdeles arbeides med. Men de har kommet godt på vei, det er nok siste finpuss og detaljer som gjenstår nå.

Det var for øvrig noen som var inne på et flykræsj her oppe, og hva Isvasstinden ble oppkalt til. Den ble nemlig oppkalt etter piloten. Jeg foreslo Wallentind, og det viser seg å være helt riktig husket. Vil du lese mer om det som skjedde, finner du noe for eksempel HER.

Noen gikk inn på hytta og varmet seg, mens resten stort sett søkte ly langs veggene. Jeg hadde tenkt å  kle på meg den langermede ullskjorta jeg trodde jeg hadde i sekken, men den lå visst i den sekken jeg hadde om bord i båten, den også. Urutinert å pakke så feil.

Heldigvis ble det likevel ikke kjølig å gå nedover. Her gjennom friskt duftende bregneskog.

Snø passerte vi jammen også! Det er nok senere på året jeg har vært her tidligere.

Mer bregner. Men helt greit å komme seg ned, spesielt med staver til hjelp. Det sparer upålitelige knær en smule.

Trollfjorden! Der venter Brødrene utpå. Da er det bare å komme seg ned bakken langs rørgata, den var i grunnen den mest tricky på hele turen. Men det gikk også greit.

Brødrene kom ikke til kai slik vi hadde regnet med, der lå båter i veien. Så vi ble rodd ut også, det er nå egentlig litt artig. En del av opplevelsen.

Det skulle ikke bli noe bevegelse før Hadselfjorden var det sagt, men da har man annen forståelse av bevegelse i båten enn meg. Så jeg var snar opp på dekk for å ikke bli sjøsyk da vi begynte å gå i retur til Melbu. Her passerer vi gjennom Svartsundet, det var kult.

Det regnet ikke noe særlig, så jeg holdt meg på dekk selv om det bare var en helt kort bit det var bevegelse (etter min definisjon, som kan bli sjøsyk under dekk på båt som ligger til kai). De som satt nedi gikk glipp av en fin tur nordover Raftsundet, blant annet dette magiske øyeblikket her. Nydelig lys og fint fossefall.

En god del av stasen med denne turen var nettopp at mye av den gikk med jekta. Om bord ble det servert kjøttsuppe etter turen, det var mens jeg var på dekk så det gikk jeg riktignok glipp av. Men den var sikkert god.

Her på vei mot Hanøy og Brottøy. Herfra prøvde jeg å være under dekk for å se hvordan det gikk, og faktisk så gikk det bra. Ble ikke sjøsyk over Hadselfjorden en gang, selv om det rullet bra en stund. Slett ikke verst.

Flott tur med Vesterålen turlag, som absolutt anbefales å slenge seg med på om man har anledning.  Er det knallvær er den så klart enda flottere. Veldig flott også at turlaget velger å bruke denne flotte båten, slik at det blir noen penger i kassen til stiftelsen.

For padlere kan det også anbefales å ta turen til Trollfjordhytta fra Austpollen. Man kan vel starte for eksempel ved Sløverfjordtunnelen, eller ved Holdøya. I det vannet vi hadde pause ved skal det finnes fisk, og det er ok teltplasser et par ulike steder. Absolutt et turalternativ å merke seg. Spørs om ikke det blir en 10 på skjæret-post her til neste år?

Takk for turen.