Blåsa er sjøsatt! Ånnfjord–Olderfjord

Rederiet er nylig utvidet med Blåsa, en knall blå MRS Microraft S. Da er det jo klinkende klart at neste padletur må bli med den. Jeg pakket en del i sekk for å få det i hvert fall dels realistisk for overnattingstur, og la i vei.

Turmålet var ett av de jeg har fundert på lenge. Om man padler rundt hele Bø så er det ikke lange biten som skiller her. Likevel, det er litt i overkant å drasse på en vanlig kajakk. Kartet er ikke fullstendig, der sporet skiller seg til venstre, har jeg padlet langs kanten på et vann begge sider. Så jeg gikk fra hovedveien langs en sti, over ei myr, padlet et vann, gikk over en haug og ned til havet, og kom altså ned innerst i Olderfjorden. Så padlet jeg den ut til 10 på skjæret-posten, som jeg riktignok har samlet tidligere i år, men da kom jeg motsatt vei.

Det er litt enklere å stue en packraft i varerommet, enn å hive en over tjue kilo tyngre kajakk på taket. Definitivt.

Klar for tur!

Jeg hadde med kart og kompass for å teste ut om dette sitter så godt som jeg har håpet. Her vet jeg jo hvor jeg skal, men tok ut kurs og sjekket at jeg ville gått samme vei også om jeg hadde navigert etter kompasset. Heldigvis var kart, kompass og jeg enige.

Denne blomsten synes jeg er så fin, den var tydeligvis midt i blomstringen nå, for det var mange av dem. Liker seg godt der det er litt fuktig. Bukkeblad, tror jeg den heter.

Joda, kompasset ledet til vannet jeg var på jakt etter. Først over ei myr, bare. Sekken veide 12-14 kilo, i tillegg til altså en packraft på 3-4 kilo, ei åre på drøyt kiloet antagelig, så det var nå litt å bære på. Men det gikk greit, selv om den packraften ruver litt. Det var heldigvis ikke særlig med skog her på myra.

Da har Blåsa kommet seg på vannet for aller første gang! Det kjentes litt merkelig, men veldig stødig ut. Svinger minst like lett som en elvekajakk, så dette ble riktig så vinglete padlnig.

Jeg hadde stusset litt på dårlig plass da jeg satte meg nedi, og etter få meter følte jeg meg i tillegg litt naken. Jeg klarte heldigvis å legge det sammen, og padlet tilbake til land igjen. Det var nemlig flytevesten som lå nedi packraften istedenfor å være på meg.

Her med vest på, nå er det bare å padle til andre siden av vannet. Jeg valgte å følge land for sikkerhets skyld. Det skal være en solid farkost, men likevel.

Her utsikt tilbake til der jeg kom fra. Det er veien opp til Ryggedalstunnelen (tunnelen inn til Bø kommune) vi ser såvidt cirka midt i bildet her. Altså har jeg sett vannet en del ganger når jeg har kommet ned her.

Over på andre siden. Det var ikke alle steder det ville være like lett å komme i land. Jeg synes det er litt småkronglete å komme seg opp av denne farkosten.

På baksiden av det nokså kjente fjellet Ræka var jeg faktisk nå. Men nå finnes det to stykker som heter det, jeg er litt usikker på hvilken av dem dette er. Mistenker at det er den mindre kjente, Litlræka.

Så var det å få på seg sekken og traske 17 meter (litt mer egentlig, for det var en liten bakke opp først) ned til fjorden. Gå med sekk og båt var én ting, men det å få den på seg var i grunnen vanskeligst. Her er jeg kommet halvveis ned, vi ser til venstre det jeg har gått ned, og til høyre der jeg skal videre til vannet.

Olderfjordbotnen var i grunnen akkurat slik jeg hadde sett for meg i årevis.

Det var lite vind, selv om jeg fikk akkurat et vindpust nok før jeg satte ut, til å kjenne hvor mye vindfang det er i en oppblåst packraft. Det skal nok ikke mye vind til før det lønner seg å ta ut lufta og gå med den sammenpakket.

Sakte fart! Det kan du tro jeg overholdt, jeg roet kraftig ned... Neida. Det er altså bare rundt 3 kilometer i timen i denne greia, opp i fire hvis jeg tar i. Men ikke over! Ikke 0,1 over en gang! Litt frustrerende, men sånn er det bare. Den er ikke av de raskeste packraftene, som i utgangspunktet er en treg farkost.

Det ble en del vann på spruttrekket etter hvert. Tok ganske raskt på regntrekket på sekken, som lå fastreipet oppå. Må vurdere å få meg dryppringer på åra, så det skvetter mindre. For vannet rant etter hvert gjennom trekket og ned til der jeg sitter. Upraktisk.

Men det var fin padling utover fjorden, og veldig artig at jeg endelig fikk sett den innerste delen også.

Her er det mange forskjellige trær, som ikke er så vanlige her i området. Et arboret. Men det var folk på hytta så jeg gikk ikke i land for å se nærmere på trærne denne gang. Det har jeg gjort en gang tidligere. Ja, for nå har jeg kommet så langt ut i fjorden som jeg har vært tidligere, i kajakk, når jeg har padlet innover. Så nå har jeg omsider padlet hele!

Her har jeg også vært før, og bært kajakk. Det var betydelig lettere å bære packraften over. Jeg så forresten en rødrev ikke så lenge før jeg kom hit, men han var veldig skvetten. Prøvde å snakke til han og plystre, men han bare løp i vei. Ofte snur de jo og titter litt nysgjerrig, men ikke denne karen. Farkosten var tydeligvis veldig suspekt.

Så langt, veldig bra! Nå har jeg kommet så langt ut fjorden at jeg fant det like kjekt å padle innom 10 på skjæret-posten. Har vært der før i år så jeg får ikke notert meg for den en gang til, men det er jo artig å ha padlet dit med forskjellige farkoster, og både inn og ut fjorden.

Jeg var ikke helt sikker på veien imellom holmene, men kom meg akkurat gjennom her.

Vips, her er skjæret! For andre gang i år.  :)

En del av buskene nærmest havet er blitt brune i Vesterålen i år. Noen mener det skyldes sommerstormene, som har blåst saltvann. Svidd er de i allefall blitt i bladverket, sånn som her. I tillegg til at vintergrønt ble svidd i vår, av sol mens det var tele ennå.

Her kom jeg også akkurat gjennom. Det hadde nok ikke gått med kajakken.

En gammeldags vannskuter kom plutselig durende. Ja, for de nye skal jo være så stillegående... Heldigvis suste den bare inn og ut fjorden, og var ikke til så mye plage foruten de fuglene den selvfølgelig skremte vettet av.

Litt over halvveis på turen gikk jeg i land påå en holme, for nå var jeg blitt merkelig sulten. Hadde jeg ant hva klokka var ville nok det forklart saken, men jeg var jo på tur... Nuvel, jeg fyrte bål og slappet litt av i hengekøya jeg hadde med. Har man ferie så må man feriere litt på tur også.

  

Utsikten var over gjennomsnittet.

Maten derimot... Som et ledd i prosjektet kombinertturer til lands og til vanns hadde jeg med Real Turmat. Jeg kan antagelig bekrefte at sånt kan gå ut på dato, for så jævlig som den smakte kan den ikke ha vært opprinnelig. Det var helt for jævlig, og like uspiselig som den så ut for.

Utsikt fra køye. Men sola hadde plassert sesg på et merkelig sted på himmelen. Den skulle da vært et annet sted?

Siden maten var uspiselig satte jeg kursen i retur igjen. Man må jo ha mat, heldigvis hadde jeg hatt med et pizzastykke som jeg fikk klare meg med så lenge. Real Turmaten endte sine dager i fjæra, men tviler nok på at det ble spist av dyr heller.

Jeg var spent på hvordan bakken opp til vannet ville bli, det var myr og dermed veldig mykt å gå i tillegg til oppoverbakke. Men det gikk greit, om enn litt tregt. Jeg har jo ferie, så det gjør ingenting. Her er jeg vel halvveis cirka.

Ikke langt igjen nå, bare et vann og ei myr, så er jeg ved bilen igjen. Dette er det vannet som ser ut som land på kartet i starten. Nå skulle jeg følge land til venstre her i bildet.

En måke var så elskverdig å gjøre meg kraftig oppmerksom på at den hadde en unge i nærheten, så jeg fikk sett denne karen. Jeg tror måker er de dummeste fuglene jeg vet om.

"Gailla, her er unge i nærheten"
"Gaillagailla, nå er du nærmere"
"Gaill, nå er du lenger unna"
"Gaillagaillagaillagailla, nå er du tett ved!"

Nå er ikke jeg ute etter måkeunger, men hadde jeg vært det så hadde de ledet meg effektivt til den, og jeg hadde fått meg et enkelt måltid. I mitt tilfelle ble det bare et dårlig bilde.

Nå lurte jeg veldig på hva jeg har tatt bilde av her, men det er altså av at skydeket sprakk opp. Det var egentlig grått og trist da jeg dro på tur og fare for regn, men det ble en fin tur uten regn men med antydning til sol flere ganger. Det lønner seg som regel å komme seg over dørstokken og ut på tur, så er været mye bedre enn. det ser ut for.

Farta ser ut til å være høvelig det samme om jeg går på flat mark eller padler med sekk. Men padlingen er mye lettere. Så jeg vil nok foretrekke å padle i de fleste tilfeller om jeg har valget, med mindre det er mye vind.

Stort sett holdt jeg 3 km/t, så var jeg oppe i 4 når jeg peiset på med packraften eller hadde litt medstraum. Straks jeg hadde medvind var jeg oppe i 5! Da var det gøy! Litt bølger også, artig.

Så langt er jeg veldig fornøyd med packraften, ikke riktig så ille å ha brukt pengene på gummibåt etter å ha prøvd den. Men jeg har ikke kjøpt den med lårstropper, så den blir nok IKKE rullet. Har ingen planer om å velte i det hele tatt egentlig. 

Terningkast 5.