Heng på Lomtjønnåsen

Det var blitt en måned siden jeg inviterte folk med på heng (overnattingstur med hengekøye) på Lomtjønnåsen, der turlaget har satt opp gapahuk og lavvo, bålplass og utedo. Vær, tanntrekking og sykdom har satt stopper den ene helgen etter den andre - men nå slo det meg plutselig - jeg er frisk, og det melder bra vær til helgen! Airin, Mari-Ann og Hege meldte seg til å bli med. Da jeg kom, hadde de allerede fyr i bålpanna. 

Først må det pakkes og ordnes. Det er kaldt for tiden, så jeg laget finnbiffgryte og tok med på mattermos. Det er kjekt å ha noe varmt fix ferdig når man kommer fram.

Jeg hadde tatt sekken med i bilen i tillegg til pulken, men det viste seg å ikke være nødvendig. Bakken opp til åsen viste seg å være lengre enn jeg husket. Hm. Det var i overkant å ha med to vedsekker i tillegg til overnattingsstæsjet, men når man først har begynt å dra på det så legger man det jo ikke fra seg heller. Bra økt for kjernemuskulaturen, antar jeg.

Det ble ellers både kokt kaffe og stekt pølser på bålet. Flott kveld.

Det skulle bli enda flottere. I flere runder spilte nordlyset opp til et fantastisk skue. Nordlys med flere farger, som danset til tider over hele himmelen.

Innimellom rundene, mer mat, drikke som i mitt tilfelle var vin på den nye turvinposen min, og trivelig prat rundt bålet. Jeg testet den nye termodressen min, men det viste seg kjølig med det jeg hadde under. Heldigvis hadde jeg fått låne en Jerven Extreme, som jeg kunne ta utenpå der igen.

Etter hvert ble det tid for å henge i køyene. Men liggeunderlaget mitt var bare halvfullt, hadde mistet mye av lufta mens vi satt rundt bålet. Ikke bra. Tre soveposer inni hverandre var like kjeklete som forventet i hengekøye, det vil si jeg klarte det nokså greit en gang, men da jeg måtte komme meg oppi gang nr to så var det et helsikes styr.

Det gikk ikke så lang tid før jeg skjønte at det rett og slett er hull i liggeunderlaget. Jeg hadde muligens med lappesaker, men klokken halv natt så er det uansett uaktuelt.

Foto: Airin Nilsen 

Jeg har uansett med skumunderlag, så jeg senket køya, la det og jervenduken oppi til underlag, og la meg så i posene oppå der. Det kjentes litt kaldt ut i starten, og jeg sov som en stein etter at jeg først hadde sovna. Det duger, altså.

Morgenfargene var det heller ikke noe å si på, de flotteste hadde imidlertid falmet før jeg klarte å finne kameraet fram etter natten. Det er ingen tvil om at turen var en suksess. Jeg trivdes fint i eget selskap på turene i fjor, men å få andre med er slett ikke å forakte. Rett og slett veldig trivelig, og så fanger man jo alltid opp tips og gode råd samtidig.

Uansett - det lønte seg å komme seg ut! En kjempetur.