Strandrydding på Risøya og søppelskjæret

I år var vi heldige med strandryddinga. For to år siden skulle vi rydde Kjeøya, da lå det snø over alt søppelet så det ble ikke noe av. I fjor ryddet vi Risøya i april i ganske ok vær, men det største søppelet var enda fastfrosset så den måtte vi vente med. I år fikk vi ikke bare flott vær, men sand fra Sahara gjorde solnedgangen usannsynlig fin. Den fikk vi nyte på returen tilbake til klubbnaustet.

Ni padlere møtte ved klubbnaustet på strandryddingsdagen i år, det er ny rekord. Det var nok rekordvær også, det må vi nok kunne si.

Her lurte jeg først på hva det kunne være slags rare greier i vannet, det var ikke verre enn et par snorklere. Ja, litt pussig tid på året kanskje, men det synes jo mange om oss som padler også.

Wenche i god dreis.

Vi hadde med oss en fersking i klubben, som fikk prøve en av klubbkajakkene. Det ligger fortsatt en del snø i fjellene, det er jo ikke lenge siden vinter. Det gjør seg jo fint på bilder.

Stranden i sikte!

Det var langt fra flo, så stranda var flott i dag.

Vi heiv oss til med søppelplukkinga med en gang vi kom fram, omtrent.

Noe har grodd godt ned i tang og vekster, en del av det klarer vi å røske opp. Mens noe av plasten er blitt så porøs at den bare går i fillebiter når man drar. Men tau går ofte greit. Man finner en stump på 5-10 centimeter, så drar man til og så kommer det frem en halvmeter, meter, eller til og med mange meter. (Vi kommer straks tilbake til saken.) For øvrig veldig stas å ha Gunn med på tur igjen, det var alt, alt for lenge siden nå. Så utrolig kjekt å se ho i kajakken. Da blir det kanskje tur med basar snart!

Mens man plukker må man bare se seg litt rundt og nyte ettermiddagen også. Herlighet for et fantastisk skue vi fikk servert!

Gunn, Fred og jeg plukket langs innsiden av øya, mens resten av gjengen plukket på yttersiden.

A propos mange meter tau. Her måtte de løse opp en floke for å få sortert ut tangen.

Vi kom over ganske store deler av øya denne gang, før vi rundet av. Vi skal jo hit to ganger til i år, for vi forpliktet oss til tre ganger i året da vi adopterte øya. For øvrig kjekt å vite at vi plukket opp en del glass, som sauene nå slipper å tråkke på når de settes ut hit.

Etter hvert kom også Fredrik (som hadde vært ved naustet i kajakk, men dro hjem og hentet gummibåten med motor), som tok seg av frakten denne gang. Det var veldig kjekt, tusen takk Fredrik.

«Fersking i solnedgang» - det gikk for øvrig aldeles fint med ferskingen, ingen velt eller andre fadeser. Han til og med fant oppned på åra uten hjelp og all ting. Skled rett inn i gjengen gjorde han også. Ikke at det pleier å være så vanskelig hos oss, men. Håper han trivdes.

Synes det var så fine farger på dette bildet med Gunn?

Halve resten av gjengen på retur til klubbnaustet. Nå har sola bikket nedenfor horisonten.

Det ble totalt åtte sekker, fra halvfullish til fulle. Det var oppløftende at vi klarte å dekke større område enn sist, og samtidig fant mindre søppel. Vi vet ennå ikke hvor mange kilo, men det var i hvert fall volummessig bra mye mindre enn sist tror jeg. Ikke så mye store ting denne gang, men mye smått.

Kajakker i solnedgang, min og Wenche sin. Sjølsøkk og Døcken.