Fra Rækøya til Hokkabogstraumen

Det blåste nordavind. Kanskje vi skulle hatt en post i nærheten av Rækøya tenkte jeg, og la turen dit for å se. Jeg satte ut ved Rækøya, og padlet utover for å samle posten i Straumen ved Håkabogen også. Underveis tittet jeg etter steder som kunne egne seg ved Rækøya, for en post. Inne på Bjørndalsfjorden lå det dessverre is ennå.

Denne må gå an å kjenne igjen? Tenker vi tar den. Det blir utenfor Bjørndalsfjorden, i et område med litt holmer og skjær å padle imellom. Fine greier. Som vi ser var det litt bølger til og med helt her inne, da kan man tenke seg hvordan det måtte være på yttersiden samme dag.

En fugleskulptur i rustet jern! Tøft.

Jeg ble plutselig oppmerksom på en båt som kom forbi. Her var det imidlertid såpass motvind at det ikke var aktuelt med noe lengre stopp for å studere hvem det kunne være. Men det foregikk noe vinking der borte, så enten var de i havsnød eller så prøvde de å hilse. Jeg aner ikke, men de forsvant så jeg tviler på det var havsnød.

For øvrig var jeg ganske opptatt med å se på ørn. Det var nemlig to stykker, og i dette været kom jeg ganske nært innpå før de syntes det ble i overkant nært.

Framme, forbi Håkabogen og ved Straumen! Det vil si, jeg har padlet INN straumen og tar bilde utover! Noen fordeler skal det være med stor flo. Første gang jeg har gjort dette her, så det var ganske så artig. Her kommer jo ikke andre typer båter seg opp, så det er kjempestas.

Ørna hadde satt seg til på staken igjen da jeg kom i retur. Nå hadde jeg jo vinden i ryggen, så da var det greiere å padle utenom.

Så, mest spennende. Jeg så at ei ørn fløy og satte seg i fjæra på andre siden av en haug. Så jeg padlet inn til odden og snek meg så lydløst som jeg klarte langs tangen, og kom jammen meg tett innpå! Så tett innpå var det at jeg ble helt oppslukt, og la først ikke merke til oteren som lå i tangen og hadde seg et gourmetmåltid. Den var ikke så obs på meg heller først, men straks den ble det så stakk den. Igjen lå denne her… Stakkars, jeg håper den turte å komme tilbake etter at jeg hadde dratt forbi.

Nesten tosifret plussgrader! Nesten sommer!

Ja ok, ikke helt sommer da, det ligger jo «noe» snø ennå… (Det er fjellet Reka som stikker opp bak her)

Hm? Her hang det en redningsvest for barn. Like ved lå det to redningsvester for voksne. Jeg vurderte å ta dem med, men det var fotspor i snøen satt nylig, så jeg turte ikke. Kanskje hadde noen hengt og lagt dem her med vilje.

Vel tilbake ved bilen og klar til å skifte fant jeg omsider ut hvorfor jeg ikke hadde funnet GPSn da jeg skulle padle… 

Møkk vær egentlig, men det ble en fin tur likevel. Det er bare å hute seg ut!