Førpåsketur til Brottøya og Ingelsfjord del 2

Førpåsketur med Lofoten-karene, ja. På slutten av del 1 som du finner HER hvis du ikke har lest den, har vi akkurat kommet oss på havet ved Brottøya. Planen nå er rimelig enkel – padle nedover Raftsundet og ett eller annet sted finne Jann som har padlet i forveien, og spise trivelig lunsj.

Dette kan ikke bli annet enn bra! Nok en fantastisk dag!

Men hei, ei flåte på flatt hav? Ingen sjokolade? Hva skjer?

Ahaaa. Det er våren som er kommet, da har man jo stort sett hele tiden for mye eller for lite klær på seg… Bekledning justeres. Slett ikke uvanlig på denne tiden av året.

Denne står like utenfor Hanøy, der karene hadde bilene sine stående.

Vi nærmer oss Raftsundbrua.

God stemning! Boyd og Frode.

Brua er flott, med fjellene på hver side. Men hva er det der?

Joda, her sto det flere stykker og fisket. Jaja, det er sikkert ikke verste plassen det, her er det vel straum og greier. Sikkert bra mattilgang for fisk og sånt.

Odd i godt driv litt etter brua. De er heldige som har fritidshus her nedover, flott område.

Foto: Frode Winger

Enda litt lenger ned fant jeg en fin liten foss som virket utmerket til å hente vann fra. Kopp har jeg lært at det er lurt å ha liggende lett tilgjengelig.

Friskt og godt vann, så klart. Herlig i det «varme» (til april å være, ja) været. Iskaldt vann.

Enda litt lenger ned, kom vi hit. Plutselig, en liten lagune med grønt vann, en liten strand, og rett fram (ved min venstre skulder omtrent), et sted å padle gjennom! Dette stedet la ikke jeg merke til den gangen jeg padlet ned Raftsundet. Jeg tror kanskje jeg padlet på andre siden av sundet her, rett og slett. Her kunne i hvert fall være et fint sted å stoppe. Men det gjorde ikke vi i dag.

Ser du padleren her? Det er en her, da ser man målestokken vi opererer med her. Fjellene er høyere enn de kan se ut for ved første øyekast.

Som sagt før – herlig dag! Men nå begynner det å smårumle i magen. Skal vi ikke finne Jann snart og spise lunsj?

Litt mer snirkling langs land må vi unne oss.

Kulest er det der det er bratt.

Nå er vi innstilt på pause, og Odd har sånn høvelig lokalisert Jann per telefon. Vi finner ei lita bukt der det er greit å gå i land, samtidig som det er litt le der.

Der er han! I ny kajakk siden sist. Jeg er jo rimelig misunnelig på Taran. En dag, en dag. Kanskje. Den har jo idiotluke framme da, pleier jeg å trøste meg med. Men forbannet god kajakk. (Forbannet, siden jeg ikke har en.)

En god lunsj ble inntatt i bukta her, og så skilte vi lag. Odd og Boyd padlet hjemover, mens Frode, Jann og jeg satte kursen tilbake nordover igjen.

 Vi var jo passelig påskegule da, passende førpåskepadletur.

Småartige småbølger ved Raftsundbrua. Mer bevegelse ble det ikke på denne turen. Men litt er jo artigere enn ingenting.

Etter Raftsundbrua skilte også vi lag. For nå skulle Jann og Frode til Hanøy, bilene og hjem, mens jeg skulle videre på tur. Jeg hadde ennå ikke bestemt meg om jeg skulle bli ei natt til på tur eller dra hjem, men mens jeg funderte på det skulle jeg innom Ingelsfjord og samle en 10 på skjæret-post til, i hvert fall.

Jeg fant ut at det måtte bli kortest kryssing å bare padle hit, det var jo en kul holme også.

Wohooo, jeg fikk med meg i hvert fall deler av hurtigrutesvingen ved Vedholmen!

I åpningen av Ingelsfjord ligger det en holme med flott strand på. Jeg måtte i land her en tur, det var så fint at det var uimotståelig.

Ser nesten ut som metallisk stein? Nesten rustet, på et vis? Ved denne holmen traff jeg også en fugl jeg ikke helt dro kjensel på, spennende. Synd speilrefleks og kikkert lå igjen hjemme. Kompaktkamera duger ikke til å få avklart sånt, den var for langt unna til det.

Post Ingelsfjord i boks! Her er det man kan padle over ved flo (tror jeg, alltid vært her på fjære sjø) men eventuelt må dra over på fjære. Eller padle hovedleia, sånn som jeg gjorde i dag.

Hurtigbåten hadde omtrent samme anløpstid som meg. Først på den ene siden av fjorden, her på vei til den andre. Den kom ut da jeg var der det er aller smalest, den var høflig og slakket av på farten før den passerte. Men det ble bra med bølger likevel. Glad jeg ikke er helt fersk, da hadde det blitt ubehagelig. Jeg hadde heldigvis lagt meg sånn at jeg kunne padle litt fram, og så få surf til siden der det ble bredere (og grunnere), wo hooo. (Trekker tilbake det med at det ikke ble mer bevegelse enn ved Raftsundbrua. Det ble det. Her.)

Etterpå padlet jeg ut fjorden og til Vedøya. Der er det fin trapp opp på brygga man kan gå tørrskodd i land på. Det er jo tøft, så jeg gjorde heller det enn landing på stranden. (Sand, du vet.)

Jeg gikk litt rundt på øya, det var litt fristende å bli værende til dagen etter. Jeg hadde jo med meg telt. Men Dette var siste dag før påske. Flere dager med stengte butikker. Jeg hadde ikke handlet inn. Jeg hadde ikke så mye spennende mat med meg heller, så det var litt fristende å få dratt på butikken. Men de stenger kanskje tidlig i dag?

Jeg gikk videre rundt, mens jeg funderte. Før meg hadde flere vandret rundt på stranden, både store og små tobeinte av ulike slag. Tviler på at de lurte på det samme som meg, men.

Som nevnt, det var fristene å bli her til dagen etter. Jeg har jo campet på denne brygga flere ganger før.

Men det fristet enda mer med potetgull, rett og slett. God mat også, Real klarer jeg ikke for mye av fremedeles. Møysalen er ganske vinterkledd ennå, forresten.

Turen tilbake til bilen gikk greit, padlet ganske strake veien.

Mye fint underveis da, det er bare å la skjønnheten synke inn.

Straks tilbake ved bilen, Kaljord rett fram. Jeg var spent, for det var enda mange timer igjen til flo. Ville jeg klare å få kajakken opp, undret jeg. Det var jo veldig bratt ned der dagen før, da fikk jeg hjelp.

Jeg funderte en del, finne et annet sted, bære opp på steinene, og diverse varianter. Det var ganske bratt opp fra brygga, den var metall så det var ikke bare å dra den opp der heller, i tillegg er det ganske bratt knekk der den er festet øverst. Hm. Men så tenkte jeg at jeg kunne nå prøve å bære den og se hvordan det gikk. Så jeg løftet den opp på skuldra og trampet opp i rene Pippi Langstrømpe-stilen. Jeg ble rent sjokkert over hvor lett det gikk. Nå har jeg nok brukt opp kvota for å lykkes med sånt i lang tid fremover, antagelig.

Dagens rute. Det ble tett på tre mil faktisk. Ikke verst på en vanlig dag med fullastet Avocet, så tidlig i sesongen.

Herlig tur. Takk for turen til Odd, Frode, Boyd og Jann for at jeg fikk være med. Jeg begriper ikke hvorfor vi ikke ble flere, selv om det var midten av april. Begriper ikke. Det var fantastisk.