Klubbtur med kveldshimmel, basar og strandrydding

Tur med basar har vi ventet i spenning lenge på. Sånt passer best i fint vær, men jammen fikk vi det på første forsøk nå når vi endelig skulle i gang! Jeg gikk i flere dager og ventet på returen, som jeg var helt sikker på at vi kom til å få - med flott kveldslys. Men først, starten så klart.

Wenche i den nye Kokatatdrakten sin, som jeg glemte å ta mannekengbilde av sist. Det ble jo også mye finere uten rosa sydvest på toppen, denne capsen passet noen hakk bedre, he he.

Skyer er kule når de gjør sånn her. Det var ganske varmt, så jeg hadde planlagt ei rulleøkt. Det gikk ganske bra, så jeg testet litt sculling også, det gikk bra, så testet jeg å begynne på rulla, stoppe for å sculle litt midt i, og så videre opp. Det gikk faktisk bra det også! På begge sider! Jeg kan jo egentlig ikke det der… Eller jeg kan vel, men det var det der vannskrekken… Anyhow, veldig bra, og temperaturen i havet er så bra at det ble ikke kaldt en gang.

Vi ble ganske mange i dag, totalt ni stykker. Eller var det åtte? Det kommer litt an på når man talte opp. Vi var i hvert fall ni da vi starta fra klubbnaustet (inkludert fotografen).

O du herlige dag! Gunn var med oss i kajakken igjen, hun hadde ansvaret for høydepunktet – basaren! Vi andre ventet i spenning på dette opplegget, som vi skulle teste ut første gang.

Finvær og blankstilla, fører ofte til at folk glemmer litt av å følge med, for da skjer det jo ikke noe farlig. Det gjør jo som regel ikke det.

Så, i kompaniskap med en deltaker som skal være unevnt, så "mista" vi andre en underveis. Så skulle jeg stoppe dem like ved der den personen lå på andre siden av holmen, men da var de så langt unna at det var ikke mulig å nå fram til dem med informasjon om at det var ønskelig at de stoppet heller, he he. Perfekt. En til havna langt bak og enda en begynte å padle i helt feil retning, uten at noen reagerte særlig på det heller.

Heldigvis hadde den "med illebefinnende" blitt så lei av å vente bak holmen at han kom nå padlende etter oss, før alle hadde oppdaga miseren, så det ble ingen leteaksjon! Ha ha! Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at det skulle gå å miste en, men så gikk det så fullstendig til de grader. Supert. Eller ikke så supert å miste en, men det er jo supert å få sånne påminnelser når det ikke står om liv. Så kanskje vi gjør de riktige tingene den dagen det eventuelt gjør det.

Som straff fikk de rydde søppel på Risøya. Han som ble borte måtte også rydde søppel, for man skal jo heller ikke stikke av fra gruppa. (Vi skulle jo strandrydde, så det hadde de nok gjort uansett altså. Men det hørtes artig ut?)

Gunn ordner klar basaren i mellomtiden.

Allerede nå ble det gyllent lys, og det var klinkende klart at dette kom til å bli en fabelaktig flott kveld, og padling tilbake i fantastiske kveldsfarger. Det var bare å nyte.

Basaren er klar, med Møysalen i bakgrunnen.

Capsen min fungerte fint som skål til loddtrekningen.  Jeg fikk trekke første premie, med beskjed om å ikke trekke meg selv.

Men jammen sant klarte jeg å trekke gevinst til meg sjøl! Jeg hadde jo fått feil nummer, så. Godt gjort – det var til og med noe jeg hadde bruk for, påfyll. Kjempenyttig.

Heidi vant seg en termos!

Vi kan slå fast at det blir god stemning med basar på tur. – Men det burde vel hete åresalg, undret Heidi. Godt poeng, en padleklubb burde vel ha åresalg.

Trude vant seg en flott klut.

Det gjorde Geir Are også, i flott rosa farge, ha ha! Passet ikke så verst til drakten da.

De flotte fargene mot solnedgangen har begynt å komme, og vi gjør oss klare for retur i retning sola.

Ganske fine kveldsfarger de andre retningene også, for såvidt.

Hjemover padlet vi samlet, og veldig rolig. Man vil jo ikke helt komme tilbake til bilen når det er så flott som dette på havet, på en måte. Men så må man jo hjem og få skyllet og hengt opp utstyr og lagt seg, så man kommer seg opp til jobb dagen etter. Dessverre. Så turen tok slutt denne gangen også, men alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Takk for turen, alle sammen.