Med packraft til Teistpollen

Teistpollen! Den er en av årets flunke nye 10 på skjæret-poster, men den har så langt ikke slått helt an. Jeg bestemte meg for å ta en tur dit for å holde den med litt selskap. For å lettere kunne sette ut der jeg ville, tok jeg turen i packraften istedenfor kajakk.

Det er på grensa til hvor langt jeg egentlig gidder padle så sakte, men det gikk greit. Her på tur rett over Ånnfjorden.

Jeg husket jo ikke hvor langt utover jeg måtte, men det ante meg at det var helt forbi den høye knausen. Det stemte, så klart.

Akkurat dette er jeg ikke så begeistret for med denne packraften. Jeg skjønner ikke helt at det skal være sånn - strikken rundt livet er så stram (når jeg ikke har strammet) at borrelåsene går opp ved den minste bevegelse. Jeg er ikke akkurat noe xtralarge heller. Skjønner meg ikke på den løsningen.

Når det er varmt i lufta når man blåser opp packraften og har padlet en stund på kaldt vann, så trekker lufta seg gjerne litt sammen og packraften blir litt slapp. Så etter en liten stund gikk jeg på land for å fylle mer luft, og samtidig sjekke bærsesongen litt. Det første gikk greit, men jeg fant null bær. Ellers var det jo et fint nok sted. Her har jeg kommet over til andre siden av Ånnfjorden, og er nokså nettopp begynt å følge land bortover.

Jeg er fornøyd med å ha kjøpt blå. Grønn ville vært kjedelig.

Ingen bær, men jeg fant en kul blomst med frynser. Kommer dessverre ikke på hva den heter.

Damtaramm, da er vi ved posten i Teistpollen som vi ser rett innover! Skaret kommer fra Ryggedalen.

Det var skikkelig frodig her.

Multene sto ferdig utvokst, men jeg klarte ikke å finne ei eneste som var blitt moden. Jeg var akkurat ørlite for tidlig ute dessverre.

Men en fin tur var det uansett! Teistpollen var i grunnen finere enn jeg husket også.

I år synes jeg at det har vært mye blåklokker å se. Er det blåklokkeår, kanskje? Fine er de i hvert fall.

Tilbake i selve Ånnfjorden igjen, sett utover (nordover). Sauøya (verneområde) ca midt i bildet.

Tilbake ved bilen. Turen gikk langs land på andre siden, og Teistpollen blir altså bak den høyeste knausen midt i bildet. Absolutt verdt et besøk, jeg angrer ikke på turen. Men det ble altså rundt sju-åtte kilometer, og det er på grensen av hva jeg gidder i denne packraften. Nå hadde jeg heldigvis god tid.

Tilbake i bilen fikk jeg en påminnelse om hvorfor jeg kjøpte meg turmobil (med i speilbildet) – er det ikke for kaldt for Iphone til at den virker, så er det sannelig for varmt! (Eller tomt for strøm.)

Fin tur!