Søndagstur til Ånnstadøya

Vinterpadleintro! Det ble ikke så veldig vinterpadleintro, for vinteren hadde forsvunnet litt siden vi la ut invitasjonen til tur. Men det ble oppmøte på Taen, og de som ble med fikk velge om de ville øve på ting i bølgene som kanskje ville komme, eller padle tur. Ikke overraskende foretrakk folk tur. Det er stort sett når folk kommer til kort og skjønner at de burde ha øvet mer, at de vil øve. Men når de har tilbudet blir det som oftest nei. Det var uansett litt usikker værmelding, så det kunne fort bli reell øving på tur også. Vi tok med både ved for bålkos, og hjelm for eventuell action.

Martin var kjappest med å komme seg i kajakken i dag, til tross for at han måtte tidlig opp. Turlederen (jo, det var visst meg) hadde satt start for turen ganske tidlig for at vi skulle få med oss mest mulig lys. Det er et helsikes liv, jeg skulle ønske vi bare kunne hatt sommertid hele året. Veldig upraktisk på denne tiden, for da må man stå tidlig opp i helgen også – ellers sløser man bort av de få timene med «lys» det er.

Da er vi klare på vannet alle sammen. Vi ble faktisk fem stykker i dag, artig! Det er slett ikke hver gang en sufsig novemberdag at så mange blir med på tur.

Leif var med!

Lillian var på testtur med nye padlestøvler – tror de ble godkjent.

Det var overskyet, men til tider ganske fint lys likevel.

Alexia og Martin, med Tanipa i bakgrunnen.

Straks framme på Ånnstadøya! Det var målet for turen. Ikke så langt, att og fram ble det totalt ei mils tur. Med bålpause på land var det akkurat passelig tidsmessig med tanke på lyset.

Litt steinete landing kan man si… Jeg kjente ikke helt igjen enden på øya, men her var det en haug der jeg står, som vi kunne sitte i le for. Det var ikke allverdens med vind, men akkurat surt nok og med tanke på bålet, til at man burde ha le.

Det hadde vi jo her, bål og god stemning.

Noen (anonymisert så klart) tok'an til og med helt ut, og startet breakdancing… (Den egentlige forklaringen er den flate blåsa vi ser på bildet, som ble forsøkt brukt til saccosekk. Det fungerte bare et kort øyeblikk.) Da var underholdningen sikra, hurra!

Denne steinen var kul! Skulle jeg laget en stein ville den kanskje sett sånn ut, faktisk.

Ah, nei men se her… På andre siden av den lille holmen på enden, var det jo jeg hadde vært før… En lagune med strand, som Martin betegnet det. Det er muligens å dra det ørlite langt, men jeg må innrømme at jeg skjønner hva han mener.

Vi gikk oss en spasertur på øya også, for å se oss litt rundt. Det tror jeg ikke at jeg har gjort før.

Varden var jo et åpenbart turmål på toppen av øya. Vi gikk en runde og fant litt kuler og sånne spennende ting, men ikke noe som ble med oss hjem. Men det er et åpenbart sted for rydding, her var en del å ta med seg hvis man er forberedt på det.

Men det ville være lurt å komme seg tilbake før det ble for mørkt. Det var allerede så pass mørkt at gopro-bildene (på det gamle kameraet) tok uskarpe bilder.

God stemning! Mye åre over hodet i dag.

Vi fant et lite skjær på returen. Martin kom med en tørr «Jeg blir imponert hvis du rygger», det tenkte jeg kunne ikke være allverdens imponerende så jeg sjekket det så klart ut. Nei, det var veldig lett og han så ikke det minste imponert ut heller, spør dere meg.

Ikke allverdens action i dag akkurat, men da må man jo også nyttiggjøre seg det som er.

Like før vi kom i land tok jeg ei rulleøkt, og i dag husket jeg faktisk på å bruke hele kroppen. Jeg ble nesten litt imponert sjøl, i hvert fall fornøyd. (Nei bildet er ikke noe særlig, men det er bevis på rulling.)

En flott tur, selv om det som dere ser var litt lite snø på denne «vinterpadlinga».



m