Vintersolverv fra Vinjesjøen

Egentlig skulle jeg padle med selskap både lørdag og søndag, men det ble ingen av delene. Lørdag meldte padlekompis avbud på grunn av mye vind, og det var i grunnen greit nok. Det var ingen vind hos meg, men kaldt. Jeg er lei av kaldt. Søndag kansellerte Lofoten-klubben også på grunn av vær. Det været nådde ikke til Vesterålen som vi ser her, så jeg tok en tur fra Vinjesjøen.

Det var i kjedeligste laget flatt, men når det er årets mørkeste dag (med to sekunders margin, etter hva jeg har hørt) så skal man være fornøyd bare man kommer seg ut.

Dette bygget har blitt noe mindre siden jeg var her sist, endene har rast ut. Jeg tror ikke det står helt trygt, for å si det sånn. Spent på hvor mye som står her neste gang.

Gaukværøy og Litløy. Skulle gjerne padlet en tur ut hit i dag, men det var fralandsvind så hvis det skulle dukke opp mer vær ville det ikke bli ideelt. Så jeg droppet det – var litt i seneste laget ute også.

Fint var det jo, selv om det var lite av både bølger og drag i sjøen.

Jeg hadde mer åpning i skydekket under kjøreturen, men det tetnet til mens jeg rigget meg klar for padling dessverre. Heldigvis er det nye Goprokameraet ganske bra på å få med skyer sånn som de er, ikke bare flatt.

På det gamle kameraet blir det jo mest bare en grå flate. Denne moloen ble rasert i fjor vinter av et uvær, den er nå ferdig reparert. Vi ser her at det er fersk stein.

Jeg tenkte meg bortover til Farveisa i retning vinden, og som det ante meg var det bittelitt mer drag i sjøen den veien.

I Farveisa var det faktisk kommet opp fiskehjeller. Litt snedig at det er plassert der som det var søppeldeponi før i tiden, men. Søppelet er vel nedgravd uansett - sært likevel. Fisk er jo mat. Nuvel, de skriver det neppe på pakken.

Her gikk jeg i land en tur. Jeg hadde på meg drakt uten bakluke, så når jeg måtte på do ble det et helsikes styr. Sånn går det når man drikker før turen. Det var nå så, krisen var at jeg på ett eller annet vis, mens jeg kledde av meg, også sannsynligvis har klart å pælme neseklypa til helsike også.

Den hang rundt halsen nemlig. Først trodde jeg at den da hadde kommet på innsiden av drakten da jeg kledde på meg igjen, men neida. Søkk borte. Jeg lette med hodelykt der jeg hadde gått rundt, men niks. Borte vekk. Et mysterium. Jaja, jeg skal klare å finne 159 kroner til å kjøpe ei ny sånn, men det er noe dritt å sette den sammen, så det er ergelig likevel. Ikke har den vært brukt særlig mange ganger heller. Bu. Hu.

Så, det er ikke fordi jeg er fornøyd med å ha mistet neseklypa at det er tommel opp her, jeg tror mer det er at jeg omsider fikk til å ta et bilde med selvutløseren. Det ble litt plunder med det i dag.

Sjekk her! Hvis du padler sjøl, så har du sikkert opplevd å komme padlende en gang, når det plutselig dukker opp en skarv ut av intet. Ansiktsuttrykkene på dem da er helt ubetalelig, men det er jo for seint å få opp kamera da. Men her kom det opp en akkurat da jeg skulle ta bilde av denne båten! Ja, bildet er jo alt for dårlig til å få med ansiktsuttrykket når den får sjokk over at det er en kajakk tett ved der den kommer opp, men likevel. Du skjønner tegninga? Jeg synes det er hysterisk morsomt hver gang, det der. (Også de gangene jeg får like stort sjokk som skarven.)

Mellom Avløysa og Farveisodden (som ikke er en odde, men et stort skjær) var det mer drag i sjøen, men langt fra sånn som det pleier å være. Det var rett og slett lite action i dag. Jeg benyttet anledningen til å padle imellom noen steder jeg ikke har padlet imellom før.

Lykta ved innløpet til Steinesjøen.

Nå var det begynt å bli så mørkt at kameraene sliter skikkelig.

Sjømerker og andre lys vises veldig godt.

Jeg tenkte jo først å dra på land igjen når det ble mørkt, men det hadde jeg ikke lyst til. Det var liksom ikke min feil at det var mørkt. Eller, jeg var jo seint ute så det var jo litt min feil men likevel… Jeg tok en ekstra runde.

Svinøya har jeg samlet tidligere i 10 på skjæret, men da ble det begredelig bilde for det var enda mørkere da enn det var nå. Så er er et oppdatert bilde. Nå vises også oppdrettsanlegget ved Gaukværøy, som en del av dokumentasjonen. Ingen tvil om hvor man er her, nei. Heldigvis ligger anlegget et stykke unna der man helst slår leir på øya. Kanskje går det an fremdeles – vi får se. Skal sjekke ved første anledning.

Her er track, det ble faktisk godt over ei mil i dag, selv om jeg bare småpadlet hit og dit. Trodde bare jeg hadde padlet noen helt få kilometer.