Fra Dalsand til Brokløysholmen

Godt nytt år, godt nytt år. Padleklubben startet året med padling 1. januar, som seg på et vis hør og bør? Etter litt sykeforfall endte det med to stykker på denne turen, som gikk fra Dalsand ved Sigerfjorden – til dit vi fant det passende ut fra været som måtte dukke opp.

Det var meldt en del vind i dag, men det var blankstille da jeg kom, og sånn som dette da vi satte ut. Med andre ord var det helt ypperlig for å få samlet årets første post også – 10 på skjæret 2020 er i gang. Det blir noen nye poster i år og noen små endringer på opplegget, men det er fullt mulig å begynne med en gang likevel. Posten ligger ute på Åserøya, som vi ser på bildet.

Alexia hadde husket lys, og det var nok lurt for det blir jo virkelig ikke lyst nå om dagene med det grå været. Ikke at det er så stor båttrafikk her, men likevel. Skulle det først dukke opp en, så regner han neppe med å treffe på padlere.

Men i alle dager, hva er dette? Noe ligger på bunnen. Et øyeblikk så det ut som ei diger kveite sett bakfra, men det var bare fra en spesiell vinkel og jeg skjønte fort at det ikke var det. Det viste seg å være ei plastpresenning som ligger på bunnen her, rett og slett. Det var dessverre for dypt til at vi kunne få tak i den, så den ligger der ennå. Noen som kjenner dykkere i området? Ellers får vi kanskje ta en tur på superlangfjære sjø og se om det går.

For all del, vi må jo huske å stikke innom posten! Det gjorde vi, selv om vi ble litt avspora av den presenninga. Det er ikke alltid like greit å gå i land her for det er steinete fjære, men i dag var det fine forhold.

Vi skrev oss inn i boka også, denne gangen. Det er noen få steder det henger igjen kasser fremdeles. Siden noen liker å skrive seg inn der, så har vi latt dem henge.

Dette er vel det man kaller en selvutløser-bom. Bildet fikk til og med ganske rett horisont selv om kameraet var plassert løst oppå en stein – men hva hjelper det når fokus er helt feilplassert… Klønete.
Når det blir sånn som her, at andre siden av sundet blir "borte", føles det litt som å padle på kanten av verden. Utrolig stilig, altså!

God stemning! Det er jo litt spesielt å padle når det er sånn her, helt stille og samtidig disig. Her er vi på vei fra Åserøy bortover mot Brokløysa. Jeg har ikke padlet der før, så når det først var så stille og magisk så kunne vi like gjerne gjøre det.

Magisk, ja rett og slett. Ser du ørnene på Brokløysholmen, forresten? Nei, det gjorde ikke Alexia heller på den avstanden. Jeg sier ikke noe på det egnetlig, det tok tid før jeg også ble sikker. Men de var der, to stykker. Vi så veldig mange på turen, sett opp mot tid og kilometer. Jeg kom ut av tellinga, så pass mange var det.

Vi padlet til vi så Djupfjordbrua. Det er en post inne i Djupfjorden også, men nå er det korte dager så vi droppet å padle videre innover. Mens vi lå der merket vi at det ble litt skifte i været, så vi tok fatt på returen. Den ble av det lette slaget, for vi fikk passelig medbør i ryggen, uten at det ble særlig med bølger av det.

Innenfor Åserøya ble det helt klart plutselig, ikke verst.

Like før stranda økte det litt på, og det kom litt krappe bølger så Alexia fikk øvd på å time med bølgene inn til land. Det ble høy stilkarakter, god klaff med den.

Så ble hun sendt ut igjen for å øve på støttetak når vi først hadde strand og litt vind, men da løyet det så klart. Det var jo typisk.

Men vi hadde i hvert fall en flott tur! Bra start på padleåret må vi vel si, ikke sant?

Turleder var også fornøyd med å ha fått selskap på årets tur, så satser vi på å bli enda flere utover året.