Trippel skjær – Skipssanden, Reinøysundet og Alsvågvannet

Her en gang i høst fikk jeg med meg Eirik på tur for å samle noen skjær. Han hadde vært delvis ute av padledrift en tid, så vi slo skikkelig til når han først ble med. Vi tok turen til Skipssanden, Reinøysundet og Alsvågvannet samme dag. Her er vi på vei inn mot Skipssanden på flo, litt annnet terreng enn når man kommer på fjære sjø.

Men turen startet her, fra havna på Stø. Her har jeg ikke satt ut før, faktisk. Har satt ut ved Langenes, og så har jeg vært helt ute ved bobilcampingen. Men nå satte vi ut omtrent midt i havna. Det var i grunnen et kjekt sted å sette ut.

Det var en skikkelig rolig dag på sjøen i dag, så det passet fint med en tur her på yttersida.

Vi fulgte land bortover korteste vei. Vi hadde det jo litt travelt også, skulle vi rekke alle tre postene kunne vi ikke somle for mye.

Her er vi kommet til Skipssanden, første post. Dronningruta går altså her (den ene turen Lars Monsen gikk da han var i Vesterålen), man går gjerne oppe i fjellet den ene veien mellom Nyksund og Stø, og her langs havet den andre veien. Valaksla sier Norgeskart at den humpen heter.

Eirik Johnsen

Siden det var så rolig padlet vi videre bort til gapahuken på Enge. Jeg regnet jo med at det skulle gå greit å komme seg i land her for å få inspisert gapahuken nøyere, og det stemte jo.

På en så fin dag var det ikke rart at det gikk en del folk på Dronningruta. Det var i grunnen mer overraskende at det ikke var flere enn det var.

Eirik foretrakk å holde seg i kajakken mens jeg var på land. Det er jo ikke strand her, akkurat, selv om det er rolig sjø.

Men altså – hva er dette her? På en måte kunne det ligne litt på krasing, corallina officinalis, men jeg er slett ikke så sikker på at det er den. Noen med peiling som vet?

Det var så fint på havet i dag, at vi følte ikke for å dra rett tilbake til bilene når vi var ferdige på Enge heller. Nei, vi padler ut for å sjekke om det er noe action ved selkolonien, der den pleier å holde til.

Underveis traff vi på et par ørn.

Det var vitterlig sel der de pleier å holde til men dessverre var det ikke noen å se på land. Det er artigst når man får sett hele selen. Men de var nysgjerrige, og noen kom nærmere enn andre. Trivelig å se dem, selv om det ikke var full klaff i dag.

Tilbake ved bilene hadde ei krykkje reir på en gammel port. De klamrer seg fast der det går an, disse her. Nuvel - en post i boks, to igjen i dag. Vi kjører mot Myre.

Etter en liten kjøretur satte vi ut fra havna i Vorneset. Greit nok å sette ut der, men skråen var ikke allverdens fin for kajakk, så det er ikke å anse som en direkte anbefaling.

Setter man ut der må man krysse innløpet til Myre havn, det gikk fint. Ikke allverdens båttrafikk her i dag selv om det var knallvær.

Vi padlet til kaia der det vokser så mye Dødmannshånd (alcyonium digitatum, lærkorall).

Det gikk fint å komme seg under kaia, og det var egentlig akkurat passe vannstand i dag for å få sett litt på disse korallene. Oppe på kaia sto det en del folk og fisket med fiskestang.

Eirik med Prestfjorden i bakgrunnen, veien ut til Nyksund går langs fjellene til høyre.

Oppdrettsanlegg ligger som regel midt i veien, det gjør dette alltid. Men vi kom oss nå så klart forbi likevel.

På veien til Reinøysundet var vi innom Sommarøyhamn, en liten naturlig poll som er ganske stilig. Det ble en liten straum der, siden det er så smalt der vannet går inn og ut. Men det ble ingen skikkelige bilder derfra, jeg må tydeligvis tilbake en gang for å få ordnet det.

Her er vi ved Reinøysundet. Vi skal i land, for Eirik har nemlig samlet Reinøysundet før og har en annen plan for dette turmålet.

I 10 på skjæret i år har vi nemlig lagt inn posten «Sporløs-skjæret». Den kan tas hvor som helst, for eksempel sånn som her når Reinøya allerede er samlet. Da tar Eirik bilde av sitt ferdes sporløst-tips, og så har han fått samlet en post på denne turen også. Det kan bare registreres en gang, men vi oppfordrer jo til sporløs ferdsel hele tiden. Men hva er tipset?

Foto: Eirik Johnsen

Tipset er å ikke legge igjen spor etter bål når man har vært på tur. Noen lager jo enorme bål, som sprenger svaberg og så smelter de masse plast på det i tilegg, sånn at det blir styggest mulig. Neppe med vilje – sannsynligvis er det folk som bare synes det er artig med store bål og ikke tenker lenger. Kanskje prøver de til og med å være behjelpelige med å brenne opp søppel i naturen, og ikke tenker over hvor jævlig det faktisk blir seende ut etterpå. Hvem vet. Jeg får meg ikke helt til å tro at det gjøres med vilje, i hvert fall.

Men bålpanne med på tur, Eirik? Virkelig? Det er vel litt i overkant?

Det spørs nå litt hvor stor den er, kan man si… Han sa jo ikke noe om at det var samme bålpanne på alle bildene…

Foto: Eirik Johnsen

Det var det da heller ikke. Hadde det ikke vært for det hersens strået i bildet, så hadde det jo vært perfekt lureri, det der. Godt gjennomført var det uansett, og du skal vel være observant for å legge merke til at strået ikke stemmer med resten.

Da har vi dokumentert post 2 for dagen begge to, Reinøysundet og Sporløs.

Eirik var ikke riktig like giret som meg på å ta en tur til Alsvågvannet også, men han var heller ikke veldig vanskelig å overtale. Når utstyret uansett er i bilen, er det jo relativt fort gjort. Vi dro hit også. Her starter vi bortenfor Melen, som denne «tegneserievulkanen» heter på folkemunne – Sørvågmelen på kartet.

Det var blankstille og flott her i dag.

Sånn skikkelig blankstille. Vi tok turen omtrent direkte til posten, for vi hadde drevet så pass mye sightseeing på de to forrige turene at nå begynte det å bli litt sent også.

Post tre! Ikke verst.

Foto: Eirik Johnsen

Men i huleste! En ølboks på bunnen? Nei det var for jæklig. Jeg jumpet rett og slett uti og hentet den opp, så var problemet løst.

Litt usikker på om jeg øvde på rulle samtidig, eller hva det er jeg holder på med her… Men synes det ble litt kult bilde med den disen.

Typisk tidlighøst, dette.

Nuvel, jeg kom i mål med tre poster i dag, og Eirik som jeg tror hadde Alsvågvannet også fra før fikk i så fall samlet to. Det er slett ikke verst? Takk for turen, fin dag og mange små opplevelser underveis.