Ski og pulk med teltovernatting

Værmeldingen sa at det fort kunne bli siste dagen med greit skiføre i nærområdet – da var det vel ikke så mye annet å gjøre enn å ta skiene ned fra taket på boden, hekte ned pulken og komme seg av gårde på tur? De var nemlig ikke ned i fjor, og jeg mistenker faktisk at det var tre vintre siden sist de var i drift.

Jeg grublet litt på hvor hen jeg skulle dra, kjørte av gårde med plan om å la brøytede utkjørsler bestemme. Jeg endte opp på parkeringen innerst i Roksøyfjorden, her var det god parkering – og sannelig et skuterspor – om enn i litt feil retning. Det var litt oppløftende likevel, på et vis.

Jeg ville nemlig litt innover her. Det er nemlig furuer her, og furuer synes jeg er kule. Jeg hadde med hengekøye også (Ticket to the moon), selv om jeg skulle sove i telt.

Jeg har ikke helt funnet cluet med å feste denne beddingen, hempene gir lite mening for meg. Men jeg brukte nå noe bagasjestrikk og hektet og stramet så godt jeg maktet, og la i vei. Jeg veide lasta da jeg kom hjem igjen, til 38,7 kilo, så med all mat og drikke var det nok rundt 40. Dette er vekt uten pulken, jeg veide for å finne ut hva en evt. ryggsekk ville hatt av last hvis jeg skulle ha alt på ryggen.

Auda, hva er dette her for noe. Det har jeg da slett ikke bestilt. *Strammer igjen hetta – vinden i forkant av bygen er kald.)

Snø ja. Jaja, jeg går jo på ski så litt snø fra eller til er ikke så nøye. (Her kan vi allerede se at beddingen har sklidd til den ene siden. Det gjorde den hele tiden.)

Finvær igjen ja, hurra! Jeg hadde feller på skiene, men det var et styr oppover likevel. Ble det litt småantydning til bratt så skled jeg bakover. De var nok litt for smale, rett og slett, med pulk.

Dette er hvorfor jeg liker furuer. De er bare så kul fasong på!

Roksøydalen så ulidelig kjedelig ut. Flatt nedi dalen riktignok, men det var jo ingen furuer der, eller noe annet spennende. Jeg fulgte visst furugrensa, på en måte.

Å nei, hva er dette! En eling til, og den er sannelig kjempesvart – og jeg har ikke fått opp teltet! Hva om det kommer masse vind nå, det har jeg ikke øvd på.

Det var bare å hive opp teltet i en feil, det gikk helt fint. Elingen kom med litt snø, men lite vind. Jeg hadde kommet meg litt ned i le også. Her tester jeg for første gang å dra pulken inn i det ene forteltet. Jeg kunne ikke hatt større pulk, den passet akkurat ikke - men det gikk bra når jeg la noe på stanga så det ikke ble spiddet hull i duken. Så det spørs et Kaitum 2 gt, om pulken kunne blitt for lang. Da var det jo enda bedre jeg kom over dette Kaitum 3-teltet.

Utsikten fra den andre åpninga kunne jeg ikke klage på, foruten at jeg hadde satt en ski til plugg på den ene bardunsnora. Det var ikke så fotogent.

Selvutløser. Testet ut å spa grop i forteltet så man kan sitte med føttene ned, det var jo praktiske saker.  

Furu, med måne som ikke er full før på onsdag – men fint likevel.

Det var også en del døde furuer her, noen har spist alle skuddene. Spiser rein sånt? Det går rein i området nemlig. Sist fikk jeg ikke se noen, men jeg håpet jo igjen på at det skulle komme noen denne gang.

 

Det skal egentlig gå å rulle bort hele forteltet her, men jeg hadde ikke hatt det i bakhodet da jeg bardunerte, så jeg droppet det. Men tror det blir kult.

Lesestoff og podkast på plass. Det var bare tidlig kveld ennå, og jeg gadd ikke noe bålgreier. Det var kaldt.

Dessuten måtte jeg ha middag før noe annet, uansett. Varm bacalao på termos, med brød til. Super turmat. (Kaikantens i bøtter pleier å ha god andel fisk.)

Etter at jeg hadde lest og sett litt på Ipaden var det tid for å legge seg. Som vanlig kom problemstillingen – det er kaldt ute, skal jeg hæres ut på do, eller droppe det? Jeg vurderte seriøst å gjøre vannflaska om til tisseflaske, men det var ikke akkurat ideelt. Da måtte jeg jo helle ut vannet. Jeg tvang meg ut i kulden – og sjekk her da! Det var jo knallfint ute! Månen lyste så opp at den laget skikkelige skygger.

Skikkelig flott kveld, dette hadde vært trasig å gå glipp av.

Fortsatt vannflaske – delvis frossent vann dagen etter. Jeg hadde glemt å legge den i soveposen.

Hvis man tror at snø er lydløs når den kommer ned, så er det i hvert fall feil når det gjelder telt. Det høres godt at snø faller på teltduken. Så jeg fikk en lengre morgen enn tenkt, for jeg gadd ikke ut i snøvær. Det var imidlertid blitt mildere da jeg sto opp, rundt null var det blitt nå. Det skal øke på til noen plussgrader i løpet av dagen – men at sola skulle varme opp teltet, det ble jeg blå for.

Men fint var det nå også.

Geir Steinar postet til meg i går at jeg burde bruke strikkene for å feste beddingen. Det gikk akkurat, siden pulken slett ikke var full. Hadde den vært det skjønner jeg ikke hvordan det skulle gått til, men nå funka det i hvert fall. Den holdt seg på plass hele turen.  

Jeg hadde jo nå stort sett nedoverbakke (en liten oppoverbakke først) ned til bilen, derfor holdt jeg meg til ski i dag også, selv om trugene var med.

Det hadde vaset rein rundt i området i natt! På kryss og tvers av sporene mine, og her hadde den faktisk gått I sporet mitt! Hah! Hvor er den?

Her ligger den mistenkte oppå haugen. Dårlig telefonbilde, hovedkamera lå nedpakket. Rein har forresten merkelig farge på tisset, oransjerosarød, har jeg lært nå. (Går jeg i hvert fall ut fra at den pussig fargede snøen kom av. Aldri sett før.)

Cirka leirplass merket med rød prikk. Jeg var altså ikke så langt av gårde, men det var heller ikke poenget. I disse tider skal man jo helst ikke legge ut på langtur, en gang.

Både telt, pulk og ski fikk lufta seg, da er målet nådd. Tror jeg fikk brukt noen muskler også, i hvert fall oppover.