Endelig litt havsulepadling

Jeg våknet opp sist søndag, til perfekt havsulepadlevær. Det var umulig å la være, liksom. Ingen meldte seg med til padling i dag, men det får være grenser for hva jeg skal gå glipp av fordi andre ikke blir med. Som vi ser – peise flatt!

Så flatt at det er jo litt lidelse, spesielt med den tregeste kajakken. Det var bare å svinge innom det som var av skjær og sånt for å holde ut.

Første delmål, Børholmen. Hadseløya i bakgrunnen.

Dette er en 10 på skjæret-post, men det er ferdselsforbud på land her, for hele Ulvøyværet er reservat.

De siste årene har jeg knapt sett en fugl her på øya, men foreløpig var det faktisk en del måker. Her sammen med ei ørn også. De er ganske rolige ennå, virker ikke som de var i gang med hekkinga ennå.  

Her ute ligger målet. Foreløpig virker det uendelig langt i blankstilla, men jeg vet jo at de kommer meg i møte etter hvert. Når man har fått øye på den første, så er liksom alt greit.

En gjeng med skarv kom plutselig flygende, usikker på hva slags oppdrag de hadde for seg.

Svartbaken kom også susende. Men hvor ble havsulene av?

Teist traff jeg også. Men det drøyet før den første speider-havsula kom imot, jeg ble faktisk redd for at de ikke hadde kommet ennå i år. Så pass at jeg tok fram kikkerten, men ble beroliget med at det så ut for å være aktivitet der ute. Så jeg padlet videre.

Der! Jippi hurra!

De var i full sving med reirbygging der ute, ingen tvil om det.

Her er litt av kolonien.

Den er så utrolig stilig at jeg blir aldri lei. Det kan hende det er noen fugler som kommer opp mot den, men jeg kommer ikke på noen. Det er i hvert fall ingen som kommer høyere opp på lista mi.

Noen skarv fløy det også forbi innimellom. De er jo ganske sky og hekker på en holme lenger bort, så de ville vel følge med på hva som foregår i området. Men jeg padlet ikke dit for jeg vet jo at de er der. Havsula er ikke så påvirket av at det er mennesker i nærheten som skarven er – heldigvis.

Dette er helt typisk sånn som den kommer aller først når man nærmer seg. Hva er det som foregår, liksom.

Men etter kort tid begynner de mer sånn her, og sirkle nysgjerrige rundt, mens de fortsetter å fly att og fram med reirmateriale.

Det var bygeaktivitet overalt rundt meg, men når det «blåste opp» var det fra 0 eller 1 m/s til maks 3. Så det var flatt hav hele veien og hele tiden mens jeg lå her ute. Litt lenger inn lå denne båten, som kan skimtes til høyre. Det er for øvrig Bø vi ser.

Vi får ta med ett bilde til av dem, tenker jeg.

Etter hvert var det på tide å padle innover igjen, man kan ikke ligge her ute hele dagen. På vei innover kom jeg forbi disse her, de markerer kanskje noe fiskeredskap? Det var en del av dem i området, i hvert fall. Jeg håper i hvert fall ikke det er sjøkabelen til den nye havfarmen, for dette er jo i reservatet.

Det var ganske stor fjære da jeg kom inn til Kjeøya, så der var det artig å kikke ned i vannet. Det er fortsatt ganske klart etter vinteren, nemlig.

Mye tang og tare, blant annet.

Er dette koraller? Fint er det i hvert fall.

Noe med grønn dekorasjon.

Her er jeg litt usikker på om det er tare som er i ferd med å gå i oppløsning eller sukkertare det øverste, men kult var det i hvert fall.

I Lofoten gikk det fremdeles elinger. Heldig var jeg, som slapp det.

Siden jeg var ute og padlet hadde jeg ikke noe bord å banke i, så det neste som skjedde var at jeg ble truffet av en eling, så klar. Hagl, det er jo alltid stilig. Men den gikk fort over.

Jeg hadde ikke lyst til å gi meg med dette, så jeg fulgte land bortover da jeg kom inn. Her var det mye kul stein og ting som dukket opp på fjæra.

Blant annet dette kule månelandskapet, runde formasjoner stikk i motstrid til de skarpe formasjonene på forrige bilde.

What's up?

Jo, sånne runde formasjoner er jo typisk jettegrytelandskap, så jeg var helt sikker på at jeg ville finne noen hvis jeg tok turen på land. Det var ikke så lett å gå i land når den sleipe grønsken er akkurat over havflata, men det gikk sånn akkurat greit. Her fant jeg ei lita jettegryte, med kule saker og ting oppi. Man ser tydelig avgrensninga på hva som befinner seg der det alltid er vann, og det som kommer jevnlig over når det er fjære sjøl. Tøft!

Jeg fant også trøffeltang (grisetangdokke), den var litt rar akkurat nå. Lysebrun i tuppene liksom, og litt ekstra myk. Noen som har peiling på hvorfor det? Driver de og formerer seg nå, eller noe sånt?

Det var ikke egentlig fristende å gå på land igjen nå, men jeg hadde faktisk padlet et par mil nå, med den tregeste kajakken. Nokså seint var det blitt også, siden jeg startet seint ut for å kunne få noen med. Ikke at det hjalp, men. Verst for de som gikk glipp av dette, helt klart. Jeg var storfornøyd med dagen uansett.

Inne ved Taen var det også veldig klart i vannet, så jeg fikk sett mer enn vanlig. Sparte litt strøm for å kunne dokumentere mai-rulla, men det gikk heller dårlig.

Fra jeg slo på kamera til jeg hadde kommet meg ut på dypt nok vann og sånn, holdt batteriet akkurat til dette bildet – første oppsett… Så det var akkurat bittelitt for lite strøm igjen til å filme noen som helst ruller. :( Men mairulle er gjennomført, på begge sider.

Neste gang håper jeg flere benytter anledninga. Dette var virkelig en kanontur.