Etiketter

Jobbpadling, Hjellsandøya og Våje

1. mai kombinerte jeg jobb og padling. Jeg skulle møte ei dame på ei hytte, og der var det fortsatt en god del snø den vanlige veien. Så jeg ble anbefalt å heller komme sjøveien. Jeg satte derfor ut her på Smines, i et fantastisk, og omsider litt vårlig (men ikke veldig varmt) vær.

At jeg padlet dit var praktisk på flere vis. Da var jeg også kledd for å kunne gå ut i sjøen og ta bilder, noe som ble foreviget fra land uten at jeg fikk det med meg. Artig.

Her tar jeg bilder med Goprokameraet inni domen, sånn at jeg får bilde både over og under vann.

Saken havnet på førstesiden, bildene ble slett ikke så verst. Det er ikke så lett å ta bilder med domen for man ser jo ikke før man kommer hjem hvordan de ble – dermed er det nokså umulig å justere seg inn. Jeg bare tar masse bilder, og håper at noen blir bra… Dette ene ble jo litt artig, men resten var bare å kaste.

Jeg hadde lyst til å padle rundt Skogsøya, men var litt i tvil. Jeg satte i første omgang kursen mot Skogsøya, så fikk jeg bare se hvor jeg endte opp hen.

Her er jeg i land ved Tunstad. Tinden midt i bildet, fjellene til venstre må bli Dyrøya.

Der jeg var i land står det både nymotens hjeller og gammel type fiskehesje. Det hang fisk til tørk på begge deler.

Jeg fant ei hel blåse i dag uten å ta den med meg, årsaken er alt det grønne på bildet. Den var ikke bare bare å få med seg. Så hvis noen trenger ei blåse så ligger det ei her.

Jeg stakk også innom stedet vi var i land på høstturen, for «nødhavn». Man kan trygt si at støa var lettere å finne i dag - fri for stein var den og alt. Helt sånn var det ikke sist, nei. Det var nok mer flo da, helt klart.

Neste stopp var Hjellsandøya. Jeg hadde med telt og greier, fullastet kajakk, men ingen klar plan. Så jeg tok pause her på øya for å tenke meg om. Her var det forskjellige skapninger som hadde vært før meg på dagen, etter sporene på stranda å dømme.

Har det holdt til en oter her kanskje? Eller muligens mink, eller noe?

På så lav fjære er det også to strender her, like ved siden av hverandre. På mer vanlig vannstand er det kun den til høyre som ligger over vannet.

Jeg bestemte meg i første omgang for å padle videre rundt Hjellsandøya. Det var det ganske lenge siden jeg gjorde sist, og det var fine forhold.

Jeg fant meg noen fine steder å padle imellom også.


Jeg så ganske så mange ørn i dag, de var nesten overalt føltes det som. Men i noen omgivelser blir selv en mektig fugl liten, som her.

Men hva er dette? Blå himmel i Bø? Hmmm... Ikke så fristende å overnatte her med skyer foran solnedgangen, hvis den kom til å være framme der…

Jeg fikk bekreftet per telefon at det stemte med ganske blå himmel i Bø,  men skyene flyttet på seg her også, så jeg padlet videre til Våje i sol. Det kunne se ut for at det ville klarne opp.

Hytta til venstre. I fjor ville dette gitt registrering av 10 på skjæret-posten, men i år har vi krav om å være minst to på tur, på denne og et par utsatte turer til. Så niks, hun der skjær-sjefen er streng, gitt. Nå hadde jeg flere dager å gå på med tanke på å sitte værfast, mat og telt og full pakke. Men likevel, er kravet at man skal være to så er det det. Lurt nok.

Ved hytta var det flott, men det klarnet ikke opp slik jeg hadde håpet. Det begynte å friste lite med overnatting og tur videre rundt øya. Innersiden er ikke så interessant.

Her er jeg nesten blitt bestemt på retur samme veien jeg kom, samme dag.

Her er jeg usikker igjen.

Det så nemlig sånn her ut rett vestover…

Jo, jeg padlet tilbake. Flatt hav – en utfordring å ikke sovne, som vi ser.

Jeg klarte å la være, ved å følge land sånn høvelig, men det var lite tungsjø også – og lite ting å padle imellom.

Dette var vel stort sett det eneste skjæret det brøt litt rundt. Men det er jo fint da, på slike rolige dager. Bare litt småkjedelig.

Stadig finere lys vestover.

Men jeg endte opp med å velge bort telting på Hjellsandøya også. Når jeg først var kommet så langt i retur, kunne jeg like gjerne padle tilbake til bilen.

De siste kilometerne fikk jeg sur vind imot. Her en liten spisepause i le bak et skjær, før siste retur over sundet til Smines. Heldigvis kom det en båt underveis, så jeg fikk noe å være opptatt med. Vind imot på flatt hav er enda kjedeligere enn bare flatt hav.

Men totalt sett - en kjempetur! Helt klart! Etterjobbpadling er slett ikke dumt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentar - ja takk! :)