Klubbtur til Gaukværøy

Når det melder knallvær på onsdagspadling, og man plutselig også oppdager at torsdagen er rød på kalenderen, er det bare å legge om til overnattingstur tvert. Så med litt kort varsel ble det slengt ut melding, og plan A var Gaukværøy.

Yr kødda litt med varslet sånn at det skulle være mest vind akkurat når vi skulle over, men tekstvarsel og Windy var ok. Datavarslet til Yr har vært ganske bedritent den siste tiden, men noen brukt jo appen deres og fikk opp enda verre varsel. (Hva er egentlig det for greie, at den samme Yr melder forskjellig om man bruker pc- eller telefon-versjon??? Grrr.)

Anyhow, her er vi innafor Svinøya, som var plan B. Vi skulle over til Gaukværøy, men om Yr mot all formodning skulle stemme og alle var helt shaky i kajakkene etter en laaang vinter, så kunne vi overnatte her og krysse først på Himmelsprettdagen.

Etter noen runder med testing fant alle ut at hoftene var på plass i kajakkene, så vi tok sats og krysset over. Det var helt fine forhold, og som vi ser god stemning.

Lyset var det ikke noe å klage på heller. Det lå an til ei fin helg, dette.

Sørover mot Lofoten gikk det elinger. Vi gikk i hvert fall foreløpig klar.

Her er vi kommet velberget over, kryssingen gikk fint og nå var det bare innspurten rundt til stranda som gjensto.

Ofoten-medlemmet var korrekt antrukket i klubbcaps, naturligvis.

Ganske fint, selv om det var overskyet?

Dette var første overnattingsturen hit etter at oppdrettsanlegget kom. Det må kunne sies å være støyfritt, når det er så stille som her og jeg ikke hørte det. Det ligger så pass mye lenger bort langs øya, og så tror jeg det må ha landstrøm eller noe. Det duret i hvert fall ikke i vei sånn som noen anlegg gjør. Her er noe av usikten fra teltet mitt, jeg la meg helt oppe på haugen. Jeg synes det er beste plassen, med mindre det er mye vind.

Eneste ulempen er at det er litt avstand til kajakken her nede ved stranden.

Hæ? Noen telter PÅ sanden? What?

Jo, dønn seriøst. Belgieren i gjengen valgte en teltplass litt utenom det vanlige. På selve stranden.

Ofotingen var nok glad for romslig fortelt, for det begynte å regne. Her er jeg ute på fotorunde når det er litt mindre regn en periode.

Her, teltplassen min sett på litt avstand. Et tips hvis du vil prøve det samme, husk å se deg bakover når du setter opp bardunene før du flytter deg – jeg var 30 cm fra å tråkke utenfor kanten baklengs, da jeg plutselig følte at det var ett eller annet feil den veien. Heslig skummelt. Gikk bra da.

Regnet tok seg opp igjen. Klokken viste seg å være kveld også, så turleder ga beskjed (via SMS fra teltet – så mye regnet det) om at vi heller skulle få med oss morgenen. God natt.

Ny dag - Kristi himmelfartsdag

Da vi våknet, var været blitt upåklagelig. Helt som bestilt. Svaret på om store båter virkelig går ei lei innenfor øya ser vi her. Antar det var på vei til Kobbvågen for å hente stein, det kunne se sånn ut.

Utsikten blir liksom ikke dårligere med blå himmel.

Digger denne teltplassen – og teltet. Hilleberg Rogen. På en sånn plass bør man ha to innganger, så man får nyte to utsikter.

Det var litt lavere enn jeg husket, men for meg går det greit å sitte i exped-stolen. (Liggeunderlag med stoltrekk.)

Er det finvær, så er det finvær. Sånne hadde jeg virkelig ikke tenkt på å ta med meg, må jeg innrømme.

Humøret var også strålende, selv om hun nødvendigvis måtte ha fått sand på alle eiendelene sine nå, vil jeg anta.
Jeg måtte sende bilde til Alf, han er jo så glad i strender og sand. (For de som ikke kjenner han - ironivarsel.) Han lurte naturligvis på hvem det var, og jeg svarte med beskjed om hvilken kajakk hun skulle kjøpe hos han, så visste han jo det med en gang.
«Si at hun skal få kjøpe den dersom hun lover å aldri sette opp teltet på sand igjen.»
– Hun flytta teltet, og har nå ny kajakk, kort oppsummert. (Allerede blogget i tidligere innlegg fra en senere tur... Jeg er ikke helt kronologisk her dessverre.)

Det ble naturligvis en del fugleobservasjoner på denne turen også. Her representert ved ei ørn.

Et litt annerledes fuglebilde, en gjeng skarv som kom flygende.

Eh – hvor skal dere hen? De fløy rett forbi meg der jeg sto oppå haugen, merkelig retning. Etter en stund kom de tilbake samme vei. Merkelige greier. Nuvel – de er kule.

Like kule er ikke disse teltpluggene fra Exped, som toppen faller av når man skal ha dem opp av jorda på. Så står man der med en liten dings i ei snor i hånden, og selve pluggen fortsatt i jorda… Fikk den opp, men det kostet en del banning.

Etter hvert kom vi oss i kajakkene, vi var jo tross alt på padletur. Da må man jo gjerne padle litt også. Planen var å snirkle litt rundt imellom ting, og så ta turen innom Litløy.

Knapt et vindpust, men litt drag i sjøen.

Etter hvert kom det litt skyer og dekorerte himmelen også.

Det var bare å knipse i vei.

Uansett hvor man pekte var det fint, liksom.

Vi gikk en tur i land i Vågen. Sein vår i år her ute også, som vi ser. Nå noen uker etterpå er det nok blitt veldig mye grønnere.

Det er mye tufter fra gamle tider, det har jo bodd folk på øya i veldig gamle dager.

Sjokoladepause korona style.

Litløy i sikte! Fortsatt helt rolige forhold, det skulle det fortsette med. Egentlig skulle vi rundt, men noen hadde fått for seg at det var for voldsomt rundt der. Jeg kunne ikke garantere at det ikke var det akkurat der vi måtte gjennom, så selv om det var høy sjans gadd jeg ikke risikere omvei når ikke alle hadde kjempelyst til det.

Vi tok derfor korteste vei til Litløyvågen der vi gikk i land for lunsj. Her er det enda mer gamle tufter.

Noen har kjøpt seg fancy ovn som måtte demonstreres – fungerte kjempefint den.

En gammel greie.

Det var et par fugler som holdt på med noen merkelige greier, sikkert noe kurtisering. Det var antagelig steinskvett.

En dings jeg ikke aner hva har vært, litt tøff rustgreie.

Etter lunsj var planen å snirkle bortetter land, før kryssing over til Svinøya igjen, samle posten der og så til bilene.

På akkurat den vannstanden vi var her, kom det tydelig fram ei jettegryte, som det var perfekte forhold for å padle inn i. Her er jeg inne, og ser ut av jettegryta.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Motsatt vei.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Nærmere bilde, her kommer jettegryta ganske tydelig fram. Superkul!

Sjømerker er også ganske kule, når de har rustet.

Vi krysset over til Gaukværøy, og fortsatte langs land på innsiden av oppdrettsanlegget. Det var fine forhold for å kikke her, vanligvis padler jeg forbi så sent at det meste er i skyggen og da er det lite interessant å bruke tid her. Men nå var det sol bortover her. Da er det bare å benytte anledningen.

Tareskogen er fremdeles flott her, rundt begge øyene egentlig. Stortare og butare, mest, tror jeg.

Og en del stein så klart!

Etterpå satte vi kursen mot Svinøya. Ved posten var jeg ganske sikker på at det ikke ville gå an å padle over på så pass stor fjære, så vi padlet litt videre innover for å se om det gikk an å komme imellom der. Det var det ikke i nærheten av, for å si det sånn. Tvert imot dukket det opp traktorer (flertall, ja!) som tydeligvis hadde kjørt over fra land og til øya... Landfast med andre ord.

Her står det ennå litt igjen fra tidligere tider.

Som sagt, ikke bare å padle over her…

Men vi fikk i hvert fall posten i boks! Svinøya er herved notert på oss.

Flott tur, angrer ikke på at det ble overnattingstur istedenfor ettermiddagstur – tross litt regn om kvelden. Den gikk definitivt i pluss, totalt sett. Takk for turen, folkens.

Stein-Evert laget forresten en greie av turen han også: