Teknikktrening ved Reinsnesøya

En onsdag her for en stund siden var det nordlig vind, meldt i god tid på forhånd. Vi benyttet anledningen til å padle på Reinsnes, i hjemmeområdet til Leif Hermann. Han bekreftet at forholdene passet fint for å øve litt diverse i bølger, med muligheter for le så det kunne tilpasses de som måtte komme.

Vi ble tre stykker i dag, for Alexia kom også. Det er for såvidt mange nok, bare jeg ikke får noe syt senere fra folk som ikke øver, om at «vi må øve». Vi øver stadig vekk, men vi kan ikke gjøre det for deg. Du må nesten komme og øve sjøl, men vi kan gjøre det sammen med deg… Hvis du kommer. Vennligst notér.

Det sto rett inn mot stranden der vi satte ut, så det ble raskt lovende. Med blå himmel og litt vind så måtte jo dette bli bra uansett hva vi skulle finne på. Vi var ikke ute etter veldig store bølger i dag, da hadde vi nok satt ut lenger mot Stamnes. Det er en ting hva folk er komfortable med å padle motvinds i, men noe annet når de må svinge og kante… Den blir ofte raskt borte den kantinga når man får bølger fra siden, gitt.

Alexia og Leif var sporty, og heiv seg til med kameratredning. Lurt å begynne her inne, få det til å sitte skikkelig til man kommer lenger ut.

Selv dreiv jeg mest med sculling, kanting og rulling. Det funka, begynner å sitte nå, lenge siden jeg har måttet ut av kajakken fordi det gikk skeis. Bra tegn.

Vi småsurfet også litt, før vi tok turen lenger ut. Bølgene var egentlig ganske jevne, jeg hadde regnet med at de ville øke på i større grad. Men det er kjekt å vite til en annen gang, og for øving er det i grunnen like greit at det ikke endrer seg veldig raskt.

Både Leif og Alexia har gått teknikkurs, så det var greit å friske opp bruk av taueline også, de hadde vel lite bølger på kurset og. Her får damene en gratis tur, mens Leif sleper oss av gårde. Alltid gøy med slep. (Når man ikke må.)

Så prøvde jeg slep sjøl. I krappe motbølger er det ganske tungt når man har to bak som ikke hjelper til. Rett og slett. Det går, men det blir ikke så voldsomt tempo akkurat.

Jeg har forresten tatt i bruk den nye firedelte åra mi. Noen tråkket på den forrige så årebladet knakk. Nå har jeg kjøpt en lettutgave så jeg er spent på hvor lenge den holder. Jeg driver ikke med brottpadling men på mystisk vis dævler jeg stadig borti stein likevel...

Kult bilde av åre, forresten?

God stemning i dag, det er jo stas å ha litt vind uten å fryse fordervet.

Med litt bølger blir det også artige bilder som dette.

Kul stein! Til høyre for den kule steinen er det en strand, der planla vi snack-pause. For plenen var å kanskje padle over til Reinsnesøya og samle 10 på skjæret-posten. Men der regnet vi med større bølger. (Her er vi i le for både bølger og vind altså.)

Straks på land på pausestranda etter å ha padlet over hele bukta og øvd på diverse underveis. Det er fremdeles god stemning.

Etter litt snack og drikke bestemte vi oss for å runde odden og padle litt lenger ut og se det an. Jeg fant ut at vinden bestemt hadde begynt å løye, i tråd med meldinga. Kameratredning ble testet i mindre vind men noe mer bølger og byttede roller, og det ble tommel opp. Her er vi derfor over ved Reinsnesøya, det var null problem.

Fortsatt god stemning!

Alexia valgte ei rute litt lenger ut. Ikke riktig så gode surfebølger der, men lenger fra land. Ved land fikk jeg et par småsurfer.

Reinsnesøya dokumentert! Postkravet er Gavltinden i bakgrunnen, det er den her. Selfien dog ikke av de aller beste, må man vel innrømme.

Vi tok oss en tur på land der også. Siden det hekker mye måser (måker) der så holdt vi oss i ro. Alexia hadde imidlertid ikke sett måsegg før, så vi skulle se om vi fant ett reir hun kunne få se i full fart.

Vi trengte vel å gå fire–fem meter fra der vi sto… Der lå dette. Vi trodde vel ikke de hekket så nær havet, men det var åpenbart feil. 

Foto: Leif Hermann Jensen

Vi kom oss raskt på havet igjen så måsen kunne komme seg tilbake på reiret igjen, og øvde mer på rulling og berging bortover. Nå var det stilnet helt av.

Da vi kom på land var Leifs kone Berit kommet hjem, og hun inviterte på vafler! Altså, var det god stemning på turen så gikk den til himmels nå. Dette var perfekt. Det kom forslag på at vi kan la det gå på rundgang mellom klubbmedlemmene hvem vi padler hos, og som inviterer på vafler etter padlinga. Det er ikke noe dumt forslag altså, det må jeg si. Mulig det blir styresak etter hvert…

Takk for turen! (Og vaflene! Takk for vaflene!) Noen flotte timer på havet, det der. (Så må jeg bare beklage at det ble så pass sent, men turklokka mi var altså glemt av å stille til sommertid har jeg i ettertid oppdaget.)