To fjorder og tre poster - Lonkanfjord, Ingelsfjord og Vedøya

Søndagstur! Jeg kjørte til Kaljord, og satte ut med plan om å samle tre 10 på skjæret-poster i en sleng, hvis formen tilsa det etter hvert. 

Da jeg skulle kjøre hjemmefra var det blå himmel mot yttersida, og det så ut for å regne akkurat der jeg hadde tenkt å padle… Jeg valgte å gi blaffen i det og ikke kjøre etter været – og det var i grunnen greit når det var blitt sånn her til jeg kom fram. 

Så forresten en elg på kjøreturen, den sto i en hage. Tenkte det var nå en veldig stor hagefigur, men da hagefiguren begynte å gå skjønte jeg at den ikke bare var full size, men også sprell levende. En ganske fin okse, men bildet ble gjennom bilvinduet og ganske dårlig så det sparer jeg dere for. 

Jeg startet med Lonkanfjord, for det ante meg at hvis jeg la det opp sånn at denne kom til slutt så ville jeg droppe den. Planen min var denne først, så Ingelsfjord, og Vedøya til slutt ettersom den da bare blir en ørliten omvei. Lonkanfjorden er ganske fin da, det må jo sies. 

Posten er ikke helt innerst, men et godt stykke inn. Tror vi må ta en klubbtur i dette området om ikke alt for lenge. Det var en for noen år siden, men da var jeg ikke med. Så nettopp i en rapport at turleder trodde flere var blitt skremt fra turen på grunn av været, mistenker at jeg kan ha vært blant de mistenkte… Who knows.

Nå er det bare å innse det, sensommeren har inntrådt. Noen kaller det høst og det er jo straks september men… Så sent som det ble vår, så får sommeren vare litt lenger på en måte. 

Jeg hadde ute fiskesnøre og jeg fikk faktisk en småsei i Lonkanfjorden, men den var så liten at jeg slapp den ut igjen. Her er jeg ute av fjorden, og skal til å dreie videre bortover mot Vedøya og Ingelsfjorden. 

Skitt, jeg begynte faktisk allerede å bli sulten. Ikke hadde jeg med noe særlig snack heller, bare en Real Turmat. De er jeg jo egentlig ikke så begeistret for, men hadde glemt å ta ut brød. Jaja. Selv om holmen her var fin, var det for tidlig å stoppe. Jeg måtte holde ut en stund til. 

Det ble litt småskvalp bortover, som for å minne meg på at jeg har padlet Han Tykje (nordkappen) alt for lite i det siste. Like trygg og stabil, men mer livlig likevel, på en måte. 

Jeg gikk i land ved Hamneset for å spise, anslo at nå var jeg sikkert begynt å komme halvveis. Du ser faktisk helt riktig, det ligger et oppdrettsanlegg midt i utsikten. Det har seg nemlig sånn at dette ikke bråker! Omsider har disse oppdrettsfolkene tatt til vett, og sørget for stillegående anlegg. Så her går det fint an å sitte i fred og spise maten sin selv om det er et anlegg like ved. Hurra! (Litt ironi der, sånn burde det jo ha vært for lenge siden.)

Dette er et åsted, sannsynligvis. Det lå veldig masse fjær her, så noen har nok hatt seg et herlig måltid. Her sto det ellers både ødelagte multer, og perfekt modne teiebær. Årets første av sistnevnte, for min del. Da bør jeg vel begynne å sjekke de faste plassene. 

Det måtte jo bli denne til lunsj, når det var stort sett bare den jeg hadde med. Torsk i noe karrigreier, var ikke så verst faktisk. Spiste faktisk det meste. Klar for å padle videre, til Ingelsfjorden. 

Denne steinplatten ser litt kul ut, kanskje jeg skal telte der en gang. Men denne helgen var ikke teltet med, siden jeg ikke kom meg på tur før søndag. Litt bortenfor her så jeg noen fugler jeg ikke har sett før – de så veldig rovfuglaktige ut. Heldigvis hadde jeg tatt med meg kikkerten, for akkurat slike tilfeller. Til og med hadde jeg lagt den lett tilgjengelig, så jeg fikk faktisk sett ganske bra selv om jeg ikke fikk bilde. Antagelig var det tårnfalk, tre stykker. Stilig, selv om de skal være ganske vanlige her så kan jeg ikke huske at jeg har sett dem før. Sikkert siden de er så små, usikker på om jeg ville lagt merke til den om det hadde vært bare én.

Plutselig dro det seg til med litt vind, skjønte jo greit hvorfor når jeg så denne veien. Det kom en eling, med vind i front. Det var jo helt perfekt – medvind inn fjorden! 

Ja, så det gikk ganske radig innover fjorden. Her er jeg ved Ingelsfjordneset, der 10 på skjæret-posten er. Det må være den absolutt minst fotogene posten vi har! Ha ha! 

Dagens kuriositet, se hvor disse skjellene har funnet det smart å bosette seg! Naturen er fantastisk merkelig. 

Dette bildet er for øvrig også tatt ved 10 på skjæret-posten, sett innover fjorden. Bildet lenger opp er fra der man kan padle ved stor flo. Litt finere utsikt denne veien vil jeg si. 

Flott natur i dette området, jeg likte blant annet denne enslige furua på en holme. Hadde det vært to kunne det blitt en bra hengekøyeplass om noen år, men det var dessverre bare ei. 

Jeg skulle jo gjerne svinge innom Vedøya, og når jeg så på klokka at det ikke var alt for lenge til hurtigruta ville passere så var jo saken klar. Og den kom som bestilt, jeg hadde akkurat kommet til 90-graders(og vel så det)-svingen da jeg fikk øye på den. Det var Polarlys som kom i dag. 

Her er svingen ferdig, og hurtigruta på vei nedover Raftsundet snart.

Dokumentasjonen for Vedøya

Jeg fant plutselig på at jeg like gjerne kunne stikke innom Sandøya også, det var lenge siden nå. Så jeg satte kursen dit istedenfor å se på denne her ta 90-graderen motsatt vei. Litt teit, for den ville kanskje gitt kulere bølger å surfe på enn hurtigruta, for alt jeg vet. 

Sandøya – det er sandstrender der, så klart. Men jeg ville gjerne sjekke om det er en kul teltplass også. 

Det var det, litt langt gress nærmest stranda på den første muligheten, men helt greit for en drøss med telt. 

Jeg gikk i land også på den neste, der så det i grunnen ut for å være enda bedre. Stilig. Utikten kan man ikke akkurat klage på heller.

Tilbake til Kaljord derfra tok jeg i grunnen korteste vei. 

Jeg måtte snu meg litt innimellom, for det var kult lys og himmel alle veier nå egentlig. 

Snart ved bilen. Det er fint å padle med andre og fint å øve, og fint å padle med andre og øve, og alt det der – men når det har blitt mye av alle de tingene en periode, er det virkelig en befrielse å padle en hel dag, helt alene, etter egne innskytelser. Det ble i grunnen en perfekt dag.